Vil ha kameraovervåking av barnehager og skoler

Natt til lørdag brant ett av byggene til Sverresborg barnehage i Trondheim ned. Få dager senere rykket brannvesenet ut til en brann ved Eberg skole.

Politiet mistenker at begge brannene ble påsatt, og har foreløpig siktet en mindreårig person for barnehagebrannen.

Nå tar finansbyråd i Trondheim, Kjetil Reinskou (H), til orde for kameraovervåking av barnehager og skoler i kommunen, melder Adresseavisen (krever abonnement).

«Jeg har i dag bestilt en vurdering av hvordan vi kan beskytte skoler og barnehager bedre - der ulike løsninger for kameraovervåking skal vurderes» skrev byråden på sin egen Facebook-profil onsdag.

Reinskou peker på at bystyret i 2019 stemte ned et forslag fra FrPs Elin Marie Andreassen om prøveordning med kameraovervåkning av skoler og barnehager i Trondheim. Han mener temaet er aktuelt igjen som følge av brannene den siste tiden, og understreker at det er viktig å beskytte kommunens eiendomsmasse.

«Noen mener vi ikke må starte med kameraovervåking, men se på utenforskap. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skal gjøre begge deler. For i tillegg til branner kommer store kostnader knyttet til hærverk. Vi må beskytte vår felles eiendomsmasse. Ny teknologi bør også kunne ivareta hensyn til personvern samtidig som vi har bedre oversikt og kontroll» uttrykker Reinskou på Facebook.

– Mer kontroll ikke løsningen

Forslaget møter mostand, blant annet fra Senterpartiets Vegard Frøseth Fenes, skriver Adresseavisen (krever abonnement).

– Vi kan ikke ha et overvåkningssamfunn, uttaler han til avisa.

Istedenfor å vurdere kameraovervåking, mener Sp-politikeren man heller bør se på hvordan man kan hjelpe personene som står bak slike handlinger, og hvorfor behovet for skadeverk er til stede.

Også Rødts Roald Arentz er negativ til kameraovervåking av skoler og barnehager.

– Overordnet mener vi mer kontroll ikke er løsning på problemer skapt av lav bemanning og mangelfull tidlig innsats. Skal dette gjennomføres på noe som helst nivå må det drøftes inngående med de ansatte og deres organisasjoner, sier han til Adresseavisen.

Andre tiltak først

Juridisk fagdirektør i Datatilsynet, Susanne Lie, opplyser at personvernregelverket stiller krav til at kameraovervåking må være et nødvendig tiltak:

– Det betyr at man skal ha forsøkt andre tiltak først, som for eksempel fysisk sikring, økt lyssetting, og alarmsystemer. Dersom slike tiltak har vist seg ikke å ha tilstrekkelig effekt, kan kameraovervåking vurderes nærmere, sier hun til Adresseavisen.

Datatilsynet skriver følgende på sine nettsider om kameraovervåking på skoler:

Overvåking på skoler for å motvirke hærverk eller annen kriminalitet skal normalt avgrenses til perioder utenfor alminnelig skoletid. Dette gjelder både inne og ute på steder hvor elevene ferdes i sin skolehverdag, slik som skolegård, ganger, kantine eller klasserom. Elever og foresatte skal være godt informert om overvåkingen og når den skjer.