Det er
onsdag formiddag og seks barn har satt seg godt til rette i hver sin
«lesebalje». På hvert fang hviler det en bok. Det blas med stor interesse i
både Gullhår og de tre bjørnene og I magen bor en baby.
Bøkene er
hentet fra Espira Torshovdalens eget bibliotek, et svært populært hjørne av
barnehagen ifølge styrer Lisa Tuori-Halstensen.
– Tilgjengelighet
er så viktig for å skape interesse for bøker, sier hun.
– Bokhyllene
våre ser ikke alltid like fulle ut, men det er fordi bøkene blir brukt. De står
ikke og samler støv, legger styreren til.
Mikrobibliotek
i garderoben
I tillegg
til biblioteket i barnehagens fellesområde, har hver av de tre
småbarnsavdelingene fått sitt eget mikrobibliotek i garderoben.
Fra disse
kan barn og foreldre låne med seg så mange bøker de vil.
– Jeg synes
det er veldig fint å bare kunne plukke opp en bok når man henter på
ettermiddagen, sier Barbro Salte.
I en hektisk
hverdag er det ikke alltid så lett å finne tid til å dra til det lokale
biblioteket, påpeker hun.
Småbarnsmoren
forteller at hun leser for sønnen sin hver kveld.
Annonse
– Han får
stadig nye interesser og da kan vi se om det er en bok som matcher disse interessene
i barnehagens bibliotek. Det er veldig lett tilgjengelig.
Både inne
og ute
«Vi har et
leseproblem i Norge» uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i en kronikk
publisert i Dagens Næringsliv sommeren 2023.
Han viste
til resultater fra leseundersøkelsen PIRLS som hvert femte år kartlegger
tiåringers leseferdigheter i 65 land. I undersøkelsen som ble publisert i fjor
kom det frem at norske tiåringer leser dårligere sammenlignet med forrige gang undersøkelsen
ble gjennomført, og at de oppgir lavest leseglede blant jevnaldrende i samtlige
deltakerland.
Også den
siste PISA-undersøkelsen viser en nedgang i norske elevers leseferdigheter.
Med dette
som bakteppe er det viktigere enn noen gang å skape leseglede allerede i
barnehagen, mener Espira.
I fjor høst
ble det etablert egne bibliotek i 16 av kjedens barnehager.
Barnehagene
mottok hver sin bokpakke og fikk selv bestemme hvordan de ville rigge
bibliotekene. For eksempel å etablere lånestasjoner i garderoben, inne på
avdelingene eller i et bokskap på uteområdet.
– Vi har
satt i gang dette tiltaket fordi språk er et satsingsområde hos oss og fordi
lesing for barn er så viktig! Det er først og fremst viktig for barna her og
nå, fordi lesing gir gode og fine opplevelser i hverdagen. Det er også
betydningsfullt på sikt fordi lesing gir nye språklige ferdigheter barnet vil
ha god nytte av senere i livet, sier Mari Fagerheim som er fag- og
utviklingssjef i Espira.
Vil
utvide
I en
spørreundersøkelse gjennomført av forskere ved Universitetet i Stavanger, oppgir
én av tre foreldre med barn mellom 3 og 6 år at de leser null til én bok i uka for barnet sitt. Foreldrene
ble også spurt om hvor mange ganger barnet deres ba om å bli lest høyt for den
siste uka. Hele 80 prosent av barna spurte minst én gang om å lese bok.
– Barna vil
altså lese bøker hjemme, men det er ikke alltid bøker eller tid tilgjengelig,
sier Fagerheim.
I likhet med
andre barnehager som har opprettet sine egne bibliotek, er målet til Espira å gjøre
det enkelt for familier å låne med seg gode bøker hjem.
– På denne
måten kan enda flere barn få møte enda flere bøker. Både de som vanligvis blir
lest for, og de som sjelden blir lest for, sier fag- og utviklingssjefen.
Planen fremover
er å utvide bibliotek-satsingen til å gjelde flere av kjedens barnehager,
opplyser hun.
– God
følgesvenn
Barna har
alltid blitt lest for i Espira Torshovdalen, likevel utgjør bøker en større del
av hverdagen til barn og ansatte etter at mikrobibliotekene kom på plass
forteller Emilie Vander Elst. Hun er pedagogisk leder på en av barnehagens
småbarnsavdelinger og biblioteksansvarlig.
