– Det finnes mange myter og feilinformasjon der ute om lus, smitte og behandling, påpeker Mimi Britt Vindenes og Selma Iren Arnø, forfatterne av Den lille luseboka. Selma Iren Arnø
Avkrefter myter om lusa i barnebok
Forfatterne Mimi Britt Vindenes og Selma Iren Arnø ønsker å avdramatisere det å få hodelus.
– Det finnes mange myter og feilinformasjon der ute om lus, smitte og behandling, påpeker Mimi Britt Vindenes og Selma Iren Arnø, forfatterne av Den lille luseboka.
De ønsker å normalisere og avdramatisere det å få nærkontakt med hodelus. I boka gir de også veiledning på hva som må gjøres for å bli kvitt de utrivelige gjestene, og hva som må til for å redusere videre spredning.
Skyldes ikke urenslighet
– En av de vanligste mytene vi ønsker å avkrefte når det gjelder hodelus, er at man får lus fordi man er urenslig. Noen tror man kan få lus fordi man ikke vasker håret ofte nok, men det har ingenting med det å gjøre, sier Arnø.
Mimi Britt Vindenes påpeker at lus smitter når hoder er tett i tett.
– Man har lenge trodd at lus også kan smitte via luer og skjerf, men det gjør de ikke. Lus krabber ikke over på klær og møbler, sier hun, og fortsetter:
– Man trenger heller ikke vaske hele huset om man oppdager lus. Man kan vaske sengetøy og håndklær for å fjerne luseavføring og døde lus. Friske lus som kan legge egg eller er i yngre stadier vil ikke frivillig forlate et hode og krabbe på puter eller i sengen for øvrig. Ved å fryse ned kammer, børster og lignende i – 20 grader celsius i cirka 8 timer vil hodelusen dø.
– Oppdager man lus er ettersjekk viktig. Det er ikke sikkert man får med seg alt i første behandling. Noen egg kan ha overlevd. Derfor bør man sjekke på nytt 8-10 dager etter den første kuren, legger Selma Iren Arnø til.
Tredelt bok
Mimi Britt Vindenes er utdannet psykiatrisk spesialsykepleier og fikk ideen til barneboka da hun for en del år tilbake jobbet som helsesøster ved Bergen Helseråd. Der arbeidet hun blant annet med forebygging av spredning av hodelus.
Annonse
– Jeg så at det var et behov for lettfattelig informasjon både for barn og voksne som avdramatiserer det å få lus, forteller Vindenes.
For noen år siden møtte hun illustratør Selma Iren Arnø og sammen kunne de sette ideen ut i livet. Boka, som var ferdig høsten 2019, har de gitt ut på eget forlag.
– Målet har vært å lage en underholdende og lærerik barnebilledbok, som også skal være en bra samtalebok for store og små, sier de to forfatterne.
Gjennom fortellingen om hodelusene Lusse og Lasse som bor på hodet til Julie, får leserne et innsyn i luselivets hverdag og utfordringer. Fortellingen er beregnet på barn fra fire år og oppover.
Faktabobler om hodelus og myter flettes også inn i fortellingen. I tillegg inneholder boken en veiledningsdel beregnet på de voksne, om hvordan man går frem med behandling og forebygging, hvor man kan henvende seg for å få hjelp, og hvem man skal informere i omgangskretsen når man oppdager lus.
Vindenes har vært researcher og er forfatter av fagteksten, mens Arnø er illustratør og forfatter av fortellingen om Lusse og Lasse. Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet har bistått med faglig korrektur.
– Vi må snakke om lusa
Hodelus er et stadig tilbakevendende problem i barnehager og skoler landet over. Ifølge Folkehelseinstituttet anslås det at én til to prosent av norske barn har lus til enhver tid.
Hvert år oppfordrer derfor Folkehelseinstituttet alle til å bli med på en «nasjonal lusesjekk» i uke 10 og 35. De foreslår at sjekken kan gjennomføres ved at skoler og barnehager videreformidler informasjon til foreldre og foresatte om hvordan man sjekker for og behandler hodelus.
Vindenes mener slike nasjonale lusesjekker er et godt tiltak.
– Når alle sjekker seg samtidig, vil man kunne redusere spredningen over tid, sier hun.
Hun understreker at det er viktig med jevnlige lusesjekker.
– Man bør ta en lusesjekk minst én gang i måneden. Da hindrer man at lusa slår seg til ro og man hindrer videre smitte, sier hun.
– Lusa er der og vi må tørre å snakke om den. Og så må vi bruke lusekammen, avslutter Vindenes.