Bømlo: 660 barn går i barnehage - nå er over hundre barnehageansatte i streik

Øysamfunnet Bømlo på Vestlandet har tett på 12 000 innbyggere. 660 av dem går i barnehage.

Fra og med torsdag 20. oktober har barnehagene i kommunen vært sterkt berørt av streiken. Torsdag i forrige uke ble uttaket trappet opp, og nå er rundt hundre ansatte i seks av de åtte barnehagene i streik.

42 av dem er organisert i Utdanningsforbundet.

– Det som er spesielt hos oss er at vi er en såpass stor kommune, og at vi bare har private barnehager. Det er bare å beklage at foreldrene og barna blir berørt og får en utfordrende hverdag, sier leder i Utdanningsforbundet Bømlo, Karine Nesse.

De siste dagene har hun hatt hendene fulle blant annet med å organisere streikekafé og tur til en storstilt streikemarkering i Bergen. Der deltok stort sett samtlige av de streikende fra kommunen.

– Alle som kunne, var til stede. Slike sammenkomster bygger fellesskap og mot til å stå i streiken. Det er krevende å streike. Dette er lojale arbeidere som er vant til å ta stort ansvar på arbeidsplassene sine. Å stå streikevakt utenfor barnehagen når barna går forbi, det tror jeg er veldig tøft.

– Blant de hardest rammede

– Vi registrerer med interesse hvordan fagforeningene nå med sine streikeuttak lammer store deler av samfunnet i Bømlo kommune. En streik vil alltid ramme en uskyldig tredjepart, men vi beklager sterkt de utfordringene som streiken nå påfører barn, foreldre og andre. Og vi synes det er svært beklagelig at dette nå rammer barnehagene og innbyggerne i Bømlo så hardt, sier informasjonsdirektør Marius Iversen i PBL.

Han forteller at PBL får tilbakemeldinger om at uttakene fra fagforeningene nå spesielt rammer mange arbeidsinnvandrere og flyktninger i Bømlo.

– Mange av disse har ikke noe stort nettverk rundt seg som kan bistå med barnepass hvis barnehagen må stenge. Det medfører at mange som har det tøft fra før, nå får kutt i inntektene sine.

Han sier videre at Bømlo er helt klart en av kommunene som nå er aller hardest rammet av streiken.

– Det er neppe tilfeldig at Bømlo, som en av svært få kommuner som kun har private barnehager, er valgt ut og prioritert spesielt av fagforeningene i denne konflikten. Det må vi bare ta til etterretning.

Karine Nesse i Utdanningsforbundet vil ikke kommentere selve streikeuttaket, men registrerer at streiken berører lokalsamfunnet.

– Jeg er litt i «bobla» siden jeg jobber med streiken, men registrerer at det er mange barn og besteforeldre i sentrumsbildet. Det er også flere barn rundt på ulike arbeidsplasser. Det er nok en veldig krevende situasjon for enkelte, og de er heldige de som har noen til å hjelpe seg.

Espira hardt rammet

Av de seks barnehagene som er berørt av streiken, er fem Espira-barnehager. Regionsjef Eirik Hauge i Espira forteller at samtlige barnehager har redusert tilbud under streiken (se oversikt i faktaboks). Ingen av barnehagene tilbyr et ordinært pedagogisk tilbud, men har tilbud om barnepass.

– De vurderingene vi har gjort handler om at det er viktig at barna møter trygge, kjente voksne i barnehagen. Da blir det spesielt utfordrende å tilby plass til de minste barna.

Også han merker seg utfordringene knyttet til arbeidsinnvandrere uten nettverk.

– Bømlo har et stort næringsliv, og relativt mange tilflyttere med tanke på at det er et lite lokalsamfunn. Dermed vil samfunnet påvirkes ganske kraftig når barnehagene har et så sterkt redusert tilbud. De som ikke har nettverk rundt seg vil få ekstra store utfordringer, og det er en bekymring. Det er ikke noe vi ønsker. Samtidig er det litt streikens natur.

– Hva med de ansatte som er igjen på jobb, hvordan tar dere vare på dem i en utfordrende situasjon?

– Styrerne ivaretar sine ansatte, og Espira har et eget streiketeam. Vi har tett oppfølging på de barnehagene som er i streik, og er på tilbudssiden til styrerne. Vi har også jevnlige møter der vi gir og tar tilbakemeldinger, også oppover i systemet.

Han berømmer samtidig barnehagestyrerne.

– Det vi står mest i, er hvordan vi skal organisere dagene så flest mulig kan få et tilbud med de rammene og ansatte vi har. Jeg er imponert over hva styrerne får til.

