– Tryggheten som ligger i offentlig pensjon er nærmest en illusjon

Offentlig ansatte får sjokk når de oppdager at de får mindre enn 66 prosent i pensjon.

– Min erfaring er at de tror at de har disse 66 prosentene. De vet ikke at pensjonen deres blir levealdersjustert og hvilke konsekvenser det får, sier pensjonsrådgiver Ernst Hagen i rådgivningselskapet Gabler.

Virkeligheten skjuler seg bak begrepet «forholdstallet», som er en metode for å levealdersjustere offentlig pensjon. Forholdstallet er en tabell på NAV sin nettside, og som alle født etter 1958 må bruke for å beregne sin forventede pensjon.

Slik gjør du det:

• Beregn først 66 prosent av lønnen din.

• Del resultatet på forholdstallet for ditt fødselsår.

Forholdstall for ulike fødselsår:

Fødselsdato avgjør

Alle som er født i 1958 eller tidligere er garantert 66 prosent av sluttlønnen sin i pensjon. Men de som er født i 1959 vil kun få 60,5 prosent i pensjon, noe som er en merkbar reduksjon.

I praksis innebærer det at en inntekt på 350.000 kroner vil gi 231.000 kroner i pensjon til en ansatt født i 1958, mens en ansatt født i 1959 vil få 211.750 kroner med samme inntekt. Det utgjør en forskjell på 1.600 kroner per måned — og over en periode på 20 år 384.000 kroner.

Her er et eksempel regnet ut fra tarifflønnen til ansatte i kommunale barnehager:

En 42 år gammel barnehagelærer som har opparbeidet seg maksimal ansiennitet, vil med dagens ordning få 56 prosent av sluttlønnen i pensjon. Forutsatt tre prosent årlig lønnsvekst og en generell prisvekst på 2,5 prosent vil sluttlønnen ved pensjonsalder på 67 år være 520.406 kroner.

Det gir en pensjon på 294.014 kroner, noe som gir en månedlig utbetaling på 24.501 kroner.

Underkommunisert

– Hvorfor er ikke dette kjent for offentlig ansatte?

– Det er nok underkommunisert fra livselskaper, pensjonsrådgivere som meg og fagforeningene. Fagforeningene fikk forhandlet frem en god ordning for de som er født før 1959, og det er ofte dem selv, kommenterer Hagen.

– Så ansatte i kommunale barnehager bør sjekke hva de faktisk får i pensjon?

– De vil ikke få vite det nøyaktig, og arbeidsgiver vil si at de ikke kan si noe konkret fordi overgangsreglene ikke er vedtatt. Men det er mulig å si noe så konkret at man har noe å forholde seg til, sier Hagen.

Og kommer med følgende advarsel:

– Den tryggheten som ligger i offentlig pensjon er nærmest en illusjon. Folketrygden i seg selv er ganske bra for en 25-åring, men når pensjonen blir 52 prosent betyr det at påslaget fra arbeidsgiver er minimalt.

Må spare

– Hva bør de gjøre for å sikre seg en god pensjon?

– De bør spare slik at de bygger seg opp en kapital på minimum to årslønner. Med en inntekt på 400.000 kroner bør det være overkommelig. Men de er nødt til å spare selv slik systemet er, sier Hagen og gir følgende eksempel:

En 50-åring som tjener 500.000 kroner må sette av 4.400 kroner per måned for å ha en million som 65-åring. For en 30-åring holder det å spare 1.400 kroner i måneden for å nå samme mål som 50-åringen.