Kontroversiell barnelitteratur og pedagogiske fallgruver

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Roald Dahls barnebøker renskes for krenkende ord. Forlaget Puffin har fått såkalte «sensitivitetslesere» til å gjennomgå verkene til forfatteren, med oppdraget om å fange opp språk de mener kan være krenkende, skadelig og stereotypisk (Norli, 2023). Karakteren Augustus Gloop i boken «Charlie og sjokoladefabrikken» skal ikke lenger kalles «tjukk», men enorm. I tillegg skal karakteren Fru Dust i «Dustene» ikke lenger beskrives som stygg, men heller ekkel. Disse endringene skyldes blant annet en modernisering av språket for å gjøre bøkene mer tidsriktige.

Flere aktører har meldt sin kritikk. Styreleder i Norsk PEN, Kjersti Løken Stavrum hevder at å modifisere originalen fjerner forfatterens stemme og ønske med litteraturen. Anne Holt uttrykker at endringene er et overgrep mot teksten, og en forbrytelse mot forfatteren. I et nyere innlegg i FVN siteres Terje Formoe; «De som forsøker å endre språket i Kaptein Sabeltann kan gå planken å hoppe i havet». Jeg stiller meg bak kapteinen, men velger her å sette diskusjonen inn i et pedagogisk perspektiv.

Syn på barn

Holt trekker frem hvordan Dahl så ut til å ta barn på alvor, nettopp gjennom sine overdrivelser og hvordan han lekte med virkemidler som i hovedsak var forbeholdt voksenlitteraturen. Nåtidens litteratur skal derimot være politisk korrekt, og alle ord som kan oppleves som krenkende, skadelig og stereotypisk skal revideres. Endringene skal kun foretas i Dahls barnebøker. Forlagets hensikt om politisk korrekt språkbruk ser ut til å ha en konkret målgruppe. Det er barna som skal skjermes, men trenger barna skjerming?

En slik tilnærming hører hjemme i et tradisjonelt barnesyn. Til tiden da barnet ble betraktet som en skjør porselensdukke, som måtte vernes og skjermes fra livets vanskeligheter, i fare for å gå i stykker. Med forskning i ryggsekken, vet vi at barnet i dag er aktivt, forskende, undrende, konstruerende, kompetent og ivrig etter å engasjere seg i verden og i omgivelsene (Askland & Sataøen, 2019). De tåler å lese kontroversiell og provoserende barnelitteratur. De tåler det, og de trenger det (Norli, 2023).

Litteraturens danningspotensiale

Kontroversiell litteratur gir barn mulighet til å reflektere over og gjennomleve ulike tematikker (Solstad, 2018). Når man leser Roald Dahl for et barn, der en av karakterene omtales som «tjukk» eller «stygg», kan det gi rom for å dykke inn i egne opplevelser og erfaringer. Barn tar ordet og forteller om hvilke tanker og følelser bøker vekker i dem (Solstad, 2018), som kan øke den emosjonelle utviklingen hos barnet.

Roald Dahls barnebøker gir samtidig rom for samtaler rundt verdier og holdninger. Muligheten til å reflektere rundt rett og galt, hvordan være et godt medmenneske, vise nestekjærlighet, om egne og andres følelser. Å lese kontroversiell og provoserende litteratur sammen med barn kan med andre ord representere et danningspotensiale og et viktig fundament for utvikling av både kritiske og demokratiske holdninger hos leseren (Solstad, 2018).

Innskrenker hva barn kan tåle

Ord er en samling av bokstaver. Det er først når mennesker tar ordene i bruk, at det dannes mening. Er det da ordene som er krenkende? Eller er det hvordan leseren opplever dem som har betydning? Sensitivitetsleserne jobber for mangfold og inkludering, men jobber de mot sin hensikt? (Norli, 2023). Når forlaget fjerner «tjukk» fra litteraturen, vil ikke dette forsterke en holdning om at begrepet er negativt ladet?

Det samme gjelder avsnittet i den nye utgaven av boken «Heksene»; «Det er mange grunner til at kvinner kan bruke parykker, og det er absolutt ingenting galt med det». Skulle det være noe galt i det? Alexander Even Henriksen uttrykker i en artikkel i VG at «Noe av det berikende med Roald Dahl er jo nettopp at han er rampete og upassende. Ved å begynne å gjøre det rommet mindre, innskrenker vi også hva folk kan tåle».

Fokus på barnet som kompetent

I lys av kritikken har det britiske forslaget valgt å beholde forfatterens originale tekster på trykk og tilby leseren et valg mellom alternativene. Roald Dahls originale verker anerkjenner barn som robuste til å møte vanskelige tema, og dette har en verdi også i arbeidet mot krenkelser. I samtaler om litteratur kan barn og voksne utforske begreper, holdninger og verdier som ikke nødvendigvis er forenlig med ens egne, og skape rom for danning.

I stedet for å velge litteratur rensket for potensielt krenkende språk, kan vi ta utgangspunkt i barnet som robust, kompetent og kunnskapsrik, med evne til å være nysgjerrig på livets mangfoldighet. Da beveger vi oss samtidig vekk fra et syn på barnet som en skjør porselensdukke som kan knuse om ordene blir for sterke.

Dette debattinnlegget ble først publisert hos Fædrelandsvennen.