– Jeg savnet bøker som var morsomme samtidig som vi kunne lære litt tegn

– Alle trenger vi å få uttrykt oss, å fortelle. Vi trenger språk for å tenke, for å lære, sier Anja Storvand.

Hun er aktuell med en pekebok om farger, som er tegnsatt.

– Målet mitt er å hjelpe foreldre og andre som er sammen med barn som har språklige utfordringer – for eksempel søsken, besteforeldre eller barnehageansatte – til å lære seg tegn på en enkel og naturlig måte sammen med det lille barnet, forteller forfatteren.

Lære sammen

Ideen til boka fikk Storvand etter at hennes fjerde sønn Ferdinand ble født for litt over 11 år siden.

– Han har Downs syndrom og er døv. Det var derfor naturlig og nødvendig for familien å lære seg tegnspråk, forteller hun.

I dag bruker både Storvand og de andre i husholdningen tegnspråk, men veien dit var ikke bare enkel, opplyser firebarnsmoren.

– Å være språkmodell for barnet sitt i et språk man ikke kan selv, er vanskelig.

Hun forteller at hun og mannen har gått på kurs for å lære seg språket. I tillegg har Storvand studert tegnspråk ett år ved OsloMet.

Det ga en trygghet i arbeidet med å lære språket videre til sønnen.

– Da jeg var helt i startfasen med å lære tegnspråk lette jeg etter bøker som la til rette for at jeg og sønnen min kunne lære sammen.

– Bøker er så viktig for å lære seg nye ord. Jeg hadde lest veldig mye for de tre eldste barna mine og var på jakt etter bøker jeg kunne lese for yngstemann, som hadde tegnspråk i seg. Jeg tenkte at det fantes mange slike bøker, men utvalget var lite – i hvert fall på den tiden. Jeg savnet bøker som var morsomme, samtidig som vi kunne lære litt tegn, forteller hun.

Fikk støtte

Storvand, som er utdannet animatør og jobber som barnebokillustratør, bestemte seg for å ta saken i egne hender. Først ved å lage egne bøker til sønnen.

– Jeg tok utgangspunkt i temaer han var interessert i. Noen av dem traff godt og han ble stadig mer interessert i bøker, forteller hun.

Etter hvert kom ideen om å søke støtte hos Stiftelsen Dam og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) til å lage en tegnsatt pekebok. Da hun i fjor fikk tilslag på søknaden, var det bare å sette i gang.

– Planen er at det skal bli en serie bøker med de første viktige ordene, sier Storvand.

Hentet inspirasjon fra familiealbumet

«Farger!» er tittelen på den første av flere planlagte bøker om gutten Ferdinand og hunden Sam.

At boka handler om nettopp farger, er litt tilfeldig. Ideen fikk Storvand da hun så igjennom gamle familiebilder og kom over et fotografi av sin yngste sønn som «badet» i et kar fullt av fargerike ballonger.

– Sønnen min var veldig opptatt av ballonger en periode, og da vi skulle lære oss tegnene for de ulike fargene ble ballonger et viktig hjelpemiddel.

– Naturlig del av historien

Karakterene i boka er inspirert av yngstesønnen og familiens labrador, opplyser Storvand.

I boka følger vi Ferdinand og Sam gjennom forskjellig aktiviteter. De svever høyt på den blå himmelen, de feirer bursdag og de leker i en blomstereng full av gule blomster.

– Tegnene for de ulike fargene er innlemmet i illustrasjonene slik at de blir en naturlig del av historien,  forteller Storvand.

– Til å begynne med var planen å ha et lite rim til hver farge, men jeg kom etter hvert frem til at det var unødvendig. Tegnspråk har en annen setningsoppbygging, så det blir litt rart å oversette en setning direkte. Da er det mye bedre å bruke de tegnene man kan samt kroppsspråk og mimikk til å lage sin egen historie sammen med barna.

Lavterskel

Fordi det kan være vanskelig å lære tegnspråk kun ut fra en illustrasjon, har Storvand også laget en egen nettside til boka der hun viser de ulike tegnene.

– Jeg ønsker å bidra til at terskelen for å starte med tegn-støtte til barn er så lav som mulig. Det har så stor betydning for disse barna å bli møtt av voksne som gjør en innsats for å forstå og gjøre seg forstått, sier forfatteren.

Hun peker på at mange barnehager i dag bruker tegn-til-tale. Noe hun synes er veldig bra.

– En del barnehager har også «dagens» eller «ukas» tegn og går inn for å bruke tegn mer aktivt i hverdagen. Det gjør det lettere for barn som av ulike årsaker sliter med talespråket å føle at de er inkludert i fellesskapet.

Frokost neste!

Planen er nå å jobbe videre med bokprosjektet, opplyser Storvand.

– Jeg håper å kunne holde på med dette i en femårsperiode, hvis jeg får støtte.

Firebarnsmoren røper at hun allerede er i gang med neste bok.

– Den skal hete «Frokost», med tegn for melk, brødskive, smør og lignende, forteller hun.