– Det stilles stadig høyere krav til utvikling i barnehagesektoren

Den norske barnehagen har de senere årene stått overfor en rekke nye reformer og endringer.

– I 2017 kom revidert rammeplan med nye utfordringer og økte krav om læring og utvikling. Her understrekes det blant annet at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Flere Stortingsmeldinger og strategier tar også opp betydningen av utvikling for kvalitet i barnehagen. Dette er et viktig tema, sier førsteamanuensis Margrethe Jernes ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I en ny fagbok diskuterer hun og seks andre forskere tilknyttet UiS og forskergruppen Profesjon og ledelse ulike perspektiver på barnehageutvikling, og hvilken rolle dette spiller for barnehagekvaliteten.

Boka bygger på både teoretiske og empiriske studier og er et resultat av forskergruppas arbeid med utvikling i barnehagen.

Læring i fellesskap

Jernes peker på flere elementer som er avgjørende for å lykkes med utviklingsarbeid, i tillegg til god ledelse av personalet:

– En viktig faktor er at initiativet til utvikling er forankret i barnehagen, det vil si at det er personalet selv som kjenner behovet for utvikling. Det betyr også at hele personalgruppen må involveres. Det nytter ikke å drive utviklingsarbeid med noen få av de ansatte, man må tenke helhetlig. Dette er avgjørende for å kunne være en lærende organisasjon.

I en lærende organisasjon foregår det kontinuerlig læring i et fellesskap.

– Det handler om at personalet i barnehagen videreutvikler den kunnskapen de har for å skape de resultatene som de egentlig ønsker, sier Jernes.

Når barnehagen er en lærende organisasjon arbeides det kontinuerlig og systematisk med de ansattes læring og slik utvides personalets kapasitet til å skape resultater for god praksis med barna, forklarer hun.

Mange krav

I dagens samfunn stilles det høye krav til barnehagene og deres ledere, påpeker Jernes:

– Det stilles krav til at lederne både skal ha oversikt over aktuelle reformer og endringer, samtidig som de skal kunne se sammenhengen mellom disse og hvordan de påvirker hverandre.

– Det er derfor viktig at profesjonen kan reflektere over og diskutere de ulike reformene og endringene, og se dette i sammenheng med ulike dimensjoner ved kvalitet i barnehagen, sier hun.

Planarbeid og implementeringsproblematikk

I boka presenterer og utdyper forskerne ulike aspekter ved barnehageutvikling; ledelseskompetanse, lærende organisasjoner, planarbeid, implementeringsproblematikk, utvikling i store barnehager, satsningen med universitetsbarnehager, og muligheter og utfordringer knyttet til barnehagen som organisasjon.

– Vi ønsket med bakgrunn i dette å skrive en bok som kunne styrke barnehagelærerne i det krevende ledelsesarbeidet de står i, sier førsteamanuensisen.

Utviklingstretthet

Jernes tror at den raske utviklingen i barnehagesektoren kan skape en viss form for utviklingstretthet. De siste årene har også mange ansatte og ledere uttrykt frustrasjon over at ressursene i sektoren stagnerer og ikke står i forhold til de økte samfunnskravene.

– Det kan oppleves som krevende og tidvis overveldende å skulle forholde seg til nye programmer, paradigmer og systemer, før de gamle er helt gjennomført og evaluert. Dette gjelder ikke bare på barnehagefeltet, men også ansatte innen andre samfunnsområder.

– Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon som er i stadig utvikling. Det krever at barnehagen utvikler kunnskap om hvordan nye endringer - som både utfordrer og gir nye muligheter - kan møtes. I boka går vi inn på noen tematiske områder som vi håper barnehagene kan dra nytte av i sin videre utvikling, avslutter Margrethe Jernes.