Dette er de mest leste bøkene i norske barnehager

Rammeplanen understreker at barn skal møte litteratur og tekster fra både fortid og samtid, samt oppleve spenning og glede ved høytlesing og fortelling.

– Det er viktig for både barn og ansatte at det er et mangfold av gode og spennende bøker i barnehagen. Da blir det morsommere å lese, det blir mer lesing, og leseopplevelsene blir mer meningsfulle, sier Agnes-Margrethe Bjorvand som er førstelektor ved Universitetet i Agder.

Sammen med forskerkollegene Monica G. Mitchell, Katarzyna A. Tunkiel og Marianne Undheim, har hun undersøkt hvilke bøker som leses i norske barnehager og hvordan barnehagelærere begrunner valg av bøker.

Stor undersøkelse

Studien som nylig ble publisert i Nordisk barnehageforskning, er en del av forskningsprosjektet SPrELL.

Prosjektet ble avsluttet i fjor og har blant annet hatt som mål å kartlegge og utvide gjeldende kunnskap om lesepraksiser i norske barnehager. I 2022 ble det derfor gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse med lesepraksiser som tema.

I undersøkelsen svarte 1 192 barnehagelærere på spørsmål, for eksempel om antall bøker de hadde lest den siste uken og om de har faste lesegrupper i barnehagen.

To av spørsmålene i undersøkelsen handlet direkte om bokvalg. Respondentene ble bedt om å nevne titler på fem bøker de hadde lest med barna den siste måneden og hvilke bøker barna likte aller best.

Gamle klassikere og serier

Bjorvand og kollegene finner at det totalt sett er stor bredde og variasjon i bokutvalget i norske barnehager.

Hele 762 spesifikke titler på bokserier eller enkeltbøker nevnes av respondentene, i tillegg til mer generelle sjangerbetegnelser som eventyrbøker, faktabøker, pekebøker eller svar som tyder på bøkenes tema – for eksempel bøker om dyr, følelser og dinosaurer.

Forskerne finner også at det er et smalere utvalg av favoritter som leses av mange:

– Det er ingen tvil om at det er Bukkene Bruse i alle varianter som troner øverst, forteller Bjorvand.

Hele 25 prosent av respondentene nevnte dette universet.

Det er ikke samtidslitteratur som dominerer barnehagenes bokparker, påpeker forskeren.

– På topp ti-lista finner vi mange eldre tekster. For eksempel Skinnvotten, som er et ukrainsk eventyr oversatt til norsk av Alf Prøysen på 1950-tallet. Emma og Thomas-bøkene ble hovedsakelig skrevet på 1970-tallet, og den første boka om Albert Åberg kom ut i 1972. Boka Den lille larven Aldrimett er mer enn 50 år gammel, og bøkene om Karsten og Petra så dagens lys på 1990-tallet, sier Bjorvand.

– Selv bøker vi kanskje tenker på som nye, for eksempel bøkene om Gruffalo og Lillesøster-bøkene til Kari Grossmann, har vært på markedet i 20 år eller mer. Pulverheksa hadde 25-årsjubileum i 2023, og Bukkene Bruse på badeland er allerede 16 år gammel, legger hun til.

De gamle klassikerne lever altså godt i barnehagene. Kanskje litt for godt, mener forskeren.

– Blant titlene som trekkes frem i undersøkelsen finner vi også nyere bøker som Ulf er uvel og Polititjuven, men disse er ikke like populære som de eldre titlene, sier Bjorvand.

Ut ifra undersøkelsen, ser det også ut til at det er serier som vinner frem i barnehagene:

– Tekster som ble nevnt av mange, men som ikke nådde topp ti, er bokserier med pedagogisk innhold, som Babblarna og Brannbamsen Bjørnis. Det er også mange som nevner mer kommersielle tekster, altså bøker som bygger på populær mediekultur og er såkalte spinoff-produkter, for eksempel Kaptein Sabeltann og Peppa Gris.

– Lettere å kjenne seg igjen

– Så lenge det er bøker barna liker. Spiller det da noen rolle om de er gamle eller nye?

