– Gjennom leken viser vi barna at vi tar dem på alvor

Fjørtoft er barnehagelærer og redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk, og har alltid vært fascinert av lekens vesen.

– Jeg har alltid vært veldig glad i å leke og har mange sterke minner om lek fra barndommen. Både lek alene og sammen med andre. Det fantasifulle og kreative ble oppfordret gjennom hele min oppvekst og lekenheten har vært en drivkraft i meg så lenge jeg kan huske, forteller hun.

– Da jeg begynte å jobbe i barnehage begynte jeg også å skrive ned små fortellinger basert på observasjoner jeg gjorde av barn i lek. Noen av disse historiene er med i boka. Tanken er at man skal kunne bruke dem som utgangspunkt for refleksjon over lekens vesen og hvilken betydning leken kan ha for barn. Flere av historiene handler om barn som på ulike måter har det vanskelig og om hvordan leken da kan bli en inngang til å både forstå og hjelpe disse barna, fortsetter barnehagelæreren.

Leken innstilling

Fjørtoft er opptatt av å løfte frem de lekne ansatte i barnehagen. Det er gjerne de lekne ansatte barna løper for å ta imot om morgenen med forventning i blikket, har hun observert.

– Det er på høy tid at de lekne ansatte blir løftet frem. Jeg mener vi må tydeliggjøre hvor viktig den lekne innstillingen til barn er for barns opplevelse av å bli tatt på alvor. Det har kanskje vært en tendens til at lekenhetens egenskaper har blitt tillagt vikarer eller studenter i praksis. Det jeg ønsker å få frem er hvilket finurlig, nyansert og skjønnsbasert arbeid barnehagelærerne gjør i møte med barnas lek og når de responderer på barnas lekende initiativer, sier hun.

– Ingen motsetning

I løpet av årene hun har vært pedagogisk leder har Fjørtoft møtt flere barnehagelærere som har trukket frem sine evner som organisator og effektiv rydder.

– Sjelden har jeg opplevd at ansatte i barnehagen selv har trukket frem at de er gode lekere. Det skulle jeg ønske at flere gjorde. Det er ikke noen motsetning mellom det å være strukturert og det å være lekende. Jeg mener man kan være begge deler, sier hun.

– Noen kjenner kanskje på litt usikkerhet knyttet til det å skulle utfolde seg i lek med barna. I boka prøver jeg derfor å vise respekt for at det kan oppleves krevende. Jeg mener også at det skal være krevende å jobbe med barn, for de utfordrer våre tankesett og etablerte sannheter gjennom sitt lekne uttrykk. De minner oss på hva det er ved vår praksis og vårt samfunn som trenger å bli vurdert på nytt og kanskje gjøres om på, sier hun.

Bygger tillit gjennom lek

Fjørtoft mener lekenheten er grunnleggende for alt pedagogisk arbeid med barn.

– Det er helt avgjørende for meg at barna vet at jeg er en de kan leke med. For meg er det alltid der relajsonsbyggingen starter. Jeg forventer ikke lydhørhet fra barna før vi har lekt sammen. Det er gjennom leken jeg kan vise dem at jeg tar deres uttrykk på alvor og at jeg er interessert i deres måte å se verden på. Jeg mener vi må starte der, før vi kan håpe på at barna forteller oss viktige ting om sitt liv eller at de lytter til beskjeder vi gir, sier hun.

– I boka prøver jeg også å belyse at alle kan gjøre feil. Vi kan handle ikke-lekende og være for brå og for strenge av og til. Det viktige er at man er bevisst egen praksis og evner å se hva man kunne ha gjort annerledes i situasjoner som ikke ble helt som man hadde tenkt: Hvorfor ble det så vanskelig i den konfliktsituasjonen? Hvorfor var ingen av barna interessert i den aktiviteten jeg presenterte for dem? Det er gjennom refleksjon vi lærer, og når det gjelder lek blir vi aldri ferdig utlært, avslutter Fjørtoft.