Salamatu Winningah har nylig gitt ut sin første bok, «Mammas magiske hemmelighet». Samtidig har hun startet sitt eget forlag, Bedrevi.
– Vår eksplisitte visjon er å styrke det kulturelle mangfoldet i den norske barnelitteraturen. Et viktig virkemiddel for vårt arbeid, er å bidra til økt bevissthet rundt temaet hos aktuelle aktører som barnehager, skoler og ikke minst barnehagelærerutdanningen.
– Hvordan er ståa når det kommer til mangfold i bøkene som finnes rundt i norske barnehager?
– Jeg kan jo ikke uttale meg på vegne av alle barnehager. Men i barnehagen døtrene mine går og har gått, ser jeg at de stort sett har de gamle, klassiske barnebøkene. Jeg tror nok det er en generell utfordring i mange barnehager: De arver bøker som er skrevet på en tid der samfunnet var veldig annerledes. Vi trenger rett og slett flere bøker som speiler samfunnet vårt slik det er i dag. Der tror jeg vi har en jobb å gjøre.
Engasjert
Winningah sitter i bystyret for Arbeiderpartiet i hjembyen Bodø, er rådgiver i integreringsspørsmål i Nordland fylke, grunnlegger av kvinnenettverk og mamma til tre jenter på 3, 6 og 9 år.
Og nå også barnebokforfatter og forlegger.
– Sånn er det å være engasjert, sier hun og ler.
– Ap har nedfelt i sin plattform at dere skal «Sørge for at ansatte i barnehage og skole har flerkulturell kompetanse». Hvorfor er det nødvendig å jobbe for politisk?
– Alt vi gjør i livet er politikk, og alt handler om prioriteringer. Å jobbe med mangfold krever både tid, penger og energi. Men politikk handler jo også om hvilket samfunn vi ønsker oss. Tenker man at mangfold er viktig, er det noe man er nødt til å prioritere.
Arena for identitetsforståelse
Hun viser til rammeplanen, der det blant annet står: Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn.
– Barnelitteratur er et viktig verktøy for å operasjonalisere denne delen av rammeplanen. Litteraturen kan presentere oss for ulike verdier og tankesett, og vi kan møte karakterer og fortellinger som kan ligne på vårt eget liv. Litteraturen kan dermed sees på som en arena for identitetsforståelse, ved å avkrefte eller bekrefte de oppfatningene man har om seg selv. Det er derfor viktig med flere barnebøker som synliggjør og tar opp temaer som aktualiserer mangfoldet i samfunnet.
– Hvordan var det da du vokste opp: Kjente du deg igjen i bøkene du leste?
– Jeg kom til Norge på begynnelsen av 90-tallet, så du kan jo tenke deg hvordan tilfanget på flerkulturelle barnebøker var, når det er mangelvare i 2021. Det har heldigvis skjedd mer siden da, men jeg vet noe om hvordan det er å være barn og sjelden kjenne seg igjen verken i bøker eller det man ser på tv, sier Winningah, som har røtter fra Ghana og vokste opp i Drammen.
– Man vil alltid lete etter noe eller noen å speile seg i, man vet hvor viktig det er når det kommer til å identifisere og forstå sin egen identitet. Og så er det flere måter å kjenne seg igjen på. Det handler ikke bare om utseendet, men om mange andre, kulturelt betingete forskjeller. Det er da man som voksen må ha et bevisst forhold til det, og at barna får bekreftelse på at det er helt greit å være annerledes.
Inspirert av barnehagen
At hun ble barnebokforfatter, er mer en tilfeldighet. «Mammas magiske hemmelighet» er en bildebok beregnet på barn fra fire år og oppover, og handler om en magisk hijab.
– Historien i boka ble skrevet allerede i 2019, og er inspirert av en hendelse da jeg skulle hente datteren min i barnehagen. Der møtte jeg to ekstremt nysgjerrige gutter i gangen.
Hun forteller at hun ble pepret med spørsmål fra de vitebegjærlige barnehageguttene - om hijaben hun hadde på seg.
