«Jeg er sjefen over alle sjefer, og alle skal høre på meg...»

Det er enkelt å sette seg på hesteryggen, ri gjennom barnehagen og føle seg best….

Men hvem av de ansatte vil se opp til deg da? Barna vil sikkert synes jeg er kul, da, jeg er sjefen over alle sjefer, og alle skal høre på meg. Tenk det da, jeg har fire års barnehagelærerutdannelse, og har jobbet i barnehage i 14 år, da er jeg jo konge, da.

Eller dronning.

Barns medvirkning trenger jeg ikke, for jeg vet hva barna trenger, og mine planer må følges slik jeg har skrevet dem, og de som ikke vil være med på dette opplegget, de må. Det er så enkelt med gode planer, for da vet assistentene hva de skal gjøre. Og vet de ikke hvordan, ja da må de google det.

Store, fine, didaktiske planer skal de få til hvert opplegg, med fine «fagspråk»- ord, og disse kan de også sjekke ut på Google.com, mens jeg som pedagogisk leder stikker innom barnehagen av og til, fordi mesteparten av tiden går med på kontoret, og i møter.

Nei, nei, nei…

Erfaringer fra assistentrollen

Vi spoler 14 år tilbake i tid.

Jeg var hjelpepleier og jobbet på sykehjem. En dag fikk jeg spørsmål om jeg ville starte i kommunens barnehage. Jeg var ikke veldig entusiastisk, men fant ut at jeg ville prøve.

Etter hvert ble det mange år i barnehage, og jeg fikk lyst på mer kompetanse innen feltet. Jeg søkte på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdannelse og kom inn. Etter mange år som assistent i barnehage har jeg lang erfaring med å være «kun en assistent». Denne erfaringen er viktig når jeg skal fungere som pedagogisk leder.

Jeg har blitt sett ned på.

Jeg har fått planer tredd ned over hodet.

Jeg har tatt søplet, skiftet bleier, lekt med barna.

Disse erfaringene gjør at jeg vil at mine medarbeidere skal føle seg sett og hørt. Jeg vil bruke deres erfaringer, og støtte dem til å føle mestring. Jeg vil veilede og gi dem kompetanse.

Hvordan blir vi dynamitt sammen?

Hvordan kan vi jobbe sammen for å bli en bedre barnehage? Er det slik at pedagogene ikke skal dele sin kunnskap med assistentene?

Skal assistentene stå på kjøkkenet, bytte bleier og gå med søpla, mens barnehagelæreren sitter på kontoret og planlegger det pedagogiske arbeidet?

Selvsagt er det ikke slik det skal være.

Vi må spille på lag, gjøre hverandre gode. Vi er et team som vil det beste for barnet. Vi skal ikke bare skape gode relasjoner til barna, men vi skal også skape gode relasjoner i personalgruppen.

Gjennom gode relasjoner kan vi gi hverandre kritiske tilbakemeldinger, og det er disse vi vokser på. Ros er også viktig, men da må den ansatte føle at det er ros som er oppriktig, og som gir mening. En leder som bare er på kontoret eller på møter vil ikke kunne se sine medarbeidere i aksjon, og da er det vanskelig å skape en god relasjon.

En pedagogisk leder har fire timer til planlegging i uka. Det er ikke mange timer, de må brukes vel, og resten av tiden må leder være på avdeling med barna og de andre ansatte. Slik er det.

Bemanningsnormen

Fra 1. august i år ble bemanningsnormen innført, og pedagognormen skjerpet.

Dette er bra, fordi min erfaring er at barnehagelærerutdannelsen har gjort meg til et menneske med bedre kunnskap om barnet og barnehagevirksomheten.

UDIR sier at: «De nye normene er viktige kvalitetsfremmende tiltak. Kompetanse og nok ansatte i barnehagen er viktig for å sikre barna en god start».

Med en større andel pedagoger vil kvaliteten i barnehagen øke. Den nye pedagognormen betyr at det skal være minst én pedagogisk leder per syv barn når barna er under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år.

I en barnehage er vi avhengige av hverandre, uansett kompetanse og livserfaring. Mangfold er bra.

