– Bokstaver og tall og alt det der, får skolen ta seg av

– Vi er veldig stolte av resultatene. Det er enormt kult å bli anerkjent for dem.

Slik responderer en for tiden foreldrepermittert daglig leder Jo Erik Øverby på at Sjøskogbekken er nominert blant de fem finalistene når «Årets barnehage 2023» skal kåres.

Barnehagen har vært i drift siden 2005, tilhører FUS-kjeden, har 80 barn og 21 ansatte, og ligger midt i bydelen Ranheim i Trondheim. Den fikk toppscore på foreldreundersøkelsen ved siste korsvei.

– Drømmebarnehage

Begrunnelsene fra forslagsstillerne til Årets barnehage-kåringen er også hyggelig lesning:

«Sjøskogbekken er barnehagen alle barn, foreldre, ansatte og naboer drømmer om!» En barnehage som setter barnet først, alltid. Friske, påskrudde, glade og kloke ansatte. Engasjert ledelse som vet å skape et godt arbeidsmiljø. Full av kreativitet og aktivitet, åpenhet og ærlighet, og en god dose humor (…)» , skriver én.

En annen gir følgende skussmål:

«Landets beste barnehage hvor man går inn porten og ser gjensidig og oppriktig glede i personalets samspill med barn. Pedagogisk dokumentert arbeid, utfyllende ukeplaner og imøtekommende ansatte. Et proaktivt samarbeid hvor man føler seg trygg før barnet starter i barnehagen. En barnehage hvor barnet kommer først og helt tydelig blir sett. Tette samarbeid tverrfaglig, og gode samarbeid med skoler når en stor overgang er på trappene. Upåklagelig omdømme som strekker seg langt utenfor bydelen. Fantastiske resultat på brukerundersøkelse år etter år. Usannsynlig lavt sykefravær som gir barna stabilitet og som tyder på et fantastisk arbeidsmiljø.»

Skaper gode relasjoner

Øverby er glad for å kunne bekrefte at mye av det som nevnes er gjenkjennbart.

– Det høres ut som den barnehagen jeg er daglig leder for!

Når han blir bedt om å si hva som gjør dem til en god barnehage, trekker han særlig fram et aspekt:

– Vi er veldig opptatt av å ha gode relasjoner med hjemmet. Jo bedre relasjon med foreldrene, dess bedre får barnet det. Jo bedre vi kjenner hverandre, dess lettere er det å ta opp ting som man må ta opp. Jeg tror styrken vår ligger der. Vi er veldig bevisste på og gode på å jobbe med relasjonsbiten.

Den daglige lederen knytter også barnas foreldre til sitt svar på spørsmålet om hva han mener er barnehagens viktigste oppgave.

– Den viktigste oppgaven til barnehagen er sammen med hjemmet å lage et fundament som skaper robuste barn for deres videre reise. Når de kommer til skolen, skal vi ha gjort dem så robuste som overhodet mulig, sier Øverby.

Arbeidet starter tidlig. Denne høsten er det 15 nye barn som skal begynne i Sjøskogbekken, i perioden august-oktober, og barnehagen er allerede i gang med å gjøre seg kjent med dem.

En stor ting å være

Øverby forteller at det er ganske mange barnehager i Trondheim nå, som oppsøker familiene hjemme i forkant av barnehagestart. Ikke minst på grunn av forskningsprosjektet «Liten og ny i barnehagen».

– Vi er ikke med på det prosjektet, men vi drar uansett på hjemmebesøk til de som skal begynne i barnehagen. Det går på relasjonsbygging. Jo tryggere foreldrene er på at vi er et godt sted for ungene deres, dess bedre går tilvenninga.

Under pandemien ble disse treffene løst ved at én og én pedagog møtte én og én forelder til trilletur. Nå er de tilbake til hjemmebesøk. I praksis løses det med at pedlederne på småbarn er borte en times tid i barnehagens sovetid for hvert besøk.

Et annet kjennetegn ved barnehagen, er miljøsheriffene.

Det er et egenutviklet utvidet ordensbarn-opplegg, hvor Grønt Flagg er trukket inn. Her kombineres miljøbevissthet og barns medvirkning gjennom oppgaver som avfallssortering til ulike returpunkt, det å passe på at lys er slått av når man går ut, og at det ikke brukes mer papir enn nødvendig ved håndvask.

– To og to barn har ansvaret hver sin uke, oftest et av de eldste sammen med et av de yngste på storbarn. Det er stas å få egne t-skjorter den uka, og miljøsheriff opplever vi at er en stor ting å være.

Velger tema selv

Egenutviklet er også måten barnehagen evaluerer på hver måned.

– Vi har laget en enkel oversikt som brukes når man avdelingsvis sitter sammen og evaluerer den måneden man er ferdig med, for å se hvor man har utviklingsbehov. Alle på hver avdeling deltar, og tema kan være bærekraft, samarbeid med andre avdelinger og arbeidsmiljø, for eksempel. Det er ment som en åpen og fin runde, hvor man skriftliggjør kun for egen del. Noen punkter som HMS, Grønt Flagg og sånt er faste, og så har avdelingene autonomi til å velge tema fritt, forklarer Øverby.

Av nettsidene til barnehagen kan man lese at verdiene deres er «Glødende – skapende – tilstedeværende». Barna veiledes til egenledelsesferdigheter gjennom å utvikle sin lekekompetanse, og personalet er opptatt av å gi mestringsopplevelser i hverdagsaktiviteter og lek. Barnas viktigste læringsarena er leken, og barnehagen skal legge til rette for god og inkluderende lekekultur.

– Hva ønsker du at barna skal ta med seg videre fra barnehagen når de begynner på skolen?

– Jeg ønsker at de skal være gode medmennesker. Ta vare på hverandre, vise hensyn og inkludere hverandre. Bokstaver og tall og alt det der får skolen ta seg av. De har ti år på å lære barna det, slår Øverby fast.