BVO-deltakerne: Slik snakker vi med barna om vold og overgrep

Det sa administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, da han sammen med Trond Kalhagen ved avdeling for oppvekst, kultur og utdanning i KS, åpnet den tredje utgaven av konferansen BVO-dagene mandag.

– Vi er veldig glad og stolt over å ha KS med på laget. Vi samarbeider om den viktige jobben med å spre kompetansen til alle landets barnehager, sa Schjelderup også.

– Det er viktig å være en som ser, men det er ikke nok å se. Den som ser, må også ha evnen til å handle. Ofte sammen med kollegaer i barnehagen, eller sammen med andre fra andre tjenester, sa Kalhagen.

Blant mer enn 620 påmeldte, har Barnehage.no snakket med representanter fra seks barnehager, og spurt hvordan de snakker med barna om vold og overgrep.

– Tørre å spørre, tørre å se

Eli Hårstadhaugen, pedagogisk leder Lundgaardsløkka barnehage, Lillehammer:

– Vi er heldig som har ulike verktøy. Både snakkeverktøyet har fått tidligere her under BVO-dagene, og Stine Sofie-stiftelsens opplegg, som vi har i planene våre. Og så blir det på en måte å være i situasjoner med ungene, og snakke der de er. Møte dem på de innspillene de kommer med.

– Benytte anledningen når den byr seg?

– Ja, det er noe med det. Være til stede og tørre å være der i de samtalene der de kan komme med ting. Tørre å spørre, tørre og se.

– Viktig at barn vet

Bjørn Martinsen, Utdanningsforbundet Innlandet og Monssveen barnehage, Gjøvik:

– Primært handler det om å snakke om hvilke grenser man har, hva som er greit å gjøre, hva man skal si nei til, og at man bestemmer over egen kropp. Det er primærbudskapet. Vold deler vi inn i psykisk og fysisk vold: Hvordan man skal omtale andre, hvordan man skal være mot andre og hva spesielt voksne ikke har lov til å gjøre. Noen foreldre synes det kan være ubehagelig at vi snakker om disse temaene, men det er kjempeviktig at vi som jobber i barnehage gjør det. Så barna er klar over hva som er greit, og hva de skal gjøre dersom de opplever noe som ikke er greit. Vold og overgrep snakker vi om jevnlig, men i perioder kan vi ha ekstra fokus på det. Da kan vi bruke samlingsstunden til tematikk knyttet til dette.

Grønne tanker - glade barn

Anita Grønvold Tollefsen, daglig leder Veldre barnehage, Ringsaker:

– Vi bruker et verktøy som heter  «Grønne tanker - glade barn». Det er psykologisk førstehjelp som Ringsaker kommune bruker i de fleste barnehagene. Det handler om både vonde tanker og gode tanker. Og hva som kan være vonde tanker og vonde følelser. Da kan det komme samtaler i etterkant, hvor unger forteller. Og så kan vi snakke med de ungene som kommer med betroelser eller tanker som får oss til å undre oss. Dette gjør vi fra tre års alder.

– Dette er en god konferanse, og vi har vi har vært på andre gode konferanser, som belyser viktige tema. Det har bidratt til å gjøre ansatte mer bevisst på kroppsspråk, uttalelser og samspill foresatte - barn.

Jobber med god psykisk helse

Kine Jensen og Gerd Anne Sætre, pedagogisk leder og daglig leder Bamsebo barnehage, Bodø

– Vi jobber gjennom hele året med god psykisk helse, gjennom ulike tema som følelser, kroppen min og vennskap. Og så avslutter vi året med Stine Sofie-stiftelsen sin barnehagepakke, og snakker med barna om det som tas opp der. 

– I samlingsstund snakker vi om tema som at det er ungene som bestemmer over egen kropp og at vi alle er forskjellige. Målet vårt er å lære dem å sette ord på ting. Og at de skal vite at det er trygge voksne de kan si fra til.

– Vi har vært med fra start som pilotbarnehage med barnas verneombud, og jobbet med det siden da. Hele barnehagen er her, fordi det er så viktig for oss å engasjere oss i disse temaene.

NRK og Ikke tull med småen

Marita Nimmons, pedagogisk leder Hoppensprett Skogmo barnehage, Jessheim

– Vi bruker plansjer og videoene som man blant annet kan finne hos NRK Super (Kroppen min eier jeg), som er fra Redd Barna. Vi snakker med barna om dem. Og så har vi en bok som man kunne kjøpe her under BVO-dagene for et par år siden: «Ikke tull med småen». Så vi snakker om barna om at de eier son kropp og at de kan snakke med voksne. Vi vier en uke i halvåret til å snakke med barn om grenser og vold og overgrep. Vi er en aldersinndelt barnehage, og tilrettelegger hvordan vi formidler til dem, men vi begynner tidlig for å bevisstgjøre og gi best mulig forutsetninger fra tidligst mulig alder.

Kroppen-grupper for de eldste

Jens Grønhaug, pedagogisk leder Kolåsbakken barnehage, Oslo

- Vi har noe som heter «Kroppen-grupper» for førskolebarna, som tar litt utgangspunkt i Stine Sofie-stiftelsen. Der vi snakker om alt fra hvordan kroppen fungerer, hva som gjør at det gjør vondt, hvordan man lager barn, og til gode og vonde hemmeligheter. Hva voksne har lov til og hva ikke har lov til.

– Har dere tilsvarende opplegg for andre aldersgrupper?

– Ikke konkrete opplegg, men vi toucher ofte innom det at du er sjef over din egen kropp, og benytter sjansen til å snakke om det når barn spør.