Inviterte til lesestund i hentetiden

– Nå kommer barna mye oftere med bøker til oss som de ønsker at vi skal lese. Det kan henge sammen med at vi den siste tiden har jobbet enda mer med litteratur i barnehagen, men også at foreldrene har blitt mer bevisste på å lese for barna hjemme, sier Standal.

Hun er fagutvikler i Sande universitetsbarnehage som ligger i Sola kommune.

Barnehagen har deltatt i forskningsprosjektet Sprell – Samtalebaserte lesepraksiser i barnehage og hjem for erfaringer med litteratur og læring av språk.

Gjennom prosjektet har forskere fra Universitetet i Stavanger og tre andre utdanningsinstitusjoner forsøkt å finne svar på følgende spørsmål:

• Hva kjennetegner lesepraksiser i hjem og barnehage?
• Vil lesing av digitale bøker med språkvalg styrke flerspråklige barns læring av norsk?
• Bidrar tilgang til en felles digital bokplattform til tettere samarbeid mellom hjem og barnehage?
• Hvilke erfaringer har barnehagelærere og flerspråklige omsorgspersoner med samarbeid om barns andrespråklæring gjennom lesing hjemme og i barnehagen?

15-30 minutter

– Barnehagen vår var med i den delen av prosjektet hvor familiene skulle lese digitale bøker på morsmål hjemme mens vi leste de samme bøkene på norsk i barnehagen, forteller Standal.

– Vi tenkte mye på hvordan vi kunne få foreldrene engasjert i prosjektet, og få frem at lesing er både kjekt og viktig, uten at vi pedagoger måtte si «husk å lese» til foreldrene. Vi ønsket ikke en slik ovenfra-og-ned-kommunikasjon, sier pedagogen.

Et av tiltakene barnehagen landet på, var å invitere foreldrene til en lesestund på ettermiddagen – ved hentetid.

– Vi ville gjøre det mest mulig tilgjengelig, og la opp til en lesestund på 15-30 minutter, forteller Standal.

På døra hang de opp følgende invitasjon:

– Vi ønsket at foreldrene skulle få se de positive effektene av lesestundene i barnehagen og bli inspirert til å gjøre det samme hjemme, sier pedagogen.

Forskjellige måter å lese på

På avdelingen for de eldste barna var det barnehagelærer Marysol som fikk i oppgave å lede lesestunden. Valget falt på boka Jakob og Neikob av Kari Stai.

– Ikke alle foreldrene hadde fått med seg at det skulle være lesestund denne dagen, men de kom inn og satte seg ned likevel. Det ble veldig spontant for noen, og barn og foreldre fikk en kjekk opplevelse sammen før de skulle hjem og spise middag, forteller Standal.

Litt av tanken med å invitere foreldrene inn på denne måten, var å vise frem forskjellige måter å lese på, opplyser hun.

– Hva kjennetegner måten dere leser på i barnehagen?

– Vi leser gjerne i små grupper. Vi forteller fra bøker, vi samtaler om bøker. Noen barn liker også at vi leser bøkene fra start til slutt. Vi leser bøker ved hjelp av bilder på veggen og prosjektor. Vi dramatiserer også fra bøker. Da bruker vi utdrag eller figurer fra bøkene som vi tar med inn i lek og samlinger.

Fellesskap

Trude Hoel er professor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter (UiS) og har ledet Sprell-prosjektet.

Hun roser Sande barnehage for måten de har gått frem for å spre leseglede og engasjere foreldrene i prosjektet:

– Jeg heier på den tenkningen som ligger bak. Å invitere til lesestunder i hentetiden, slik de har gjort her, er en veldig god måte å gjøre foreldrene oppmerksomme på verdiene av lesing.

– Det er et veldig flott fellesskap i en slik lesestund. Jeg tror det er kjempeviktig å gi alle foreldre erfaring med å være en del av noe sånt.

Å lese sammen med barn er viktig både for barns opplevelser, utvikling og læring, påpeker Hoel.

– Det finnes veldig mange gode grunner til å lese sammen med barn, som for eksempel tilgang til gode fortellinger og felles erfaringer. For barna er dette et grunnlag for å kunne delta i samhandling og lek. Dessuten er høytlesing og samtaler om bøker en viktig språklæringsarena, og gode leseopplevelser kan bidra til å øke barnas egen leselyst.

Én av tre leste lite eller ingenting

I forbindelse med Sprell-prosjektet ble det våren 2022 gjennomført en nasjonal undersøkelse om lesevaner i hjemmet.

– Vi fant at det var veldig mange foreldre som ikke leste for barna sine, forteller Hoel.

