Vil at flere minoritetsspråklige barn skal gå i barnehage
– Selv om andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage har økt, ønsker vi at enda flere skal kjenne til og se fordelene ved å ha barna i en god barnehage, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han ønsker seg mer oppsøkende virksomhet.
Kunnskapsministeren vil at flere minoritetsspråklige barn skal gå i barnehage. Onsdag samlet han ulike aktører fra bydeler og etater og folk fra minoritetsmiljøer for å drøfte hvordan man kan øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene.
– Barnehagen er det beste tiltaket vi har for at minoritetsspråklige barn skal få så gode norskkunnskaper som mulig før skolestart. Men det handler ikke bare om språk. Barnehagen gjør også en veldig viktig jobb for å bygge sosial kompetanse, og i forhold til integrering. Barnehagen er viktig for å gi barna felles erfaringer, synliggjøre verdien av fellesskap og verdier. Integreringsperspektivet gjelder ikke bare barna, men også resten av familien. Det å ha barn i barnehagen er også en vei ut til et fellesskap rundt barnehagen, sa Torbjørn Røe Isaksen (H) da han innledet møtet onsdag.
Lavere barnehagedeltakelse
Ifølge Statistisk Sentralbyrå har andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene økt betydelig de siste årene – fra 6,2 prosent i 2005 til 16,4 prosent i 2016. Men fortsatt er det lavere barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn enn blant øvrige barn.
Blant minoritetsspråklige barn mellom ett og fem år gikk i fjor 79,4 prosent i barnehage, mot 93,8 prosent blant øvrige barn. Forskjellen er klart størst blant ettåringene. Der går 42,1 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehage, mot 79,1 prosent av øvrige barn.
– Selv om andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage har økt, ønsker vi at enda flere skal kjenne til og se fordelene ved å ha barna i en god barnehage, sa Røe Isaksen.
Et «nestenuniverselt» tilbud
Beret Bråten er forsker ved Fafo og har vært ansvarlig for flere rapporter om blant annet gratis kjernetid i barnehage. Hun påpekte i sitt innlegg at barnehagen har utviklet seg til å bli et «nestenuniverselt» tilbud.
– I 1975 gikk 7 prosent av barna i Norge i barnehage. I dag går 91 prosent i barnehage. Barnehagen er et frivillig tilbud, men det har utviklet seg til å bli et tilbud nesten alle bruker. Det gjelder også minoritetsspråklige barn. Forskjellen mellom minoritetsspråklige barn og majoritetsspråklige barn er først og fremst at majoritetsspråklige barn begynner tidligere i barnehagen, sa hun i sitt innlegg under møtet.
De første forsøkene med gratis kjernetid begynte allerede i 1998, opplyste Bråten.
– Gratis kjernetid består av to tiltak. Det er de 20 timene gratis barnehage i uken, men det er også et pålegg til kommunene og bydelene som har brukt gratis kjernetid, om å drive systematisk oppsøkende arbeid i forhold til foreldre. Det er viktig fordi gjennom dette fremmer man dialog og informasjon, og også tillit. Hvis foreldre skal velge å sende ungene sine frivillig i et tilbud de ikke helt vet hva er, må de være sikre på at det er det beste for barnet. Og hvis man skal bli helt sikker på det bør man ha snakket med noen som har ansvar for dette tilbudet, sa Bråten som oppfordret regjeringen til å satse mer på systematisk oppsøkende virksomhet i kommunene.
– Det studiene av gratis kjernetid har vist, er at barnehage virker og at rekrutteringsarbeid virker, forteller forskeren, og opplyser at disse resultatene er hentet fra undersøkelser gjennomført i Oslo.
– Når vi sammenlignet bydeler i Oslo som hadde gratis kjernetid med bydeler som ikke hadde tilbudet var det ganske stor forskjell på barnehagedeltakelse, og man så at det var forskjeller i hvordan barna klarte seg på skolen etter hvert. Disse forskjellene handlet først og fremst om barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Altså er barnehage viktig, sa Bråten fra talerstolen.
Oslo startet forsøk med gratis kjernetid tilbake i 1998. Hege Sevatdal, som er seksjonssjef for barnehager i byrådsavdeling for kunnskap og utdanning i hovedstaden, pekte i sitt innlegg på at det kan være flere årsaker til at noen foreldre velger å ikke sende barna i barnehagen.
– Det kan handle om økonomi, lite kjennskap til den norske barnehagen, familiestruktur, kontantstøtte og praktiske årsaker som lang avstand til barnehagen eller at det er vanskelig å søke barnehageplass, sa hun.
Sevatdal understreket at det er viktig å se på foreldrene som en ressurs.
– Vi må ikke tenke på barnet separat fra familien. Vi må tenke barnet i familien. Vi må også se på hva vi kan gjøre for foreldrene og hvordan vi kan ta i bruk foreldrene, sa hun.
Sevatdal pekte også på at det er viktig å gi barna et barnehagetilbud av høy kvalitet.
