– Det ble gjort et vedtak på landsmøtet til Norsk cøliakiforening om å satse på mer kunnskap til enkelte yrkesgrupper, som ansatte i barnehage, skole og SFO. Mange opplever å ikke bli tatt på alvor, eller at kunnskapsnivået ikke er på plass.
Det forteller Hilde Lundekvam Gravdal. Hun er ansvarlig for de gratis nettkursene foreningen nå tilbyr nettopp til disse yrkesgruppene. Kurset heter «Trygg glutenfri mat og matglede», og har som hensikt å sikre kunnskap hos ansatte, som gjør hverdagen med glutenfritt enkel og trygg for både barna, ansatte og foreldre.
Mangler kunnskap
NCF er en ideell organisasjon som arbeider med å skape verdi for medlemmene. Med disse kursene er målet å heve kompetansen i samfunnet- noe som igjen skal gjøre det lettere for barna, ansatte og foreldre/foresatte, ifølge arrangøren.
– Når vi laget kurset, satte vi ned en arbeidsgruppe. Der var det blant annet representanter fra en barnehage. Et av spørsmålene vi stilte var rett og slett hva de syntes var utfordrende når de fikk et barn med cøliaki i barnehagen.
Hun fikk en lang rekke innspill:
– Som at ansatte ikke har nok kunnskap, eller tid til å sette seg inn i problematikken. Det er mye å tenke på, som for eksempel i forbindelse med feiringer. Da kommer vi raskt inn på det som handler om forskjellsbehandling og diskriminering. Spørsmål om hygiene og blanding av matvarer er også en utfordring. Det er litt å sette seg inn i, sier Gravdal.
– Nesten en trend
Hun stilte også spørsmål om hva de trenger av informasjon.
– Et spørsmål som ofte dukker opp, er de foreldrene som sender barna i barnehagen med beskjed om at de ikke skal spise gluten, uten at de har en diagnose. En stund var det nesten en trend. Da var det også mange som slet med å ta det på alvor.
Gravdal sier det er på tide med en holdningsendring.
– Det handler om kunnskap, og å vite at cøliaki er en autoimmun sykdom som kan gjøre barn veldig syke. Har man den utfordringen i barnehagen må man unngå at de får i seg gluten.
Hun legger til:
– Hvis man oppfatter det som et problem, er det enkelt å løse med en legeattest. For et barn med cøliaki er det livsnødvendig å følge en glutenfri diett.
– Hvor alvorlig er det?
– Det er ikke sånn at man dør av det hvis det skjer et uhell. Det er viktig å vite. Men man kan bli veldig syk. Noen kaster opp og får diaré, andre blir kvalm og sengeliggende. Kontaminering, eller kryssforurensning, og glutenuhell går ut over barnas helse og skader tarmen. Derfor sier vi at en smule er for mye for en med cøliaki, og at dette er viktig å respektere.
På hjemmesidene til Norsk cøliakiforening står blant annet dette om symptomer på cøliaki hos barn:
«Symptomene er svært forskjellige, og er langt fra alltid knyttet til magen. Slitenhet, økt søvnbehov og adferdspåvirkning, er faktisk blant de vanligste symptomene. Magesmerter er dog den vanligste plagen en udiagnostisert cøliaker sliter med, men mange er også plaget med enten forstoppelse eller kronisk diare. Kvalme og oppkast, redusert appetitt og utspilt mage kan være andre symptomer. Dårlig tilvekst var tidligere vanlig, men dette ses sjeldnere i dag. Anemi og jernmangel indikerer videre utredning med tanke på cøliaki.»
Alle skal inkluderes
Et sentralt tema når det kommer til barn og cøliaki, er inkludering og tilrettelegging. Det er også viktig i kursene.
– Et barn skal ikke være nødt til å være i et eget rom når det skal bakes i barnehagen, for eksempel. I kurset har vi noen triks og tips til hvordan dette kan løses i praksis.
Gravdal nevner en lang rekke situasjoner der det kan være utfordrende for det ene barnet som har den autoimmune sykdommen.
