Den betydningsfulle omsorgen i barnehagen

Omsorg handler om å bry seg, ta vare på, bekymre seg eller sørge for en annen person.

Omsorg er helt nødvendig for et godt liv. For meg handler omsorg om det Knud E. Løgstrup så klokt sier: Det handler om å ha den andres liv i sine hender.

Det relasjonelle møtet mellom barnehagepersonalet og barnet er sentralt for hvordan omsorgen vil arte seg, og den etiske kvaliteten i dette møtet vil ha stor betydning for hvordan barnet føler seg møtt og anerkjent. I boken Den etiske fordring viser filosofen Knud E. Løgstrup til det etiske kravet som stilles til oss. Han sier at: «Du har ansvar for det av din nestes liv som du har i dine hender.» Nestekjærlighet, tillit og håp er slike fenomener han mener alltid er til stede i mellommenneskelige møter.

Jeg synes vi snakker for lite om kjærlighet og omsorg i barnehagen, og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) er begrepet lite synlig, selv om det likevel gjennomsyrer hele planen.

Likevel; det som står beskrevet er verdt å dvele rundt: «I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.»

Hvilket oppdrag har ikke vi på våre skuldre? Og for en tillit vi er gitt.

Hvordan arter så omsorg seg i barnehagen, og hvilken opplevelse har barnet av det vi voksne anser som omsorg? Sitter barnet igjen med samme opplevelse som oss? Klarer vi å få alle barna til å føle seg sett og respektert? I barnehagen kan det være full fart eller det kan være rolig. Hvorvidt vi evner å være rolig eller ikke, vil sannsynlig ha betydning for barnets opplevelse av vår omsorg.

Tenk deg slutten av et måltid. Du ser på klokka og vet at det snart er tid for pauseavvikling. Fremdeles sitter dere alle 14 rundt bordet og etter måltidet er det mye som må ryddes og vaskes. I tillegg er det kaldt ute. Barna må kle seg godt. Noen av barna skal også sove. Evner du et empatisk måltid med barna hele veien ut? Eller blir du rask i de ulike mellommenneskelige møtene, litt for hard i stemmen eller litt for hard i hånden? Er barnet en deltaker eller en observatør når ansikt og hender skal vaskes etter måltidet?

En konsekvens av omsorg er at vi alltid står i et forhold til hverandre hvor barna er aktive deltakere. Personalet har et overordnet ansvar i denne relasjonen og barna er prisgitt hvordan vi møter det enkelte barn i de mange møtene som skjer i løpet av dagen. Omsorg er noen ganger en krevende øvelse. Som barnehageansatt jobber man tett og er i nære relasjoner til andre gjennom hele dagen. Vi jobber fagpersonlig med hele oss. Vi kan verken være likegyldige eller distansert. Ei heller misbruke vår makt.

Vi må være nær, til stede og dedikert.

Hvem blir du i møtet med barnet? Og gjelder dette alle barn, eller bare noen?

• Dette innlegget ble først publisert på FUS-bloggen.

Kilder:

Drugli. May Britt, Glaser. Vibeke og Størksen. Ingunn. 2018. Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.