– Når du jobber med mennesker finnes det ikke ett svar med to streker under

Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd.

Setningen er hentet fra boka Den etiske fordring (1956) skrevet av den danske filosofen og teologen Knud E. Løgstrup. Ordene til Løgstrup gjorde sterkt inntrykk på Karen Ingebjørg Draugsvoll da hun leste dem for første gang for ti år siden på masterstudiet i pedagogikk.

– Det fikk meg til å tenke på alle de møtene jeg har i hverdagen med barn, foreldre og kolleger i barnehagen. For det er sant som Løgstrup sier; vi har aldri med andre mennesker å gjøre uten å holde noe av deres liv i våre hender. Hvordan vi møter andre mennesker kan gjøre noe med hvordan de oppfatter seg selv i møte med oss, sier hun.

– Løgstrups tekster gjorde meg enda mer bevisst på det medmenneskelige ansvaret vi har. Han skriver for eksempel om tillit, og om hvordan du plutselig kan bryte ned tilliten gjennom måten du møter andre på hvis du ikke er bevisst.

Slet med å finne litteratur til masteroppgaven

Draugsvoll er for tiden aktuell med sin første bok. Den har fått navnet Etiske møte og problemstillingar - Løgstrup for barnehagelærarar.

Ideen til boka fikk hun kort tid etter at hun hadde levert masteroppgaven.

– Da jeg skulle finne litteratur til oppgaven oppdaget jeg at det var vanskelig å finne lengre tekster om Løgstrups tenkning som rettet seg mot barnehagelæreryrket. Jeg fant mye litteratur rettet mot sykepleieryrket og litt mot allmennlæreryrket. Masteroppgaven ble skrevet, men etter hvert som tiden gikk klarte jeg ikke slutte å undre meg over hvorfor det var skrevet så lite om Løgstrup for barnehagelærere når dette er et yrke som i stor grad handler om møter mellom mennesker.

Draugsvoll tok saken i egne hender og etter seks år med skrivearbeid var boka hun hadde savnet som masterstudent ferdig.

– Med denne boka forsøker jeg å koble Løgstrups etiske tenkning med de konkrete situasjonene og møtene som kan oppstå i barnehagehverdagen, og utfordringer og dilemmaer som kan oppstå i disse møtene, forteller hun.

– Tekstene til Løgstrup kan ved første øyekast virke ganske tunge. Ved hjelp av praksiseksempler og refleksjonsspørsmål har jeg derfor forsøkt å bryte ned tekstene hans til de daglige situasjonene som barnehageansatte og andre som jobber med barn kan stå i. Dette håper jeg vil gjøre teorien mer tilgjengelig, sier forfatteren.

Eksempler fra egen praksis

Draugsvoll jobber i dag som spesialpedagog i barnehage. Hun har også flere års erfaring som barnehagelærer og pedagogisk leder. Eksemplene i boka har hun hentet fra egen praksis.

– Jeg har blant annet tatt med praksiseksempler som omhandler risikofylt lek, foreldresamarbeid, forholdet mellom lek og læring og hvordan «blikket» du har med deg inn i en observasjon kan påvirke hva du ser, forteller hun.

Barnet, i skjæringspunktet mellom sårbart og kompetent, er et gjennomgående tema i boka.

– Jeg skriver en del om forholdet tillit-mistillit i omsorgsrelasjonen og om utfordringer i maktforholdet i relasjonen til barna, som vil være asymmetrisk. På den ene siden skal vi møte barna som likeverdige subjekter med rett til å gi uttrykk for sitt syn på situasjonen. På den andre siden vil vi i kraft av å være voksne med mer erfaring ha et omsorgsansvar for barna, sier forfatteren.

Barns medvirkning er også et tema som diskuteres: Hva innebærer det egentlig?

– Jeg drøfter hvordan medvirkning kan handle om noe mer grunnleggende enn om valg mellom ulike aktiviteter og hvordan dagen skal legges opp. Som etisk utfordring kan det handle om hvordan vi møter barnas mange uttrykk gjennom dagen, både i situasjoner der de kan få viljen sin og der de ikke kan det. Som etisk utfordring handler medvirkning om hvordan vi møter barna som medmennesker, sier hun.

– Ingen fasitsvar

Målet til Draugsvoll er å sette i gang en refleksjonsprosess hos leserne.

– Jeg ønsker at de skal ta stilling til de etiske dilemmaene som presenteres, enten de er barnehagelærerstudenter eller ansatt i barnehage, og tenke over: Hvordan møter jeg barn, foreldre og kolleger, og hvordan kan dette påvirke deres hverdag?

Draugsvoll understreker at boka ikke er ment som en oppskrift på hvordan man får til gode møter mellom mennesker.

– Når du jobber med mennesker finnes det ikke ett svar med to streker under for hvert møte vil være forskjellig. Dette kommer jeg blant annet inn på i kapitlet som handler om å ha et spesialpedagogisk blikk. Selv om flere barn har samme diagnose, betyr ikke det at de må møtes likt. De kan ha vidt forskjellige behov, sier forfatteren.

– I hvert møte med et barn, en forelder eller kollega bør man stille seg spørsmålet: Hva trenger denne personen av meg nå? Og så må man prøve å unngå å møte dem med «ferdige» svar, for det er en felle man lett kan gå i hvis man ikke er bevisst på måten man møter andre. Løgstrup var opptatt av at du aldri kan vite hva andre trenger før du har møtt dem med et åpent sinn og er åpen for hva de vil fortelle deg, sier Draugsvoll.