En gjeng forventningsfulle barn har lett igjennom lekene sine, og forberedt seg med tanke på at i dag, var endelig dagen da de kunne ta med seg en leke til barnehagen, og både leke med og vise fram til de andre barna på avdelingen.
Men har alle barn med seg leker hjemmefra? Svaret er helt klart nei!
Jeg går gjennom avdelingen og observerer. Jeg ser tre gutter som leker ivrig sammen på gulvet. Den ene gutten har hatt med seg et skip, som har noen små livbåter og figurer det går an å leke med, enten i skipet, eller ved siden av, eller i en helt annen lek. Guttene leker sammen; «Også gjorde du sånn... også sa jeg... også dro jeg...» De er aktive alle tre, og jeg opplever dem i en god samhandling, hvor alle tre har hver sin rolle, og bidrar med sitt i leken.
I et annet rom hører jeg; «Jeg skjønner at du vil ha den, men det er ha-med-leken til...»
Barnet ser ned i gulvet, bretter leppen, drar armen over legobordet så smålegoen spruter utover gulvet. Barnet går så bort mot vinduet, og deiser en stol i gulvet før det setter seg i vinduskarmen.
Hvordan ville du som voksen og ansatt reagert her? Hva gjør du, hva sier du? Er du forberedt på disse reaksjonene, slik at du kan håndtere det lurt? Og hva er å håndtere en slik situasjon lurt?
Leken
Rommet ved siden av er fylt av ulike grupperinger barn, ei jente sitter og bygger med noen klosser - barnehagens leker - og er konsentrert om sin aktivitet. Et søskenpar sitter ved et bord og leker med fire småbiler, som lillebror har hatt med seg. De snurrer bilene rundt og rundt, og storesøster henvender seg til meg. Hun vil vise meg hva hun klarer. Jeg setter meg ned, ser på hva hun gjør, hører på hva hun sier og jeg bekrefter at jeg ser; «Oj! Bilen snurra helt rundt i luften og landet på alle fire hjulene!»
Jenta ser på meg og smiler, jeg leser et smil av mestring. Lillebror blåser i den ene bilen… jeg hører en lyd... «det er akkurat som om noe går rundt og rundt?» spør jeg… gutten blåser og blåser… og så viser han meg. Midt i bilen er det en vifte som lager lyd, og som sikkert lager farten til bilen også.
Fem barn leker i et annet rom, de har bygget opp en bane, som kan ligne på en blanding av flipperspill og vannrenne, hvor de putter klinkekuler opp i et lite basketballnett, og kulene triller gjennom banen. Kulene triller om igjen og om igjen!
Går ut over barna
En av pedagogene i rommet sitter i nærheten av meg, og jeg sier at det ikke ser ut som om alle barna har med seg egne leker i dag. Hun bekrefter «Nei, du kan si at det er mange som har fått erfare å gå glipp av informasjonen vi har lagt ut på MyKid i dag. Noen foreldre har til og med måttet kjøre hjem og hente. Andre har beklaget at de ikke har lest, og det kjipe med det, er jo at det er barna det går utover!»
Og det er nettopp dette som blir dilemmaet. Det er barna det går utover, fordi vi voksne må i mange situasjoner huske ting for barn, vi må ta ansvar for barns hverdag, enten hjemme eller i barnehagen, eller på andre arenaer, så lenge barna selv ikke er i posisjon til å huske alt, eller klare alt. Og å ha med seg leker i barnehagen, er vel ikke lagt opp til å være et barns ansvar å bære?
Jeg vet at avdelingens ansatte har drøftet «ha-med-dag» i fellesskap, og at de har erfaringer med dette fra tidligere, og at de vet det er mange fordeler og ulemper med en slik dag. Barn er opptatt av å vise fram ting de liker å leke med, eller er stolte over. Barnehagen har samtidig nok leker å benytte seg av gjennom en barnehagedag.
Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hvorfor inviterer vi til «ha-med-dag»?
Ulike svar i ulike barnehager
Jeg tror svarene vil være noe ulike, både i våre avdelinger, men også i ulike barnehager. Det er gøy og stas og vise fram sine egne eiendeler. Det er morsomt når vi kan leke sammen, og vi ser virkelig at leken blomstrer i flere grupperinger. Mange barn tar med seg leker i barnehagen hver dag, og foreldre tar ikke kampen hjemme, men når lekene blir borte og barna blir lei seg, etterspørres og forventes det at vi finner disse lekene igjen.
For ansatte i barnehagen kan det derfor være en god måte å invitere til en felles «ha-med-dag», slik at alle barn får muligheten til å ha med seg leker hjemmefra. Det er bare det at ikke alle husker på det, når den dagen kommer.
Men er det slik at alle barn har mulighet til å ha med seg leker til barnehagen da?
Vi ser at barn diskuterer, ønsker å låne av hverandre, og noen ganger går det fint, andre ganger ikke. Vi ser barn blir lei seg, sinte, kanskje sitter litt på siden av en lek, kanskje gir uttrykk for å ha lyst til å være med, eller prøve vennens bil eller tegnebrett. Og vi ser som i noen av eksemplene over, at lekene og leken er et godt virkemiddel for godt samspill og øvelse av selvregulering.
Men det er da slik ellers i hverdagen også? At barn krangler om de samme lekene, som barnehagen står for?
Gode rammer for lek og vennskap
Rammeplanen sier at barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur, og at leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling, og samtidig bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Jeg skal ikke gå inn og si at en «ha-med-dag» i barnehagen ikke er en passelig aktivitet, men jeg vil at barnehagens personale skal reflektere over noen spørsmål knyttet til en slik dag, for å vurdere om aktiviteten har til hensikt å skape gode rammer for lek og vennskap, om det er en fin måte å øve seg i å huske noe vi har blitt enige om, vente på hverandre, ta kontakt, eller å kjenne på ulike følelser. Både de gode og de som ikke kjennes så gode. For å kjenne på vonde følelser er ikke farlig, det er bare ubehagelig. En dag med vonde følelser er vel kanskje ikke så farlig heller, men hva om den dagen gjentas hver måned?
Hvilke signaler sender vi voksne, eller opplever barn, når barnet kommer med sine foreldre, og oppdager at de har glemt ha-med-dagen?
Noen foreldre reagerer da med at «jeg kjører hjem igjen». Hva lærer barn av det? Noen foreldre bekrefter at «glemt er glemt». Hvordan opplever og lærer barnet av det? Hvordan legger vi opp samarbeidet med foreldrene, slik at dette er til barnas beste? Hva svarer vi voksne i barnehagen i de ulike situasjonene, hvordan møter vi det enkelte barnet?
«Det går fint… vi har så mange leker i barnehagen uansett!»
«Du kan ta med deg leke neste gang vi har ha-med-dag!»
«Kom, vi skal se om ikke du kan leke med… som har med seg...»
Meningsfull samhandling
Vi skal ta barn på alvor. Vi skal sette barnet først. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barna er medskapere av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskap som bidrar til meningsfull samhandling.
Gjennom å delta i barnehagens fellesskap skal barna få mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barna skal lære seg å håndtere ulike følelser og leve i et samfunn hvor noe kan oppleves urettferdig for enkelte, eller fordelaktig for noen.
For oss som jobber i barnehagen er det viktig å ha et reflektert forhold til hvorfor vi gjør som vi gjør, hvorfor vi har de aktivitetene vi har, og hva som er hensikten med nettopp de ulike måtene barn får erfaringer og opplevelser fra. Og så justere seg inn mot det som er til det beste for barna.
Teksten ble først publisert på bloggen til FUS-barnehagene.