– Uansett hva jeg svarte, kom de med et nytt spørsmål. Hva har du under? Sover du med den på? Har du den på i dusjen? De møtte meg med en sunn nysgjerrighet som er så typisk for barn, men som sitter lenger inne hos voksne.
Etter at hun skrev ned teksten, ble den liggende. Helt til hun møtte Elif Zeynep Türkoglu på en fest i kvinnenettverket, og det viste seg at de delte den samme drømmen om å gi ut barnebok.
– Hun er helt selvlært, men har tegnet noen fantastiske illustrasjoner. Hun er fra Tyrkia og har vært i Norge i tre år. Det har vært et interessant samarbeid, der vi har jobbet oss gjennom utfordringer knyttet til både språk og ulik forståelse av samfunnet. Et godt eksempel på hva som kan gjøre det flerkulturelle arbeidet vanskelig: Det er så stort mangfold i mangfoldet, og ofte kan det være enklere å la være å spørre når det er noe man lurer på. Men vi gjør oss selv en stor bjørnetjeneste ved å ikke ta hensyn til at vi er et sammensatt samfunn.
Fordommer
Gjennom samtalen kommer Salamatu Winningah stadig tilbake til ordet åpenhet - og hvor viktig det er nettopp å spørre når man lurer på noe, i stedet for å ta noe for gitt. At det å ikke snakke om det som er forskjellig kan føre til enda større forskjeller.
– Jeg merker at jeg selv også må stoppe opp og sjekke ut egne fordommer. Jeg tror det er menneskelig. Men har vi en kultur der man ikke skal snakke om det, kan det utvikle seg i feil retning. Som voksen tenker man gjerne at det er enkelte tema man ikke kan spørre om. Men jeg tenker at man kan spørre om alt - så lenge man gjør det med åpenhet og uten å være forutinntatt.
Med tre døtre i barnehage- og skolealder ser hun på nært hold hvordan mangfold blir satt på dagsorden. Eller ikke.
– Jeg har inntrykk av at barnehager generelt er opptatt av det. Samtidig vet jeg ikke helt om vi utstyrer barnehagene med de riktige verktøyene. Når man ser hva som står i rammeplanen, er det veldig tydelig hvilke krav som ligger der. Men får de som skal sette dette ut i praksis både verktøyene og kunnskapen de trenger? Det er jeg mer usikker på. Det er ikke kunnskap som ligger naturlig i oss.
I forbindelse med bokutgivelsen har hun snakket blant annet med barnehagelærerstudenter, og lærere tilknyttet utdanningen som ønsker å sette den på pensumlista.
– Flere uttrykker at det noen ganger kan være vanskelig å spørre når noen er annerledes. Men jeg tenker at hvis barnehageansatte kvier seg for å spørre, da er de på en usikker arena, og mangler de verktøyene de trenger.
Gode tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene etter utgivelsen har vært god. Boken ble blant annet trukket fram som en anbefaling av Nrk: ««Mammas magiske hemmelighet» er en oppbyggelig fortelling som understreker at det ikke er klærne som definerer hvem du er, men handlingene dine. En søt, liten fortelling som vil løfte frem mangfoldet i den norske barnelitteraturen», skriver litteraturkritiker Anne Cathrine Straume.
– Akkurat det var veldig stas. Og jeg har fått bred støtte på at det å synliggjøre mangfoldet i bredere forstand er noe vi trenger mer av. Både fra folk som jobber med tematikken, og fra andre foreldre, som også har tenkt det samme.
Dermed ble det også etablering av eget forlag, med mål om å fortsette å jobbe for mer mangfold i barnelitteraturen.
– Jeg har allerede fått noen henvendelser. Ikke bare fra folk med minoritetsbakgrunn, men også etnisk norske som har lyst til å skrive om temaet.
– Hva med deg: Kommer det flere bøker?
– Jeg har noen tekster som kan være aktuelle. Dette var et prøveprosjekt, og jeg er veldig glad i å skrive. Samtidig som det er lett å bli motivert når man ser at dette er noe det er behov for, avslutter Winningah.
