En julehilsen til alle de som prøver

Et nytt år nærmer seg slutten. Et år hvor verden virker galere enn vanlig og hvor det mer og mer bør gå opp for oss som jobber i barnehage, hvor utrolig viktig den jobben vi gjør er.

Hvorfor det? Jo, sett deg godt til rette foran den skjermen du for øyeblikket befinner deg på, så skal jeg fortelle deg:

Det er fordi vi hver eneste dag viser barna viktigheten av kjærlighet og raushet for sine medmennesker.

Fordi barna på den måten kan bli en tydelig stemme mot den urett som blir begått hver eneste dag mot de som ser annerledes ut, de som tenker annerledes, jenter som liker jenter, gutter som liker gutter, de som ikke er født med en sølvskje i munnen slik som vi i Norge, og de som av en eller annen grunn faller utenfor.

Det er også fordi vi sammen med barna kan fortelle alle de foreldrene som strever hver eneste dag, for å være den beste de kan være for barna, for å etterleve det forventningspresset de legger på seg selv og blir pålagt av andre, at vet du hva du er akkurat god nok som du er. Bare vær der for barnet ditt. Snakk med dem, les sammen, legg et puslespill eller se en film. Men bare vær der. Det er tilstrekkelig.

For vi ser det hver eneste dag. Spesielt når det nærmer seg jul, at skuldrene kryper oppover mot ørene, at munnvikene beveger seg fra oppover mot nedover, at de våkne øynene blir litt trøttere hver dag og at den friske ansiktsfargen fra sommeren glir over i en slags gråmelert gjennomsiktighet.

Da skal dere vite det kjære foreldre. Vi ser dere. Vi ser at dere prøver. Vi ser at dere vil det beste for barnet deres og at dere er villige til å gjøre mer enn dere kan for at barnet deres skal få en jul som står i stil til forventningene. Men vet dere hva? Blås i det! Det eneste barna trenger, er dere. Det eneste de trenger er et fang og en trygg havn for å lade batteriene noen dager i jula. Akkurat som deg og meg.

De trenger ikke et evig jag etter å få den fineste gaven eller den beste maten eller den mest rampete rampenissen. De trenger ikke å ha vært i flest juleselskaper eller å ha lagd flest pepperkakehus. De trenger bare mammaene og pappaene sine. Ikke noe mer.

Jeg ville bare fortelle deg dette. Sånn i tilfelle du glemmer det oppi alle juleforberedelsene, at de du tenker du forbereder for, de sitter kanskje og ser på et nettbrett de nå, mens du driver og styrer med det du tror de tenker at jul skal være.

Men de tror ikke jula er sånn. De tenker at jula er å være sammen. Det gjorde vi en gang og. Husker du det?

Innlegget ble først publisert på bloggen til FUS barnehagene.