Unnlater å varsle på grunn av taushetsplikten

Morten Holmboe er forsker ved Politihøgskolen. Nå er han klar med en boka «Tale eller tie» der han tar for seg tre viktige plikter, som det kan være vanskelig å veie mot hverandre: varslingsplikten, avvergingsplikten og taushetsplikten.

Les hele saken på forskning.no.

Ifølge en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder er det få som faktisk melder bekymring til barnevern eller politi. Årsaken var taushetsplikten.

I boken skisserer Holmboe flere tenkte eksempler. Det gjelder ikke bare barnehageansatte som mistenker vold eller overgrep. Det gjelder også læreren som blir betrodd at en elev planlegger en kriminell handling. Det gjelder helsearbeideren som blir oppsøkt av en mor som frykter kjønnslemlestelse av sitt barn. Og mange, mange flere.

Foran taushetsplikten

Varslingsplikten og avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Varslingsplikten innebærer at ansatte i skoler, barnehager og helsesektoren har en individuell plikt til å melde fra dersom de har grunn til å tro at et barn opplever mishandling og omsorgssvikt, har alvorlige atferdsproblemer eller blir utsatt for menneskehandel. Hva den ansattes overordnede mener, spiller ingen rolle.

Er du en privatperson som fatter mistanke, eller en lærer som opplever noe på privat plan, er du ikke omfattet av varslingsplikten. Men du har likevel rett til å melde fra, om du ønsker det.

• LES OGSÅ: Barnehage ble saksøkt. Nå er saken avsluttet. 
• LES OGSÅ: Fersk rapport: Oslo-barnehager mangler kunnskap for å avdekke vold og seksuelle overgrep mot barn. 

For privatpersoner trer den juridiske plikten først inn hvis man mener det er sikkert eller mest sannsynlig at det kan skje mishandling i nære relasjoner eller en del andre alvorlige lovbrudd. Da er det avvergingsplikten som gjelder. Dette innebærer enten å gripe inn selv eller varsle politiet, i praksis blir det ofte det siste.

Avvergingsplikten

Plikten inntrer hvis du vurderer et framtidig lovbrudd som mer enn 50 prosent sannsynlig. Den gjelder for eksempel hvis du ser et barn bli slått og er nokså sikker på at det vil skje igjen. Denne plikten gjelder også læreren som blir betrodd at en elev planlegger en kriminell handling, og der handlingen kan komme til å skade folks liv og helse. Holmboe påpeker at det kan være vanskelig å vurdere om noe er over 50 prosent sannsynlig.

Hvis det å melde fra innebærer fare for deg selv, dine nærmeste eller andres liv og helse, kan du ikke bli straffet for ikke å ha oppfylt avvergingsplikten.

Varslingsplikten innebærer imidlertid ikke at du skal løpe til telefonen med det samme noen kommer med et blåmerke. Hvis du begynner å se et mønster i blåmerkene og plastrene, må du gjøre en vurdering, ifølge Holmboe.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Noen ganger er det også lurt å ta en prat med dem det gjelder før du går videre med saken, påpeker Holmboe. For eksempel kan det være riktig å starte med en dialog med barnets foreldre om hvordan man oppdrar barn i Norge.