Krever økt kjøpekraft for alle medlemmer

Det er fra mange hold blitt spådd at årets lønnsoppgjør vil bli krevende. Sist uke justerte Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) opp sitt anslag for vekst i konsumprisindeksen (KPI) fra 2,6 til 3,3 prosent.

Endringen fra februar til mars i utvalgets anslag er betydelig, og settes i sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina og de påfølgende sanksjonene, og effekten de har på råvare- og energipriser.

– Vanskelig å finne gode løsninger

I Norge forhandles det etter frontfagsmodellen, og det innebærer at konkurranseutsatt industri, hvor bedriftene i hovedsak eksporterer, er først ute og danner rammen for øvrige lønnsoppgjør.

Tirsdag ble det klart at Fellesforbundet og Parat hadde brutt forhandlingene med Norsk Industri etter at de hadde vart i en knapp uke – og gått til frivillig mekling.

– Fellesforbundet varslet brudd i forhandlingene. Det er flere årsaker til det. Det er usikre tider og vi trenger en stødig hånd med oss, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum, ifølge NTB.

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland ga samtidig uttrykk for at partene har jobbet godt inn i meklingen, men at han tror det blir et vanskelig oppgjør.

– De to foregående oppgjørene har også vært krevende. Det har vært en krevende tid med stor usikkerhet. Mange næringer har vært hardt rammet av pandemien, mange har vært permitterte. Det svinger veldig og er store forskjeller i samfunnet, det gjør det vanskelig å finne gode løsninger.

– Vi går inn i meklingen med godt mot, og vi starter ikke på bar bakke. Begge parter skal selvfølgelig anstrenge seg for å unngå konflikt i den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til NTB.

Kritisk til praktiseringen

Meklingsfrist for frontfagforhandlingene er 31. mars.

I april står en rekke andre for tur, ifølge tariffkalenderen til Unio. Hovedorganisasjonen hvor Utdanningsforbundet utgjør en stor bestanddel sammen med blant annet Norsk sykepleierforbund, møter staten, KS (kommunene) og Oslo kommune med forhandlingsfrist 30. april.

Tirsdag vedtok Unio-styret sin inntektspolitiske uttalelse for året, der det hevdes at lønnsrammen i offentlig sektor må økes og at ansatte i privat sektor de siste to årene har tatt ut mer enn den kommuniserte rammen i frontfaget. Noe som kreves kompensert i årets tariffoppgjør.

«Frontfagmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor», heter det i uttalelsen som kritiserer praktiseringen av modellen.

Unio peker blant annet på at avkastningen av utdanning for mange grupper er for lav, at det er et viktig premiss for modellen at offentlig og privat sektor skal stilles likt i konkurransen om arbeidskraften, og at eksempelvis skole og barnehage har store innslag av ukvalifisert arbeidskraft.

Vil ha høyere ramme

Tirsdag presenterte også Utdanningsforbundet sine overordnede krav i årets tarifforhandlinger. Selv om årets oppgjør er et hovedoppgjør, hvilket innebærer at det kan forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen, er det likevel lønn det er knyttet størst interesse til, fastslår forbundet.

Økt lønn og bedret kjøpekraft er også det sentralstyret i Utdanningsforbundet har valgt å prioritere.

– Dette er offensive krav. Alle våre medlemmer, fra lærerne i barnehagene til de som jobber ved universitet/høyskoler skal ha en reallønnsvekst. Rammen i offentlig sektor må være høyere enn i privat sektor. Det vil treffe våre medlemsgrupper godt, uttaler forbundsleder Steffen Handal på Utdanningsforbundets nettsider.

– Samtidig krever vi i år noe ekstra til de lærerne i skolen som har lengst utdanning. Det er fordi disse gruppene har hatt den svakeste lønnsveksten av våre grupper de siste årene, fortsetter han.

Avventer frontfaget

Hos Fagforbundet avventer man resultatet fra frontfaget, for å få grunnlag for å forme egne krav. Forbundsleder Mette Nord er likevel nokså sikker i sin sak.

– Målet er forbedret kjøpekraft til alle. Hele laget skal med. Alle antydninger om at noen yrkesgrupper er viktigere enn andre skal vi gjøre til skamme. Universitets- og høyskolegrupper har stått på og fått fortjent applaus, men uten renholdere og andre fagarbeidergrupper hadde vi ikke hatt noe å stille opp med under pandemien, sier hun i en artikkel på Fagforbundets nettsider.

Hun forteller også at LO-forbundet krever like kronetillegg, hvilket vil gjøre at de som tjener minst kommer ut med prosentmessig størst økning.

Også YS-forbundet Delta har varslet krav om reallønnsvekst foran årets oppgjør.

– Deltas medlemsgrupper er helt avgjørende for at velferds-Norge skal fungere. Nå må det være de mange hverdagsheltenes tur. Vi går inn i oppgjørene med krav om en betydelig reallønnsvekst og vi må få kompensert det vi har blitt hengende etter, sa leder Lizzie Ruud Thorkildsen i februar.

KS: Fungerer over tid

Frontfaget fungerer som norm for lønnsutviklingen over tid. Det var budskapet til kommunenes organisasjon KS da TBU kom med sin foreløpige rapport om grunnlaget for inntektsoppgjørene 18. februar.

For andre år på rad ble den faktiske lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien i 2021 noe høyere enn anslått for frontfaget – 3 prosent, mot et anslag på 2,7 prosent. I kommunesektoren var lønnsveksten som anslått – 2,7 prosent.

– Det er utfordrende at partene i industrien ikke har kunnet gi et troverdig anslag for frontfagets ramme de to siste årene, selv om pandemien har gjort det vanskeligere. Utviklingen over tid viser at frontfagsmodellen fungerer etter hensikten, som en norm for lønnsveksten og ikke et tak. De siste åtte årene har ansatte i kommunesektoren kommet noe bedre ut enn frontfaget i industrien, uttalte Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS.

Kommuneoppgjøret er satt opp med forhandlingsstart 6. april. For Oslo kommune er forhandlingsstart 20. april, ifølge tidligere nevnte tariffkalender.

PS: Oppgjøret i PBL-området, som omfatter 29.500 barnehageansatte organisert i de tre nevnte arbeidstakerorganisasjonene (Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta) pleier å bli gjennomført senere på året, etter at kommuneoppgjøret er ferdig.