– Risikolek er en kilde til spenningsfylte opplevelser og mestring

Barn trenger spenning og utfordringer for å utvikle seg og bli selvstendige og robuste, understreker Sandseter.

Hun er professor ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) og har i flere år forsket på barns fysiske og motoriske lek med særlig vekt på spennings- og risikofylt lek i barnehagen.

Gjennom å klatre, sykle, balansere og hoppe blir barn kjent med sin egen kropp og tilværelsens muligheter, påpeker professoren.

– Vi ser stadig mer forskning som dokumenterer at det å få lov til å utfordre seg selv og erfare risikosituasjoner, er bra for barn. Risikofylt lek er en naturlig del av barns lek og det å utforske grenser; hva de får til og hva som er mulig. Dette har positiv betydning for fysisk-motoriske utvikling og for hvordan barn etter hvert klarer å håndtere risiko.

– Risikoleken er truet

Sammen med Øyvind Kvalnes, som er filosof og professor i organisasjonsatferd ved BI, har Sandseter skrevet boka Risikofylt lek. En etisk utfordring. I boka kobles kunnskap fra barndomsforskning sammen med etisk teori.

– Øyvind jobber til daglig med arbeids- og organisasjonsetikk, men har i mange år vært engasjert og interessert i temaet risikofylt lek blant barn ut fra sin kompetanse om etiske dilemmaer, moral og etisk navigering. Etter å ha kjent hverandre i flere år fant vi ut at vi ønsket å samarbeide om en bok der vi kobler de to fagområdene våre sammen, min forskning på lek og hans kompetanse på etikk, sier Sandseter.

– Vi mener det er viktig å sette risikoleken i fokus. Dette er en type lek som er truet fordi vi er redde for at barn skal skade seg, noe som selvsagt er positivt ment, men i vår iver etter å beskytte kan vi samtidig frarøve barn viktige erfaringer og læring.

I boka skriver forfatterne blant annet om gjøre-godt-etikk og unngå-skade-etikk.

– Dette handler litt om ulike fokus man kan ha når man vurderer en situasjon. Om hvordan man tenker rundt spørsmålet: Skal vi la barnet få lov til å gjøre dette?

– Unngå-fare-etikken ligner på prinsippet om «bedre føre var enn etter snar». Altså at man tenker at det er like greit å fokusere på å unngå skade for da har man gjort alt man kan for å eliminere sjansen for det. Gjøre-godt-etikken handler i mye større grad om at man stiller seg spørsmålet: Hvilke positive effekter har dette for barnet? Man har en innstilling om at det kan være bra for barn å få erfaring med risikofylte situasjoner.

Finne en god balanse

For lite beskyttelse kan føre til at barn skader seg, mens for mye beskyttelse kan gjøre at de går glipp av mange av lekens positive effekter, påpeker forfatterne.

– Det er her de etiske dilemmaene oppstår og vi er nødt til å finne en god balanse mellom gjøre-godt-etikk og unngå-skade-etikk, sier Sandseter.

Hun har full forståelse for at foreldre og personer som jobber med barn kan være usikre på hvor grensen bør gå.

– Ingen har lyst til å havne i en situasjon hvor det går galt og barn kommer til skade. Derfor kan det være fort gjort å alltid gå for unngå-skade-prinsippet, men i boka prøver vi å argumentere for at dette ikke er det beste for barna i det lange løp. Risikofylt lek gir barna glede og spennende opplevelser, i tillegg til mye læring.

– Spenning og uforutsigbarhet er viktige ingredienser i lek. Hvis vi som voksne tar bort disse elementene blir leken mye fattigere. Det blir ikke like artig og opplevelsesrikt, og barna får ikke det samme erfaringsgrunnlaget. Derfor er det viktig at man ikke alltid tenker at man skal unngå skade for enhver pris. Vi må slippe opp litt og prøve å finne en god balanse, sier Sandseter.

De to forfatterne ønsker å gi foreldre og barnehageansatte noen verktøy som kan være til hjelp når man står i dilemmaer knyttet til risikolek.

– Vi mener at det har blitt for mye fokus på beskyttelse i dagens samfunn, dette er utgangspunktet vårt i boka. Selv om de aller fleste barnehageansatte vet og anerkjenner at risikolek har positive effekter, kan det likevel være vanskelig å håndtere denne typen lek i barnehagehverdagen. Derfor ønsker vi å bidra med kunnskap: Hva vet vi om risikofylt lek? Er det mye skader i barnehagen? Og hva kan effektene av å ikke la barn drive med denne typen lek være?

Nytt forskingsprosjekt om risikolek

De neste fire årene skal Sandseter lede forskningsprosjektet ViRMa, som har som mål å øke forståelsen for hvordan barn utvikler kompetanse i risikovurdering og risikohåndtering gjennom risikofylt lek.

Dette skal undersøkes på en trygg måte ved bruk av virtuell virkelighet (VR), opplyser Sandseter.

– I samarbeid med et VR-firma utvikler vi scenarioer – realistiske situasjoner – som barna skal få lov til å prøve seg på. Da kan vi se hvordan de håndterer risikoen ut fra hvilke avgjørelser de tar. Vi har også bevegelsessensorer som gjør at vi kan analysere hvordan de håndterer den virtuelle situasjonen motorisk, og «eyetracking» som viser hvordan de bruker den visuelle sansen med tanke på å ta inn informasjon om situasjonen. Dataene vi får skal kobles sammen med barnas erfaringer; om de har vært mye ute i naturen, om foreldrene lar dem delta i risikofylt lek og andre relevante bakgrunnsfaktorer, forteller hun.

Prosjektet vil i første omgang inkludere barn i SFO-alder.

– Vi tror at funnene vil kunne være relevante også for barnehagene. Om vi finner at erfaringer barna har fra barnehagealder er viktig for hvordan de vurderer og håndterer risiko, vil det kunne ha betydning for hva vi lar barna utforske i barnehagen, sier Sandseter.