Med et isfjell som utgangspunkt

Felles pedagogisk grunnsyn vil hjelpe barnehagen å jobbe mot et felles mål, og med felles mener jeg alle som jobber i barnehagen. Dette vil skape tillit og trygghet i personalgruppen, og resultatet blir da et godt arbeidsmiljø.

Med felles grunnsyn vil alle få et eierforhold til barnehagevirksomheten, og vi vil få en barnehage med bedre kvalitet.

Grunnsynet kan sammenlignes med isfjell-modellen til Arneberg og Overland, der mesteparten av fjellet er under havoverflaten og ikke synes, mens det som er over overflaten synes i vår daglige jobb (Tholin, 2016, s.59-60).

Isfjellet har form som en omvendt pyramide, med holdninger på toppen: 

Holdninger: Kommer til uttrykk når vi møter andre mennesker. Holdninger er synonyme med synsmåte, tankesett og innstilling.

Refleksjon: Er det som driver barnehagen fremover. Kritisk refleksjon over vår praksis vil gjøre oss bedre, og vi vil få en progresjon i vår pedagogiske praksis.

Normer: Er forankret i verdier, og kan defineres som en regel, en rettesnor eller en retningslinje. I barnehagene har vi nedskrevne regler, og vi har uskrevne regler som bare er der, men kan alle skjønne disse, nei det kan de ikke, her er det viktig med en felles refleksjon over regler som gjelder i vår barnehage.

Verdier: Hva er det vår barnehage står for? hva er viktige verdier for oss? Et samfunn er ikke statiske, samfunnet er i stadig endring. Vi lever i et samfunn med et stort mangfold med ulike kulturer, som barnehageansatt må vi vise, gjennom våre handlinger, hvor viktig et mangfold er, et mangfold er en berikelse vi må benytte oss av. (Tholin, 2016, s.57-60).

Ledelsesstrategi uten hest og pisk

Ingen vil vel ha en leder som sitter på hesten og pisker dem.

De vil ha en leder som trekker vognen sammen med dem. Ettersom det er et flertall av assistenter i barnehagen er kunnskapsledelse en god vinkling for å øke kvaliteten i barnehagen. Det vil si at pedagogisk leder og styrer må dele sin kunnskap med assistentene.

Dette har jeg hentet fra en artikkel på barnehage.no:

«Doktorgradsstipendiat Gunn Irene Heggvold vil veldig gjerne ha flere hender og fang inn i barnehagene. Men peker på at dette i seg selv ikke nødvendigvis er en garanti for økt kvalitet. Hun mener at de pedagogiske lederne står særlig sentralt i arbeidet med å utvikle bedre barnehager.»

Vi må bli flinkere til å se den kunnskapen vi har i barnehagen, og bruke den.

Snakk med personalet, kanskje er det noen som vil heve sin kompetanse. Det er hele tiden kurs og videreutdanninger som kan være aktuelle.

Det er pedagogisk leder og styrer sitt ansvar å se de ansatte, og tilrettelegge slik at de får den kompetansen de måtte ønske. Det står i rammeplanen at alle som jobber i barnehagen skal oppfylle alle mål og krav som er nedfelt i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og kompetanse. Barnehagelæreren er den profesjonen som utdannes spesielt for å ivareta barnehagens oppgaver.

Hva gjør du?

Min konklusjon etter alle disse årene er at vi er alle viktige i verdens viktigste jobb.

Som pedagogisk leder må vi ha fokus på å skape gode relasjoner til våre ansatte. Vi må danne en felles plattform med pedagogisk grunnsyn i bunnen, dette vil gi et godt arbeidsmiljø, og alle får et eierforhold til praksisen.

Vi må ikke vær redde for å dele på kunnskapen. Det er til barnets beste, det er vårt ansvar å øke kvaliteten i barnehagen. Dette gjør vi ved å bruke vår kompetanse, og ved å gi medarbeidere muligheten til å øke sin kompetanse.

Så: Alle ledere må hoppe ned fra hesten, være en del av gruppen, og la alle ansatte få være med på å skape en barnehage med god kvalitet for alle.