Han får støtte fra direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Kjersti Oppen:

– Vi har etter forutsetningene løst situasjonen på Bømlo så godt som overhodet mulig. Våre styrere og ansatte som ikke er tatt ut i streik, har gjort en fantastisk jobb med å få på plass et best mulig tilbud til barn og foreldre. Vi forstår veldig godt at dette er en vanskelig situasjon for dem og håper streiken ikke vil bli langvarig. Av barnehagene våre som er i streik, har samtlige klart å få opp et tilbud enten det er et ordinært pedagogisk tilbud eller barnepass med normal eller redusert åpningstid, men hvor enkelte barnehager har måttet stenge noen avdelinger på grunn av uttaket. Vi gleder oss til normal drift igjen for alle så snart dette blir mulig.

– Preg av kampanje

– Har dere gjort dere noen tanker om hvorfor det tas ut så mange nettopp der?

– Dette er en streik mellom PBL og fagforeningene. PBL representerer rundt 2000 barnehager, der over halvparten er enkeltstående. Vi har registrert at det totalt sett har vært et skjevt uttak der kjedebarnehager er overrepresentert. Det fører til at det blir en uforholdsmessig stor mediaoppmerksomhet på kjedene, mens streiken jo omfatter alle PBLs medlemsbarnehager, både store og små, sier Oppen.

De to minste barnehagene i kommunen, Langevåg barnehage og Breiflabben barnehage, er ikke berørt av streiken. Akkurat det er et poeng også Marius Iversen det er verdt å merke seg:

– Både de store uttakene i Bømlo og måten de spesielt rammer enkelte aktører på, forsterker inntrykket av at dette også har preg av å være en kampanje mot store kjeder som de i andre sammenhenger har uttalt seg kritisk om.

Politisk sak

Ordfører Sammy Olsen (Sp) var tidlig ute og kommenterte streiken. Til Bømlo-Nytt uttalte han at «Vår store feil er at vi bare har private barnehager» i forbindelse med det første streikeuttaket.

– Vi registrerer også at ordføreren har vært ute og kommentert den pågående konflikten. Det er grunn til å minne om at dette er den første streiken i dette tariffområdet på flere tiår, mens det vel har vært noen konflikter i kommuneoppgjørene i mellomtiden, kommenterer Iversen.

At Bømlo har utelukkende private barnehager har vært en sak for lokalpolitikerne også tidligere. I mars stilte SV spørsmål om eierskap i en interpellasjon til kommunestyret:

«Uansett mener Bømlo SV det er nødvendig med en kommunal strategi for hvordan vestlandskommunen kan få bedre kontroll på økonomien i barnehagene, og fremmer følgende forslag:

«Bømlo kommune ber kommunedirektøren om å gå i dialog med barnehageeierne i Bømlo for å kartlegge om det er mulig for kommunen å overta en eller flere barnehager.»»

– En høy andel private barnehager har vært, og er fortsatt, en stor berikelse for en kommune som Bømlo. De bidrar både med høy kvalitet, et variert tilbud, høy foreldretilfredshet – og det til en samlet kostnad for samfunnet som er lavere enn om kommunene skulle driftet dette alene. Det mener vi det er viktig å huske på, sier Iversen.

– Hvordan har samarbeidet vært med kommunen fram til nå?

– Samarbeidet med kommunen har alltid vært kjempebra, og vi samarbeider også godt med de andre barnehagene i kommunen. Noe som ble spesielt synlig under pandemien, sier Eirik Hauge i Espira, før han legger til:

– Det er veldig god kvalitet på barnehagetilbudet i Bømlo. Salamonskogen er blant annet lærerutdanningsbarnehage i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, men også de andre barnehagene er veldig langt framme i skoene.

– Ikke høyt konfliktnivå

Utdanningsforbundets Karine Nesse forteller at det også er viktig å ivareta medlemmene som ikke står i streik, men fremdeles er på jobb.

– Vi har et veldig godt tillitsvalgtapparat som følger opp hver enkelt, og har også kontaktpersoner i hver enkelt barnehage, sier hun.

Selv om konfliktnivået er til dels tilspisset mellom partene, understreker hun at det er viktig å ha en god tone.

– Jeg oppfatter ikke at det er et høyt konfliktnivå hos oss. Da tror jeg det er en større utfordring å la være å snakke sammen. De ansatte er vant til å samarbeide tett og til å ta mange oppgaver og mye ansvar på arbeidsplassene. Mens de nå ikke skal være på jobb i det hele tatt, ikke ha tilgang til systemer, og de kan bli bedt om å levere fra seg nøklene. Det er en krevende situasjon. Og så må vi huske på at partene skal jobbe sammen igjen etter at konflikten er over.