– Boka har
blitt en god følgesvenn i mange barns hverdag. Når de kommer til barnehagen om
morgenen tar de gjerne med seg en bok fra biblioteket i garderoben og inn på
avdelingen. Når de skal hjem vil de gjerne låne med seg en bok, forteller hun.
– Vi ser
også at barna oftere henter en bok som de enten sitter og blar i selv eller som
de vil at vi skal lese sammen med dem.
Pedagogen
forteller at personalet har jobbet mye med det fysiske lekemiljøet i barnehagen
det siste året. Da har de også vært opptatt av å skape miljøer som inviterer
til lesing.
Bak biblioteket i fellesområdet har blant annet et langt og smalt rom blitt innredet til en
koselig lesekrok – med puter, madrasser og små lys og stoffer i taket.
Starte
tidlig
Byråd for
utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), hadde tatt turen til Espira
Torshovdalen denne onsdagen for å høre om barnehagens arbeid med språk og
bøker.
Vander Elst
kunne fortelle at de små bibliotekene rundt omkring i barnehagen raskt ble
populære også blant foreldrene.
– Det er
alltid en del bøker på utlån, så vi har måttet fylle på, for eksempel med bøker
vi hadde hjemme som ikke lenger er i bruk, sier hun.
Byråden lot
seg imponere over engasjementet barnehagen har klart å skape rundt biblioteket
blant barn, foreldre og ansatte.
– Både Nasjonale
prøver og Pisa-undersøkelsen viser at leseferdighetene synker. Da tenker jeg at
det er utrolig viktig å ta tak når barna er små for å legge til rette for den
lesegleden og språkutviklingen som er så viktig for å klare seg i den videre
skolegangen, sier hun.
– Hva kan
byrådet gjøre for å bidra til leseglede?
– Mye godt
arbeid gjøres av de ansatte i den enkelte barnehage. Det vi kan gjøre er å
bidra politisk til å sette fokus på at lesing i barnehagen er kjempeviktig. At
det er noe vi ønsker at man skal gjøre mye av, sier Remen Midtgarden.
– Akkurat nå
jobber vi med en strategi for kvalitet i de kommunale barnehagene i Oslo. Språk
kommer til å være en viktig del av denne strategien, og da er for eksempel
dette med leseglede noe vi kan se på videre, altså hvordan vi helt konkret kan
legge til rette for det i barnehagene i Oslo.
Arrangerer
bokbyttedag
23. april er
verdens bokdag. Da inviterer Espira Torshovdalen og barnehagens FAU til
bokbyttedag med fokus på leseglede.
– Vi vil ha
en markering hvor det blant annet blir en bokbyttestand. Foreldre og barn kan
levere inn bøker på forhånd, og så kan de bytte dem med andre bøker på selve
dagen. Blir det noen til overs går disse til barnehagens bibliotek, forteller barnehagemor
og FAU-representant Barbro Salte.
Under
arrangementet vil de ansatte også vise frem ulike måter å lese bok på.
– Det finnes
så mange måter å lese en bok på. Man kan for eksempel dramatisere, bruke
konkreter, tegne fortellingen. Det er bare fantasien som setter grenser, sier pedagogisk
leder, Emilie Vander Elst.
– Hva
skjer videre? Kommer dere til å utvide biblioteket?
– I den
nærmeste tiden kommer vi til å følge barnas interesse for enkeltbøker og jobbe
videre med ulike tema i bøkene. Gullhår og de tre bjørnene har vært en populær bok for de
minste barna. Vi har nå kopiert ut bilder av boken, slik at den har blitt en
«vegghengt» bok. I tillegg bruker vi konkreter og skuespill. Dette er også en
fin måte å ta barns medvirkning inn i hverdagen på, forteller pedagogen.
– Vi har et
ønske om å starte med månedens bokanbefalinger. Som blant annet «ukens
anbefaling fra småbarna» og «ukens anbefaling fra storebarna». Vi kommer også
til å fylle på bøker når vi ser det er behov for det eller når vi kommer over
en spennende bok, legger hun til.