«Våren som snudde opp-ned på barnehagehverdagen»

Det har vært en spesiell tid i barnehagen denne våren. En tid vi aldri kommer til å glemme. Den har snudd opp ned på barnehagehverdagen.

20. april planla vi gjenåpning med mye spenning i magen. Førskoleklubben vår skulle være ute hele dagen, hele uka. Ville dette gå? Backup-planen ble lagt og vi startet eventyret med snø til over knærne. Grillhytte for varme og gapahuk som ly for snevær ble godt å ha tilgjengelig.

Vi har hatt en helt unik tid sammen denne våren. Ungene har hatt utfordringer i fleng. Kupert terreng, ingen gjerder, trær, hammer og spiker, bål, mange årstider og fine opplevelser. Mest av alt har vi vært sammen. Det vi har lært i vår, skal vi ta med oss på veien videre. 

Leie skolestartere

Min erfaring med skolestarterne er at mot siste våren i barnehagen er de lei.

De har vært med på barnehagens rutiner siden de var rundt et år gamle. De forventer spenning og noe mer. De er store og selvstendige, og det er de som må vente lengst på hjelp og trøst, nettopp fordi de er store og selvstendige.

Ofte finner vi førskolebarna i en «rampestrek», for eksempel på tur over gjerdet.

Hva gjør vi? Vi snakker med dem og forklarer hvorfor de ikke får lov. Førskolebarna skjønner dette, så store og selvstendige som de har blitt. Men så er det kjedelig å vente så lenge på at den voksne skal rette blikket i deres retning.

Denne våren har vi sett lite til dette. I skogen, der vi har holdt til, har vi ikke gjerder. 

Lavt konfliktnivå

Vi lager avtaler og barna leker der de har lyst.

Konfliktnivået, både av intriger og knuffing, har vært på et minimalt nivå. Nøkkelen til dette har vært at vi ansatte har hatt tid. Vi har hatt tid til å være helt og fullt tilstede. Det å være ute på tur hele tiden gir en helt annen tilstedeværelse av voksne. Ingen telefoner, møter, papirarbeid eller praktiske gjøremål forstyrrer tiden sammen med barna.

Det å samle førskolebarna til en kohort har vært godt både for ansatte og barn. De har fått den bekreftelsen de har behov foruten å måtte vente så altfor lenge. Vi har fått gode samtaler i hengekøya, øvd oss på tall og bokstaver i grillhytta og lest en god bok rundt bålet.

En annen viktig faktor har vært reduserte åpningstider og alle ansatte på plass hele åpningstiden. Vi så at de stille barna kom mer frem, og de mer høylytte hadde ikke behov for å rope høyere, de ble hørt og sett fordi vi hadde tid.

Stressnivået økte igjen

Det interessante i denne perioden var når FHI åpnet opp for større kohorter og vi tok imot en samarbeidskohort i skogen vår.  Nå var vi like mange som en normal avdeling.

Med normale åpningstider og ansatte spredt utover hele dagen på ulike vakter. Det som skjedde var at konfliktnivået mellom barna tok seg opp. Vi brukte mye mer tid på rydde opp i konflikter og slukke branner mellom de samme ungene som nesten ikke hadde vært uenige tidligere. Og naturlig nok tok det seg opp med «vent litt» fra den voksne. Stressnivået hos ungene økte. 

Det vi har erfart er at små grupper fungerer og at nok bemanning er avgjørende for god kvalitet i tilbudet vi gir.  Vi har også lært at det er mulig å gjøre det umulige, bryte med tradisjoner og rutiner som «alltid» har vært der.  

Vi laget en ny hverdag, en bedre hverdag. Dessverre har vi ikke alle rammefaktorer som skal til for å gå inn i fremtiden på denne måten. I mellomtiden får vi får krysse fingrene og håpe at politikere ser verdien av små grupper og nok bemanning. Da kan vi gi det samme vi har gitt skolestarterne denne våren til dem som kommer etter.  Det vi har lært, tar vi med oss, og vi gjør det beste for å få til en versjon av dette i året som kommer. 

 Det å ha god tid til å bli kjent og fungere sosialt sammen er noe av det viktigste vi gir skolestarterne i ryggsekken sin før vi lar fuglene fly fra barnehageredet. 

18. juni takket vi av årets skolestartere med en koselig sommerfest. Brua inn til skogen var pyntet med rød løper for dagens viktigste gjester, nemlig skolestarterne. Etter en fin, annerledes og værmessig krevende vår, skinte sola på ungene da de fikk høre avslutningstalen.