– Barnehagehverdagen gjennomsyres av regler

Gjennom ni måneder har Lisbeth Ljosdal Skreland, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, «samlet inn» regler og gjort feltobservasjoner i tre ulike barnehager. I tillegg har forskeren intervjuet barnehagelærerne, hatt uformelle samtaler med øvrige barnehageansatte og fokusgruppeintervjuer med 30 av barnehagebarna i alderen tre til fem år.

Skrelands studie viser at regler gjennomsyret barnehagehverdagen med ulike påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier som barn og voksne delte og samarbeidet om, men også brøt og endret.

Sikkerheten først

Reglene i barnehagene omsluttet alt fra bruk av lekeapparater til sosial samhandling. Skreland har delt reglene inn i tre overordnede kategorier; sikkerhetsregler som skal sørge for at barna er trygge, regler knyttet til barnehagens ulike rom inne og ute og regler for sosial samhandling.

Aller viktigst for de ansatte var sikkerhetsreglene, ifølge forskeren.

– At det er mange regler i barnehagen er ikke overraskende, og svært mange av dem opprettholdes på grunn av sikkerhet. De ansatte er veldig redde for at det skal skje ungene noe. Derfor er det flere regler når det er få voksne på avdelingen. Sånn sett handler regelformidling også om ressurser. Hvis det er få voksne henviser de ansatte oftere til regler, sier Skreland.

– Disse sikkerhetsreglene kan bli så dominerende at det oppstår verdikonflikter når reglene blir så mange at de hindrer barns fysiske livsutfoldelse. Da kommer det inn andre verdier som at barna må få lov til å bevege seg, legger hun til.

Forskeren påpeker at sikkerhetsreglene ikke bare handler om den fysiske tryggheten, men også om at barna har det bra.

– Det er også veldig mange regler for rom. I togbanerom, hopperom, Lego-rom, familiekroker og lignende, er det lag på lag med regler. For eksempel regler for hvor ulike leker hører til, forteller Skreland som selv har arbeidet 18 år i barnehage, både som pedagogisk leder og styrer.

Færre regler i frilek

Skreland fant at det særlig i de vokseninitierte situasjonene var mange regler.

– I aktiviteter der de voksne bestemmer er det kjempemasse regler, særlig under måltidet og samlingsstunden, sier forskeren.

I frileken så Skreland derimot lange perioder hvor det ikke ble henvist så mye til regler.

– Og når det ble henvist til regler under frileken var det ofte sosiale samhandlingsregler som; «du skal ikke slå», forteller hun.

• LES OGSÅ: – Kjeft gjør større skade enn nytte
• LES OGSÅ: Lytter ikke til barna i barnehagen

Kjenner reglene godt

Ifølge forskeren hadde barna god oversikt over reglene som gjaldt i barnehagen, faktisk mye bedre oversikt enn de voksne.

– Hvis man vil vite hvilke regler som finnes i en barnehage ville jeg spurt ungene, sier hun.

Barna Skreland intervjuet visste godt hvorfor reglene var der. De ga samtidig uttrykk for at de savnet en mulighet til å være med på å bestemme hvilke regler som skulle gjelde.

– Ungene uttrykte en frustrasjon over at de ikke visste helt hva de skulle gjøre hvis det var en regel de syntes var veldig urettferdig, fortsetter Skreland.

– Var det noen regler barna syntes var særlig urettferdige?

– Regler som hindret leken deres. De ansatte var imidlertid også opptatt av å bryte og skyve på regler når det hindret leken til barna, sier forskeren.

Vil ha «timeouten» ut av barnehagen

Barna ga klart uttrykk for at de ikke likte å bli utsatt for sanksjoner.

Den mest vanlige negative sanksjonen i de tre barnehagene Skreland besøkte, var tilsnakk og veiledning.

I alle barnehagene ble også timeout og flytting av barn praktisert. Disse formene for sanksjoner er gammeldagse og hører ikke hjemme i barnehagen, mener forskeren.

