De har prøvd ut Oslohjelpa: – Godt å ha noen utenfra å sparre med

I fjor skrev barnehage.no om hvordan byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), ønsker å endre på måten Oslo jobber med barn som trenger hjelp.

– Når jeg ser hvordan det ofte fungerer i dag, registrerer jeg at de som skal hjelpe kan ende opp med å gå i beina på hverandre. Det er mange ulike instanser å forholde seg til, sa Thorkildsen til barnehage.no i september 2018.

Oslohjelpa er inspirert av Stangehjelpa i Hedmark, og skal legge til rette for at barn og deres familier får rask hjelp når de har behov for det, der barna er.

Tirsdag denne uken hadde byråden tatt turen til Grønland Torg barnehage for å få høre om samarbeidet mellom Oslohjelpa-teamet til Bydel Gamle Oslo og barnehagen.

Grønland Torg barnehage er nemlig én av fire barnehager som foreløpig er inkludert i bydelens arbeid med Oslohjelpa.

Tverrfaglig samarbeid

Teamet som startet sitt arbeid i april i år, består av en språkpedagog som behersker flere språk, en fysioterapeut, en representant fra barnevernstjenesten, en familieterapeut, en helsesykepleier og en fagleder med spesialpedagogisk kompetanse.

De skal hjelpe familiene og barnehagene med flere ting, blant annet med spørsmål knyttet til foreldrerollen, utfordringer med språk og kommunikasjonen mellom barnehage og foreldre.

– Allerede er det flere som opplever at de har fått hjelp. Det er veldig lavterskel. Vi kan ringe til teamet eller vi kan drøfte ting anonymt med dem hvis det er noe vi lurer på om vi bør gå videre med. Jeg erfarer at de ansatte også opplever at dette er nyttig, sier styrer Ann-Karin Gregersen om erfaringene så langt.

Line Frivold er fagleder for bydelens arbeid med Oslohjelpa. Hun synes det er en styrke at teamet har en tverrfaglig profil.

– Vi jobber veldig variert. Målsetningen er hele tiden å komme tidlig inn. Jeg håper at vi kan bidra til at barnehagene opplever at hjelpen kommer ganske umiddelbart. Da er det større sjanse for at de tar rask kontakt med oss også neste gang de har en bekymring, sier hun.

– Vi har et bredt spekter av saker. Foreløpig har det vært flest saker der foreldre og barnehage er bekymret for barnas språkutvikling, sosiale utvikling eller samspill, foreldreveiledning, grensesetting, samarbeid mellom barnehage og hjem, fysioterapi og folkehelse, ernæring og økonomiske utfordringer, forteller Frivold.

– Skal være tilgjengelige

Frivold forteller at en eller to fra teamet er ute i de fire barnehagene hver uke.

– Foreldrene og de ansatte skal være forberedt på at vi kommer. Vi gir derfor beskjed på forhånd om hvilke datoer og klokkeslett vi vil være i barnehagene. Da skal både ansatte og foreldre kunne huke tak i oss og spørre om det er noe de lurer på eller trenger hjelp til, sier hun.

– Når foreldrene tar kontakt med oss er det opp til dem om de vil snakke med oss i barnehagen, komme på kontoret vårt eller om vi skal komme hjem til dem, forteller Frivold.

En del foreldre tar også direkte kontakt med teamet, enten på telefon eller de banker på døra til kontoret deres etter at å ha fått høre om Oslohjelpa på helsestasjonen, opplyser hun.

– Mer tid med barna

Grønland Torg barnehage rommer 62 barn fordelt på to hus. Over 90 prosent av barna er flerspråklige.

Etter at bydelens Oslohjelpa-team ble operativt i april har de ansatte benyttet seg av deres tjenester flere ganger.

– Vi har sett litt på hvem i foreldregruppa vår som vi tror kan trenge litt veiledning for eksempel i forhold til foreldrerollen og hvem som kan trenge veiledning når det gjelder økonomi. Deretter prøver vi å koble dem til riktig person i teamet, sier pedagogisk leder Atefah Selahvarzi.

– Alt er fortsatt nytt så nå skal vi lære hvordan vi på en god måte kan sette foreldre i kontakt med teamet. Akkurat nå er det et positivt kaos, opplyser hun.

Et av målene med Oslohjelpa er at barnehagesatte og foreldre skal komme direkte i kontakt med fagpersoner når de har en utfordring, og slik unngå å måtte gjennom den store papirmølla før man får hjelp.