– Skal vi sikre alle barn like muligheter må barnehagen være god. Det hjelper ikke å sende barna i barnehage hvis ikke barnehagen er god, sa hun og oppfordret kunnskapsministeren til å invitere til et nytt møte for å diskutere hvordan det kan legges til rette for å gi disse barna et så godt barnehagetilbud som mulig.
– Bruk de lokale ressursene
Nasreen Begum er initiativtaker til Bydelsmødrene i Alna – en frivillig forening som har som mål å skape engasjement og aktivitet blant kvinner med minoritetsbakgrunn. På møtet fortalte hun om sine erfaringer med å drive oppsøkende virksomhet for å rekruttere barn til gratis kjernetid i barnehagen i Groruddalen.
– Min viktigste erfaring fra dette arbeidet var at minoritetskvinnene stolte mer på meg enn etniske nordmenn fordi jeg selv var innvandrer. Derfor anbefaler jeg å bruke lokale ressurser i arbeidet med å øke barnehagedeltakelsen, sa hun under møtet.
Fozia Abid, også hun bydelsmor i Bydel Alna, uttrykte at det er mange positive sider ved å sende barn i barnehage, som språklig utvikling, at barna tilegner seg gode metoder for å lære nye ting, får gode rutiner for mat og soving, og får mulighet til å være sosiale gjennom lek og få venner.
– Men det er også en del ting som kan gjøre det utfordrende for noen å sende barna i barnehagen. Det er dyrt, både selve barnehageplassen, men også utstyret barnet trenger i barnehagen. Det kan være frykt for omsorgssvikt. Flere har erfart at omsorgen ikke er optimal og at det er for mange barn per ansatt. Flere har også erfart at de ansatte ikke ser det enkelte barnet eller følger det opp etter dets behov. Det kan også være utfordrende å forholde seg til barnehagens strenge regler om matpakker, levere- og hentetider og slike ting, sa hun.
Likestillingsperspektiv
Khansa Ali, prosjektansvarlig ved MiRA - Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, mener likestillingsperspektivet er viktig når man diskuterer hvordan man skal få flere minoritetsspråklige barn i barnehagen.
– Hva var grunnen til at barn begynte å gå i barnehage? Det var fordi kvinner kom ut av hjemmet, fikk arbeid og ble likestilt med mennene. Det er dette som er hovedmålet vårt. Man må se på helheten. Har du en kvinne som vet at det venter en jobb på henne etter permisjonstiden vil hun nok gjøre alt hun kan for at barnet begynner i barnehagen fra ettårsalderen, sa hun fra talerstolen.
Kollega Attia Mirza tok blant annet til orde for å opprettholde tilbudet med åpne barnehager.
– Åpen barnehager er et tilbud det er viktig å beholde fordi det er en introduksjon til barnehagen, spesielt for dem som ikke kjenner til hvordan en norsk barnehage fungerer. For dem er det veldig greit å kunne gå til en åpen barnehage, og få innsikt i hvordan det fungerer, hvordan barnehagedagen er, sa hun i sitt innlegg.
Mirza mener også at det bør satses på flerspråklighet i barnehagen.
– Flerspråklighet er gull verdt for samfunnet. Det bør være fokus på at det skal være gøy å lære språk. At det skal være gøy å lære seg norsk, urdu og alle andre språk som finnes i barnehagen. Ha fokus på det overfor disse barna slik at man får et språkgrunnlag som er mangfoldig, oppfordret hun.
– Vil ha mer oppsøkende virksomhet
– Vi ønsket å ha dette møte fordi vi er på jakt etter flere gode løsninger og konkrete ideer, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen etter at innlederne hadde holdt sine innlegg.
– Forskning har avdekket positive effekter av gratis kjernetid, blant annet når det gjelder barnehagedeltakelse. Vurderer regjeringen å utvide ordningen med gratis kjernetid til også å gjelde enda yngre barn enn tre-, fire- og femåringer?
– Det kan absolutt være aktuelt både å utvide gratis kjernetid og gjøre moderasjonsordningen enda bedre. Om vi skal ha andre innretninger på gratis kjernetid er noe jeg mener vi også kan diskutere, sier Røe Isaksen til barnehage.no.
– Flere av innleggsholderne oppfordret til å satse enda tyngre på oppsøkende virksomhet. Kommer dere til å følge opp denne oppfordringen?
– Vi hadde en bevilgning på ti millioner kroner i budsjettet for 2016 nettopp for å gi kommunene stimuli til å drive oppsøkende virksomhet. Det må vi ha mer av. Så er spørsmålet om vi skal gjøre det i alle kommuner? Da må vi vurdere en lovfesting av at dette er noe man må gjøre for å nå noen barn. Eller om vi skal ha noen prosjekter som bare dreier seg om de kommunene hvor det er høyest minoritetsandel. Jeg har veldig tro på oppsøkende virksomhet hvis man gjør det riktig. Dette er en av de tingene vi ønsker å følge opp. Vi ønsker at enda flere skal drive med oppsøkende virksomhet på en god måte, sier kunnskapsministeren.
