«Et dikt som kanskje kan minne deg på hvorfor du jobber i barnehage»

• Dette debattinnlegget ble først publisert i november 2018, og hentes fram på nytt til glede for nye lesere.

De fleste ansatte i barnehagen jobber i barnehage fordi de har et brennende ønske om å se barna, og gjøre en forskjell. Noen få har en stabil inntektskilde som høyeste motivasjon.

Vi ønsker selvsagt å se KUN ansatte med oppriktig ønske om å gjøre en forskjell i yrket vårt, for noen er nemlig DU hele verden.

Mange barn har det dessverre ikke så godt hjemme, og barnehagen blir den eneste trygge holdepunktet i barnets liv. Mange barn opplever store ytre påkjenninger som skaper senskader som psykisk lidelser og traumer, som igjen kan føre til selvmord.

Psykisk helse starter når barna er født.

DU som ansatt i barnehagen kan hindre nettopp det ene selvmordet, du kan være med på å forebygge traumer og psykiske lidelser, med å SE barna. Påføre dem noe godt i deres liv. Da hjelper det ikke at du KUN jobber i barnehage fordi du vil ha en lønn. Du MÅ brenne for ditt yrke, for å kunne gjøre en forskjell.

Her er et dikt som kanskje kan minne deg på hvorfor du jobber i barnehage.

DIKT

Jeg er liten…så liten. Allikevel så vet jeg ikke hva jeg har gjort galt.

Jeg er så sliten..så sliten, men maser mye har mamma fortalt.

Så mye at mamma gråter, og må drikke enn hel masse vin hver kveld,

Jeg er sulten, men er for liten til å vite hvordan man lager middagen selv.

Om morgenen når mamma våkner – så er jeg så rolig som jeg bare kan.

For noen ganger blir hun sint dersom jeg bråker, og spør etter ett glass med vann.

Jeg blir fulgt til barnehagen av mamma, og hun glemmer å ta på meg lue.

Jeg fryser så masse i snøen, og jeg har en rennende snue.

Ikke har jeg fått ny bleie på lenge og lukter, jeg er våt og sår,

Gleder meg til å komme frem til barnehagen – for i dag er jeg 3 år.

Da skal jeg få krone på hodet – og alle synger sang til meg,

Ingen slår meg og sier jeg er dum, for her er alle glad i meg.

Jeg blir møtt av kjærlige hender som plukker meg opp når mamma sier hadet.

Så går vi inn for å skifte på meg - jeg blir lagt på stellebordet på badet.

Hun ene i barnehagen ser litt bekymret ut og roper på noen andre.

Hun peker mot den røde tissen og rumpa mi, og jeg ser blikkene deres vandre.

De vasker meg med tårer i øyene, og jeg får ny bleie og nye klær.

Hun ene i barnehagen smiler mot meg og sier: Du var jammen kald på dine tær.

De pakker meg inn, og synger varmt og kysser meg på mitt kinn.

Jeg får en skive i hånden – og jeg ser solen sive inn.

Dagen blir god her i allefall med fin rosa krone, gode ord og sang.

Tegninger som alle har tegnet til meg – men det beste er ett trygt fang.

Dere i barnehagen er viktige for meg, når jeg ikke får den omsorgen jeg behøver hjemme,

For der er jeg bare ett skadedyr som er i veien, jeg er den ekle, slemme.

Takk for dere ser meg, og gir meg noen verdier jeg kan få med meg på min vei,

Husk at du i barnehagen er veldig verdifull for lille, dumme meg.

Innlegget ble først publisert på bloggen til FUS barnehagene.