Selahvarzi forteller at samarbeidet med Oslohjelpa-teamet gjør at de ansatte i barnehagen kan bruke mer tid på det de egentlig skal gjøre ettersom de må bruke mindre tid på å fylle ut skjemaer.

– Jeg kan bruke mer tid sammen med barna, sier hun.

– Viktig å være synlig

Pedagogisk leder Hilde Sandnes synes det er en trygghet at de nå har blitt bedre kjent med de seks fagpersonene som utgjør Oslohjelpa i bydelen.

– Nå vet vi hvem de er. Det oppleves tryggere å sende foreldrene videre til dem når man vet litt mer om hvem man kan koble hvilke foreldre til. Det gir meg en større ro, sier Sandnes.

– Opplever dere at foreldrene er positive til å snakke med representantene fra Oslohjelpa?

– Ja, men i starten var det en del skepsis, sier Atefah Selahvarzi.

Hun forteller at de har brukt tid på å forklare foreldrene hva tilbudet går ut på.

– Informasjonen henger på oppslagstavlene på alle avdelingene våre og vi har en brosjyre som foreldrene kan ta med seg hjem. Men vi erfarer at det aller beste er å snakke med foreldrene om hva det dreier seg om, sier Selahvarzi.

– Vi må komme dit at det ikke er tabu å spørre om hjelp for de små tingene. Det er viktig, for de aller fleste går for lenge med bekymringene sine og så blir de bare større. Vi ønsker at det skal oppleves ufarlig å ta kontakt med oss, legger fagsjef Line Frivold til.

Til høsten skal teamet delta på foreldremøter i de fire barnehagene de samarbeider med.

– Jeg tror det er viktig at vi er synlige. I tillegg til å delta på foreldremøtene skal vi ha åpen dag i hver av barnehagene der vi vil være tilgjengelige alle sammen, sier Frivold.

Drøfte bekymringer

Oslohjelpa-teamet skal også kunne brukes som et drøftingsteam for både barnehage og foreldre.

– Hvis man er litt i tvil om noe, har en dårlig magefølelse og er usikker på hva man skal gjøre videre, er det ofte godt å ha noen utenfra å sparre med. Det kan handle om alt mulig, for eksempel om søvn og ernæring, sier Frivold.

– Vi skal styres ut fra hva barnehagen og foreldrene trenger av oss, og hvordan vi kan koble dette sammen. For det handler om barnet. Vi har gjerne en felles bekymring for barnet og da er spørsmålet hvordan vi sammen skal klare å løse det på best mulig måte, sier Frivold.

Målet er å unngå at problemer ikke vokser seg store før man tar tak i dem, påpeker hun.

– Det er ikke alt vi kan løse, men vi har knyttet til oss ulike kontaktpersoner, blant annet i NAV og innenfor psykisk helse, som vi kan rådføre oss med. Noen ganger må det også henvises videre fordi vi ikke har mandat til å gjøre noe med akkurat den utfordringen. Men vi prøver å finne løsninger så lokalt som mulig der det er mulig, og så tidlig som mulig, sier Frivold.

– For mange sitter på kontoret

Under besøket i Grønland Torg barnehage roste byråd Inga Marte Thorkildsen de ansatte i barnehagen for sitt brennende engasjement for barna og deres foresatte.

– Nettopp kjærlighet er en av verdiene som skal ligge til grunn, sier Thorkildsen om Oslohjelpa.

Hun synes det er spennende å høre hvilke erfaringer barnehagen og bydelen har gjort seg til nå.

– Slik systemet er i dag er det for mange som sitter på kontorer med papirer eller som bruker tiden sin til å fylle ut skjemaer. Det oppleves ikke hjelpsomt for innbyggerne våre og det oppleves demotiverende for mange av våre ansatte. Vi må tenke nytt, og da er det inspirerende å høre at starten på Oslohjelpa er vellykket her, sier byråden.

Alle hovedstadens bydeler har nå kommet igang med Oslohjelpa, men det er litt ulikt hvor langt hver bydel er kommet i arbeidet, opplyser Thorkildsen.

– Det er viktig at dette ikke utvikler seg veldig forskjellig fra bydel til bydel. Det skal kjennes ganske likt av innbyggerne med utgangspunkt i de prinsippene vi legger til grunn: At vi skal ha minst mulig henvisninger, men heller prøve å løse problemet der vi er. At vi ikke skal sette diagnoser eller fatte vedtak, men skal måle effekt av det vi gjør. At det er innbyggerne som avgjør om tilbudet er nyttig, og at vi må være i utvikling med utgangspunkt i det og tilføre kompetanse hele veien, sa hun under besøket i barnehagen.