– Den svenske antropologen Åsa Bartholdsson har intervjuet barn om timeout. Hun forteller at barna trodde at stolen de ble satt i når de hadde timeout var magisk fordi der satt man for å bli snill. Når Bartholdsson spurte barna om den virket svarte de nei, for der satt «Daniel», og han satt der alltid. Dette er en eksponering av barn i et felleskap og det kan fort bli en stigmatisering av de samme barna, sier Skreland.

Forskeren understreker at sanksjoner henger tett sammen med regler, og påpeker at barnehagene praktiserer både positive og negative reaksjoner overfor barna; du får ros for god oppførsel og tilsnakk når du gjør noe galt.

– Tilpass kravene til individet

– Hva kan man gjøre istedenfor å bruke timeout?

– Du må stille deg spørsmålene: Hvorfor er det så viktig at barnet sitter stille? Eller deltar? I samlingsstunden er det for eksempel et strengt krav om at barna skal sitte stille og at de skal delta. Men hvis det er noen som synes dette er vanskelig, kan man se om det går an å lette på kravene og tilpasse kravene til ungene, sier forskeren.

– Du kan se på hvert enkelt individ og prøve å få dem til å bli bedre på disse tingene uten å bruke negative sanksjoner, men heller være i forkant og legge til rette, fortsetter hun.

Forskeren påpeker at det ofte er de nye barnehagebarna som utsettes for mye sanksjoner, rett og slett fordi de ikke kan reglene.

– Det tar lang tid å sette seg inn i alle reglene og det bør det tas hensyn til, mener Skreland.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Bryter reglene selv

Forskeren fant at de ansatte også tok en del hensyn og så bort fra reglene når de mente det var nødvendig.

– Barnehagelærerne brukte sanksjoner og kunne være strenge i noen situasjoner, men de ga også veldig mye slakk. De brøt regler, skjøv på tider, dagsplaner og dagsrytme for å gi plass til lek, barns glede og for å tilpasse til individet, forteller Skreland.

– Det jeg synes er interessant er at de ikke brukte begrepet «skjønn» om denne praksisen. Skjønnet er knyttet til profesjon og man forventer at alle profesjonelle skal kunne utøve skjønn, fortsetter hun.

Forskeren mener det bør bli flere diskusjoner om skjønn i barnehagen.

– Det innebærer at man diskuterer det kontekstuelle ved regelen og sier at den ikke skal gjelde i alle situasjoner, men at man skal tilpasse til situasjonen og individet. Pedagogene kan også bli flinkere til å invitere assistentene og ungene inn i diskusjonene om når en regel skal og ikke skal gjelde, og om hva man vurderer som viktig istedenfor å følge en regel, sier Skreland.

– Blir lettere å være barn i barnehagen

– Er det noen typer regler man bør kvitte seg med i barnehagen?

– Man sier ofte at regler forsvarer verdier, men det finnes mange regler som lever sitt eget liv, fullstendig fristilt verdier. Regler som er der fordi noen bestemte det en gang for lenge siden, og som eksisterer enda uten at noen har tenkt over det fordi det har blitt automatisert. Men når og hvor ble dette bestemt? Disse spørsmålene rundt reglene må man stille seg, sier Skreland, som mener det er viktig å reflektere over hvorfor man har en regel og om den i det hele tatt er nødvendig.

Noen ganger opprettholdes regler også på grunn av lojalitet til voksenfellesskapet av redsel for at noen kan bli sinte hvis man bryter dem. Slike ting er det viktig å diskutere i personalgruppen, ifølge Skreland.

Forskeren understreker at det er nødvendig med regler i en barnehage, men mener samtidig at barnehageansatte kan bli flinkere til å utvise skjønn.

– Å følge regler konsekvent er det letteste i verden, men det er det mest urettferdige du kan gjøre, sier forskeren.

– Hvis man setter fokus på skjønnet og i større grad tar det i bruk, vil det bli lettere å være barn i barnehagen og mer komplisert å være voksen. Og slik skal det være, avslutter Skreland.