– Kaker til bursdag, pinnebrød til tur og lusekatter i adventstida. I slike situasjoner skal også de med cøliaki få være med uten å bli ekskludert eller være nødt til å sitte på et rom alene. Da må man planlegge godt for aktiviteter, og tenke: Hva kan vi gjøre? Kan vi be foreldrene om å ta med en pinnebrøddeig hvis vi ikke har tid til å lage det, for eksempel? Mye kan løses ved å være litt i forkant, og ha en god dialog og samarbeid med foresatte.
Det er også viktig å tenke på hvordan man organiserer kjøkkenet. Mange barnehager har dårlig plass og små kjøkkenkroker, mens anbefalingen er å ha en glutenfri sone der man lager mat.
– Det er mye å tenke på. Hva skal man gjøre med kniver og bestikk, hvordan oppbevarer vi det glutenfrie brødet? Kan man bruke det samme vaffeljernet og brødristeren? Mange etterlyser kunnskap om krysskontaminering, så det har vi lagt vekt på i nettkurset.
Ikke relevant for alle
Norsk cøliakiforening har også tidligere hatt kursvirksomhet, men satsingen på nettkurs startet med pandemien.
– Nettkursene har vist seg å ha en positiv effekt med tanke på å dele kunnskap. Vi startet litt forsiktig, men antallet deltagere og kurs har gått veldig opp.
Nå er det planlagt flere kurs for ansatte i barnehager, skole og SFO utover høsten.
– Med nettkurs når vi målgruppen over hele landet. Om tidspunktene ikke passer, eller man vil ha med for eksempel hele personalgruppen eller foreldrene, har vi mulighet til å tilpasse tidspunktene. Det er bare å ta kontakt.
Gravdal sier samtidig at kursene ikke er relevant for alle.
– Vi tenkte i starten at dette var nyttig kunnskap for alle, men vi ser at det er de som har barn med cøliaki i skolen eller barnehagen som har mest nytte at kunnskapen. Vi har også sett at det er mest nyttig å gå direkte ut til de som har mest behov for det, de trenger informasjon.
Dette sier lovverk og retningslinjer
Barnehageloven:
§ 37.Barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.
Personer med glutenintoleranse omfattes av begrepet nedsatt funksjonsevne, ifølge Norsk Cøliakiforening.
§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid
(...)
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
§ 50.Helsekontroll av barn og personale
Før et barn begynner i barnehage, skal det legges frem en erklæring om barnets helse til barnehagen slik at barnehagen kan legge forholdene til rette for barnet. Dersom barnet har møtt til ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foreldre.
Rammeplan for barnehager:
Livsmestring og helse: Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.
Likestilling og likeverd:
Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.
Kropp, bevegelse, mat og helse:
Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.
Nasjonal retningslinje for mat og måltider i barnehagen:
Måltidene skal tilrettelegges for barn med særlige behov. Dette inkluderer matallergi, matintoleranse, sykdom, spisevansker, barn med nedsatt funksjonsevne og andre særlige behov.
Barnehagebarnas daglige arena er barnehagen. Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud uansett funksjonsnivå. I noen sammenhenger krever det individuell tilrettelegging.
Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet. Måltidene bør fremme inkludering i felleskapet og barnas utvikling.
De fleste allergiske reaksjoner hos barn skyldes proteiner i melk, egg, fisk og nøtter og sjeldnere soya og hvete. Vanlige matoverfølsomhetstilstander er laktoseintoleranse og cøliaki.
Spisevansker hos barn er kjennetegnet ved problemer med å spise eller drikke det som er nødvendig og tilstrekkelig variert til å dekke barnets næringsbehov.
Barn med ulike sykdommer og tilstander kan ha behov for tilrettelegging av mat og måltider, og det kan være behov for samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller helsetjenesten for veiledning og råd om hvordan barnehagen kan gjøre dette på en god måte.
Det bør ved planlegging av mat- og drikketilbud og gjennomføring av måltider, tilstrebes at barn med særlige behov serveres samme matrett som de andre barna.
