«Humor har vist seg å ha den stressdempende effekten som man trenger i mange av hverdagens kravsituasjoner. Og så skal humor være bare humor og munterhet, og finnes fordi den gjør det triveligere å være sammen med andre» skriver Kirsten Flaten i innledningen til boka Pedagogikk og humor – på godt og vondt.
Flaten er utdannet grunnskolelærer, med master i spesialpedagogikk og psykologi. Hun er ansatt som dosent ved Avdeling for lærerutdanning og idrett ved Høgskulen på Vestlandet og har psykisk helse og angst som særlig forskningsfelt.
– Ideen til denne boka kom etter at jeg hadde fullført min forrige bok som handlet om mangfoldet i barns utvikling. Da fikk jeg en tanke om at humor må være viktig i pedagogikken. Under arbeidet med boka har jeg satt meg inn i forskning på feltet og jeg har lært veldig mye om humor. Ikke minst om hvor viktig det er for den psykiske helsen. God og sunn humor er en helt nødvendig komponent i psykisk helse, sier hun.
Samlende effekt
I boka kommer Flaten med eksempler på hvordan humor kan styrke sosiale relasjoner og læringsprosesser i barnehage og skole.
– Jeg har prøvd å se på humor i et bredt perspektiv, blant annet på den sosialt samlende effekten som humor kan ha, sier forfatteren.
Det å kunne delta i felles positiv humor og latter er relasjonelt styrkende for dem som deltar, påpeker Flaten.
– Vi kan for eksempel oppleve at barna oppdager noe under måltidet som gjør at de bare ler og ler og ikke klarer å stoppe. Det kan være en oliven i matboksen som ser ut som en liten bæsj, og da ler alle fire- og femåringene. En slik hendelse er veldig samlende for barna, for da ler de sammen. Å skjønne at dette er en sunn reaksjon som barn har, og å klare å se det sosiale limet som oppstår i en slik situasjon, er viktig.
– Det kan bli litt tull og tøys ved bordet og barna kan kave seg litt opp, men fremdeles er det en god situasjon, så man bør tåle at det oppstår. Latterkramper går over av seg selv, men det kan ta sin tid, sier Flaten.
Le sammen
Det er flere ting man kan gjøre for å få mer humor og latter inn i barnehage- og skolehverdagen, mener Flaten.
– En ting man kan gjøre for å få latteren mer frem, er å sette av ett minutt i samlingsstunden der man øver seg på å le sammen. Dette kan være en fin øvelse særlig for de litt stille og forsiktige barna som kan trenge å øve seg på å bruke stemmen sin ut i rommet. Latter er en ganske ufarlig måte å øve på dette fordi det ikke stilles noen krav til at man må le eller svare på «rett måte». Man kan ikke «le feil».
– Sett av et lite minutt der dere øver på å le sammen. De første gangene oppleves det nok kleint. Noen barn vil ta helt av og le høyt, og så har du de litt forsiktige som kanskje trenger å si «ha, ha, ha» før de slipper seg løs. Det skal være plass til alle sin latter.
– Man kan også gjøre en morsom øvelse der man sender de eldste barnehagebarna ut som detektiver på jakt etter ulike typer latter, foreslår hun.
Hjulvisphumor
Selv om humor er viktig i hverdagen, betyr ikke det at man bør bruke det i alle situasjoner, understreker Flaten.
– Når man sier at humor er viktig tenker kanskje noen at da må vi le masse hele tiden. Da får man fort det jeg kaller «hjulvisphumor», som i grunnen bare blafrer opp stemningen og ikke lager god stemning, men bare stress. Humor er bra, men skal man bruke det som pedagogisk virkemiddel må det være med sensitivitet, sier hun og peker på at det også finnes mange situasjoner der humor absolutt ikke passer inn:
– Er man for eksempel lei seg og har lyst til å fortelle om hvor trist noe er, ønsker man ikke å bli avfeid med «vi bare ler det bort». Da blir det et slags positivtetspoliti og det er ingen tjent med.
Humorens negative sider
Humor skapes i relasjoner mellom mennesker og den kan ha positiv, men også negativ effekt, på den psykiske helsen, ifølge Flaten.
– Humor er et fantastisk våpen for å få til gode sosiale stunder, men den kan også være et effektivt våpen for å ekskludere folk. Zoolog Petter Bøckman sier at det er ingenting som samler en gruppe så effektivt som det å le av noen andre. For dem som er på innsiden av gruppa kan det oppleves som superhumor som virkelig binder dem sammen. For personen som står på utsiden og blir ledd av vil det imidlertid oppleves som veldig vondt og negativt, sier hun.
Det er viktig at ansatte i barnehage og skole også er klar over humorens negative sider, mener forfatteren. Bruk av humor krever en fingerspissfølelse for hva som blir opplevd som morsomt og hva som kan bli opplevd som sårende, minner hun om.
«Humor bør ikke slippes helt løs i pedagogiske settinger eller i andre settinger der mange ulike mennesker må oppholde seg. Hva som er morsomt, er en altfor individuell opplevelse til å anta at all humor er morsom for alle. Men klarer man å få frem en god humor som kan gjennomsyre hverdagen sammen med andre, da er det en berikelse for miljøet og for den psykiske helsen til dem man er sammen med» skriver Flaten i boka.
Hva får deg til å le?
Flaten oppfordrer barnehageansatte og alle andre som jobber med barn til å reflektere over hva slags type humor man har.
– Hva ler du av og hvordan bruker du humor i hverdagen? Når vi er sammen med små barn bør vi være litt bevisst på dette. Vi voksne kan ha lagt oss til humor som kan gå rett over hodet på barna, og noen typer humor kan være direkte frekk mot andre, sier hun.
– Jeg tror alle kan ha godt av å reflektere over hva slags type humor man har. Da jeg gjorde denne øvelsen skjønte jeg for eksempel at jeg har lett for å le av andre når de dummer seg ut. Det er jo en negativ form for humor for de fleste liker ikke å bli ledd av på den måten. Jeg tenkte at det må jeg slutte med.
På jakt etter gullkorn
– Opplever du at humoren har gode vilkår i barnehagene og skolene i dag?
– I barnehagen er det heldigvis rom for å tulle og tøyse, og lek og latter hører naturlig sammen. Jeg er mer bekymret for overgangen inn i skolen for der skal det være litt mer alvor, sier Flaten.
Hun understreker viktigheten av å legge merke til de gylne stundene og morsomme situasjonene som oppstår i hverdagen.
– En gang sendte jeg studentene mine på lærerutdanningen ut i feltet på jakt etter slike gullkorn. De kom tilbake med opplevelser som virkelig fikk hvert enkelt barn til å skinne. I dagens samfunn har vi fått en liten trang til å lete etter ting som er galt, istedenfor å se etter det som er bra og alt barna får til. Hvem hjalp et annet barn? Hvem sa noe morsomt? Og hva var reaksjonen når et barn fikk til noe?
– Jeg mener vi burde vært flinkere til å legge inn slike øvelser i alle pedagogutdanninger. Det gjør mye for selvbildet til barna å bli tatt på fersken i å gjøre noe bra heller enn at vi leter etter noe som må fikses. Jeg ønsker meg pedagoger som ser ressurser istedenfor problemer, sier Flaten.