I overkant av 1000 foreldre med barn mellom tre og seks år fikk spørsmål om hvor mange bøker de leste sammen med barna i løpet av en uke. Hele 33 prosent oppga at de leste null til én bok, 41 prosent oppga to til fire bøker, mens 26 prosent svarte fem eller flere bøker.

– For enkelte kan det at man ikke leser for barna sine handle om at man ikke har erfaring med høytlesing fra egen barndom, og dermed ikke vet helt hvordan man skal gjøre det. Hvis barnehagen da viser hvor enkelt og gøy det kan være – og at det ikke trenger å ta så lang tid – blir terskelen mye lavere, sier Hoel.

For noen foreldre kan også bokvalg være en utfordring, påpeker hun.

– Det finnes så utrolig mange barnebøker der ute. Hva er bra, og hva er kjekt å lese? Hvis man får noen bøker presentert i barnehagen, vil det kunne gjøre valget litt enklere.

Et samspill

Under lesestunden i Sande universitetsbarnehage ga de eldste barna tydelig uttrykk for at de syntes det var stas at foreldrene satt der og hørte på den samme fortellingen som dem.

– De hadde jobbet med boka om Jakob og Neikob på avdelingen over lengre tid og kjente historien godt, forteller Yvonne Hoff Standal.

Allerede før man kom ordentlig i gang med lesestunden hadde et av barna gjenfortalt hele boka.

– Det gjorde ingenting. Da fikk foreldrene se hvordan pedagogisk leder på avdelingen, Marysol, tok imot barnas innspill og responderte på dem, og at det går helt fint at ungene stopper oss, har lyst til å fortelle og vise at de har kompetanse på boka.

– At barn er nysgjerrige, spør og forteller underveis gjør bare leseopplevelsen enda bedre, sier Standal.

For det er ikke nødvendigvis å lese boka fra A til Å som er det viktige, men opplevelsen av boka sammen, påpeker hun.

– Dette følte jeg kom godt frem i denne lesestunden. Det var et fint samspill mellom pedagogen og barna.

– Hva slags tilbakemeldinger fikk dere fra foreldrene?

– De kommenterte at det var kjekt å få oppleve dette sammen med barnet sitt. I tillegg fikk de et innblikk i barnehagehverdagen. Det var noe de satte stor pris på.

Lek med ord

Standal og kollegene opplever at flere barn enn tidligere tar initiativ til å lese etter at barnehagen ble med i Sprell-prosjektet.

Hun forteller videre om hvordan lesestundene bidrar til å styrke fellesskapet blant barna:

– Under et måltid begynte barna på storbarnsavdelingen plutselig å tulle med ordene Jakob og Neikob: «Jeg er en sølekopp», «jeg er en rotekopp». Flere av barna hadde et annet morsmål enn norsk, men samtlige var med på å tulle med disse ordene. Alle kunne delta i leken fordi de kjente boka så godt.

– Da en av pedagogene våre prøvde seg med ordet «tullekopp», ble imidlertid initiativet stoppet av barna. Dette ordet passet ikke inn i leken deres, og hun fikk klar beskjed om å holde seg unna. Dette var barnas lek, forteller Standal muntert.

– Lavterskeltilbud

I Sande universitetsbarnehage har de invitert til lesestund i hentetiden både på stor- og småbarnsavdeling.

De første forsøkene har gitt mersmak:

– Dette er absolutt noe vi skal gjøre mer av fremover, forteller Standal.

– Det skal være et lavterskeltilbud: «Kom inn og bli med! Hvis du ikke har mulighet i mars, kom i april!» Det er målet vårt, sier hun.

På avdelingen for de eldste barna jobber de for tiden med boka Felix har følelser av Charlotte Mjelde.

– Barn og ansatte har laget sin egne figurer basert på boka. Først har personalet dramatisert handlingen ved hjelp av figurene. Etterpå har barna brukt dem i leken sin. De er veldig engasjerte, forteller Standal.

Planen er å invitere foreldrene til en liten dramaforestilling i februar, opplyser pedagogen.

– Vi ønsker å vise dem hvordan vi dramatiserer en bok, som jo også er en måte å lese på.

– Et av målene med Sprell-prosjektet er å finne ut om foreldresamarbeidet kan bli bedre gjennom å lese de samme bøkene hjemme og i barnehagen. Opplever du at prosjektet har ført til tettere samarbeid med foreldrene?

– Vi merker blant annet at foreldrene snakker mer med oss om bøker. De ønsker å vite hvilke andre bøker vi leser i barnehagen og de deler også mer rundt hvilke bøker barna liker hjemme, forteller Standal.