Gode råd om tilvenning: – Den første brikken i et større puslespill

Etter mer enn 13 års erfaring med barnehage og tilvenning, har jeg noen tanker om hva som kan være den beste metoden for at denne tiden skal bli en god og positiv opplevelse for alle involverte. Den utstrålingen og holdningen vi møter våre nye barnehageborgere med, er den første brikken som legges i et større puslespill.

Smil, se menneskene i øynene, vær rak i ryggen og du vil bli forbauset over hvor stor effekt dette har både på deg selv og på andre. Selvtilliten som oppstår, bringer med seg barnehagevoksne i sin beste utgave. 

Jeg pleier å si at det gjerne er foreldrene som mest må tilvennes når familien møter barnehagen for første gang.

Dere skal vite at vi som voksne i barnehagen har full forståelse for de følelsene som tilvenningsperioden bringer med seg. Vit det at vi har god trening og erfaring med å imøtekomme deres og barnas behov på best mulig måte. Vær ærlig om tanker og følelser dere sitter inne med. Noe av det mest unike med barnehagen, er at vi har muligheten til det nære og daglige samarbeidet, og vi er her for dere uansett hva det måtte være. 

Ikke vær redd for å ta kontakt når du har forlatt barnehagen og ikke kan være til stede for å observere hvordan barnet har det i sin nye hverdag. Det er vondt å se at barna blir lei seg og tar til tårene, men vit at det ikke betyr at barna ikke har det bra.

Ofte er det slik at tårene blir borte kort tid etter at mamma eller pappa er dratt, og her er det veldig viktig at dere går når dere sier at dere skal gå. Veldig viktig! Ikke snik dere ut av barnehagen, korte og konkrete avskjeder med innhold av både verbal og kroppslig kommunikasjon skaper trygghet og forutsigbarhet. Energi og tanker kan gjerne brukes på alt som kan gå galt, men hei - tenk på alt som kan gå bra! 

Jeg har fortsatt til gode å oppleve en tilvenning som ikke har gått bra. Tenk heller på hvor heldige barna dine er som får lov til å begynne i nettopp denne barnehagen. 

Starter før den store dagen

Men, jobben om en god tilvenning starter i god tid før den store dagen.

Jeg mener det er vesentlig at personalet møtes i forkant og skaper en faglig arena der man ønsker å legge til rette for hvert enkelt barns individuelle ståsted og utvikling. Jeg har alltid oppfordret foreldre til å besøke barnehagen i god tid før oppstarten, og ofte passer dette godt inn i permisjons-hverdagen. På den måten får barna et begynnende møte med både barn, voksne og inne- og uteområder. En rolig og fin overgang der man også får plantet frøet til viktig relasjonsbygging.

Under tilvenningsperioden har vi også et økt fokus på å dele opp barnegruppene, hvor de eldre går ut på spennende turer i skog og nærområder. De yngre blir igjen i barnehagen for å oppleve ro og gode rammer. I disse korona-tider vil denne type inndeling være ekstra viktig, og når høsten kommer tror jeg det er mange barnehageansatte som vil stå igjen med en positiv evaluering – noe som tas videre til senere tilvenninger.

Spille hverandre gode

Som et faglig team handler det på mange måter om å spille hverandre gode, og da er det spesielt viktig at den pedagogiske lederen vet at man har mennesker med ulik kompetanse og erfaringer i egen personalgruppe. Jeg liker å kalle meg og min avdeling for en «familie», for på mange måter så er vi jo det. Vi oppholder oss under samme tak, vi ønsker det beste for barna våre, vi ønsker det beste for hverandre og vi ønsker å oppleve lek og læring i et fellesskap basert på kjærlighet og omsorg. 

Går vi bare noen få år tilbake i tid, var det vanlig at man i forkant av tilvenningen bestemte hvilke voksne som skulle ha ansvaret for tilvenningen for hvert enkelt barn. Dette er en tanke man har valgt å gå bort fra, og nå legger vi til rette for at de nye barna skal få muligheten til å vise selv hvilke voksne de føler seg mest trygge sammen med fra første stund.

Det betyr ikke nødvendigvis at barna forteller dette med egne ord, eller at de retter en pekefinger mot den det måtte gjelde. Spesielt små barn har utrolig mange måter å uttrykke seg på, og det er nettopp det å fange opp disse signalene som kan ha stor innvirkning på resten av tilvenningen, og tiden som følger etter. Hvis vi som faglig dyktige ansatte er oppmerksomme og tilstedeværende i her-og-nå-situasjoner, så kan nettopp dette være avgjørende i vårt ønske om å skape trygghet og tillit hos spente foreldre.

Det er ingen hemmelighet at man som ansatt i barnehagen kan oppleve anspenthet når nye barn og foreldre observerer med falkeøyne i deres søken om å bli bedre kjent med sitt andre hjem. Jeg velger å minne «familien» min på at de skal ha respekt for seg selv, og respekt for det yrket som de har. Ikke undervurder at det er nettopp du som ansatt som skaper et sosialt læringsmiljø, hvor barn kan bli den beste utgaven av seg selv. 

Se for deg foreldrene

Tør å stole på din egen kompetanse, tør å vise utad at det er nettopp du som er valgt til verdens viktigste jobb. Ikke vær redd for å ta initiativ i kontakt med de nye barna, og igjen – bruk de signalene som uttrykkes for å videreføre en god relasjon.

Det er mange sider ved å jobbe i barnehage, og vi kommer til skilleveier hvor vi må stille oss spørsmålet om hva som ville være det beste utfallet. Jeg bruker gjerne si at «hvis du er usikker på hvilket valg du skal ta, så prøv å se for deg at foreldrene står bak deg». Eller så kan du gå inn i deg selv og tenke hva du hadde ønsket for dine egne barn, hvordan hadde du ønsket at personalet forholdt seg til deg og dine?

Det er denne holdningen vi ønsker av voksne i barnehagen, og det er denne genuine holdningen og verdien vi ønsker å dyrke i vår kultur og i vårt arbeid for å lage en arena for allsidig lek og læring. 

Til slutt; ikke legg for mange aktivitetsplaner! Bruk heller tiden til å være oppmerksomt til stede. «Det enkle er ofte det beste» er et godt kjent uttrykk, og det passer godt inn også i denne sammenhengen. Samtidig velger jeg, som stor fotballentusiast, å dra fram et sitat fra Johan Cruyff som sa: «Å spille fotball er veldig enkelt, men å spille enkel fotball er det mest vanskelige som finnes.»

Grip øyeblikkene, og husk – du er tross alt en del av en familie!