– Det bør være et mangfold av både gamle klassikere og splitter nye bøker i barnehagen. Da får barna både kulturarv og ny litteratur som lettere kan speile den tiden de selv vokser opp i. Ny litteratur øker sjansen for at barna kjenner seg igjen i det de leser, og gjenkjennelse er en viktig motivasjonsfaktor for mange barn.

– I tillegg bør jo barnehagen som profesjonell arena tilby noe mer og noe annet enn barna får hjemme, og vi vet at mange av de foreldrene som leser for barna sine foretrekker å lese gamle bøker fra sin egen barndom, sier Bjorvand.

Aktuell, humoristisk og spennende

På spørsmålet om hva som er viktigst for barnehagelærerne når de velger ut bøker som skal leses sammen med barna, rangerer hele 56 prosent av respondentene svaralternativet «at barna vil like bøkene» som aller viktigst, mens 21 prosent rangerer dette som nest viktigst.

For å få ytterligere innsikt i hva barnehagelærere tenker om hva som leses i barnehagen og hvorfor, gjennomførte forskerne også fokusgruppeintervjuer med totalt ti pedagoger fra tre ulike barnehager i Sør-Norge.

– Her kom det for eksempel frem at barnehagelærerne er opptatt av at bøkene skal oppleves som aktuelle, humoristiske og spennende, og de vil at bøkene skal være tematisk relevante, forteller Bjorvand.

Informantene vektla også at bøkene bør åpne for gjenkjennelse, føre til gode samtaler og refleksjon, gi inspirasjon til leken, ha fine bilder og være populære blant barna.

– Barnehagelærerne vi intervjuet viste innsikt i lesing som en estetisk opplevelse, altså at det å lese sammen er å sanse, føle, snakke og oppleve boka. De ønsket å legge til rette for gode leseopplevelser for barna, og det ville de først og fremst gjøre ved å lese bøker barna liker.

– Det flere kanskje ikke tenkte så mye på, er at når de i så stor grad velger å lese bøker barna liker, innebærer dette stort sett bøker barna kjenner fra før og som blir gjort tilgjengelige for dem. Dette tyder på at det er et uutnyttet potensial i barnehagen for å løfte frem nye barnebøker, både enkelttitler og serier, sier forskeren.

Akkurat som voksne, fortjener også barn tilgang på samtidslitteratur, mener Bjorvand.

– Litteratur som er skrevet i deres levetid og som speiler dagens barnekultur øker som nevnt mulighetene for at barna kan kjenne seg igjen, og det kan også øke sjansene for at bøkene bidrar til gode samtaler og inspirerer til lek om det dagens barn er opptatt av. Nye bøker representerer også et annet syn på barn og barndom enn det vi møter i en del av de gamle bøkene.

Bokansvarlig

I intervjuene fortalte flere av barnehagelærerne at de syntes det var vanskelig å orientere seg blant ny barnelitteratur.

Forskerne så også et tydelig skille mellom de barnehagene som hadde en ansatt som var ansvarlig for bokinnkjøp, og barnehagene der ingen spesifikk person hadde dette ansvaret.

– Det var tydelig i vår studie at barna fikk bedre tilgang på nyere bøker i barnehager der det var en engasjert ansatt som tok eller hadde fått litt ekstra ansvar for å låne og kjøpe inn nye bøker, forteller Bjorvand.

Gode lesekroker

– Hva kan vi ta med oss fra denne studien?

– Våre helt konkrete tips til barnehager, er å snakke om bøker og lesing med kolleger for at hele barnehagen skal få en bevissthet om at bøker er en helt utrolig ressurs når det gjelder å ivareta samtlige av de overordna formålene til barnehagen.

Bjorvand og forskerkollegene anbefaler også å ta en ryddedugnad i barnehagens bøker.

– Det blir morsommere å lese – både for barn og voksne – hvis det er lett å finne gode bøker. Lag gode lesekroker der det er behagelig å sitte, og sørg for at bøkene finnes mange steder i barnehagen. Det er nemlig barna som oftest tar initiativ til lesing, og da er det viktig at de bøkene de tar initiativ til å lese er gode og relevante.

– Vi anbefaler også å gi noen i personalet ekstra ansvar for å følge med på det som kommer av nye bøker. Og – ikke minst: Alle barnehager bør sette av tid til planlagt lesing. Det er den eneste måten å sikre at alle barn blir lest for, sier Bjorvand.