0 kroner i generelle tillegg – rammen allerede brukt opp
Til tross for at det ikke ble noen generelle lønnstillegg - er barnehageansatte i PBL-området sikret lønnsvekst som følge av fjorårets oppgjør.
Mandag kveld ble det enighet mellom arbeidsgiverorganisasjonen PBL og fagforeningene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.
Tariffoppgjøret omfatter 29.500 ansatte i 1.750 private barnehager.
Ramme på 1,7 prosent
Et av de store spørsmålene under årets lønnsforhandlinger var hvorvidt det var rom for økte lønninger.
PBL har lagt ut gjeldende minstelønnstabell etter oppgjøret. Den finner du her.
Bakgrunnen for dette er at fjorårets lønnsoppgjør var tredelt: Først kom det en minstelønnsjustering gjeldende fra 1. mai i fjor. Den var på minimum 12.000 kroner. Samtidig ble det gitt særskilte minstelønnshevinger fra henholdsvis 1. juli 2019 og 1. januar 2020. Dermed mente PBL at det såkalte overhenget har ført til at lønnsrammen allerede er brukt opp.
Fagforeningene valgte likevel i sitt første krav å be om 1.400 kroner i generelle lønnstillegg fra og med 1.9.2020 for alle stillinger - bortsett fra pedagogiske ledere og spesialpedagoger hvor de ba om 1.600 kroner.
Det fikk de imidlertid ikke gehør for. Og da den endelige avtalen ble signert, var partene enige om at det ikke var rom for ytterligere tillegg. Det særskilte lønnstillegget gitt fra 1. januar i år, sammen med overhenget fra i fjor og forventet glidning for i år, gir en lønnsvekst som allerede er over 1,7 prosent. Dermed ble det ikke rom for ytterligere tillegg.
– Vi mener dette er et fornuftig økonomisk oppgjør i en krevende og annerledes tid for hele samfunnet. Dette er ikke slik vi forventet at oppgjøret ville bli før pandemien brøt ut. Men det er en naturlig konsekvens av den situasjonen vi står i og det som har skjedd i de andre oppgjørene som har vært før oss, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL til egne hjemmesider, og fortsetter:
– Lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i private barnehager skal være fullt på høyde med vilkårene for ansatte kommunale barnehager, og det er de i dag. Derfor er vi glade for at også dette oppgjøret sikrer at ansatte i våre medlemsbarnehager kan forvente en reallønnsvekst på nivå med det ansatte i andre relevante sektorer får i år, sier Anne Lindboe.
- Ikke overraskende
Forhandlingsleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er ikke fornøyd med resultatet, men sier i en kommentar på utdanningsforbundet.no at det ikke er overraskende at man ikke fikk til mer på grunn av tilstanden norsk økonomi befinner seg i.
– Dette er dessverre ikke et godt oppgjør, men det er på linje med frontfaget og med samme ramme som alle andre arbeidstakere har fått denne høsten. Heldigvis fikk våre medlemmer et lønnstillegg allerede i januar, sier han.
- Alle våre medlemmer i barnehagene gjør en fenomenalt viktig jobb, og vi skulle gjerne oppnådd et enda bedre resultat for dem. Men med den situasjonen norsk økonomi befinner seg i nå, så var dette akseptabelt, sier Trond Ellefsen i Delta.
Andre forhandlingspunkter
Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det innebærer at partene både forhandlet om lønn og øvrige avtalebestemmelser.
For PBL var muligheten for å åpne for å diskutere pensjonsordningen et viktig tema før forhandlingene. I dag ble partene enige om en felles uttalelse som uttrykker bekymring for et kutt i pensjonstilskudd – og varsler at det kan bli endringer i pensjonsavtalen for ansatte i PBLs medlemsbarnehager.
– Regjeringens varslede kutt i pensjonstilskudd kommer på toppen av at mange private barnehager fra før har en veldig krevende økonomisk situasjon. Tilbakemeldingene PBL har fått fra medlemmene den siste uken viser hvor kritisk situasjonen er. Vi er derfor glad for at fagforeningene står sammen med PBL i arbeidet mot regjeringens planlagte kutt i pensjonstilskudd, sier Anne Lindboe i en pressemelding.
Nå uttaler hun at et potensielt kutt i pensjonstilskuddet vil sette en god pensjonsordning for veldig mange ansatte i fare.
- Styrker helsefremmende arbeid
I årets hovedoppgjør var Utdanningsforbundet opptatt av økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø, som at flere gis mulighet til å stå lenger i arbeid og at sykefraværet reduseres.
– Statistikken viser at mange som jobber i barnehager ikke klarer å stå i arbeid til pensjonsalder. Derfor mener vi det er nødvendig å se på hvordan arbeidshverdagen kan organisere på en måte som tar bedre hensyn til arbeidsbelastningene, sier Terje Skyvulstad til egne hjemmesider.
Partene er blitt enige om at det i avtaleperioden skal nedsettes et partssammensatt utvalg, som blant annet skal diskutere hvorvidt dagens tariffbestemmelser bidrar til et helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljø som kan redusere sykefraværet og øke avgangsalderen - og foreslå eventuelle endringer.
– Her har PBL kommet oss i møte, sier Skyvulstad.
Skal lønnes som fagarbeider
På hjemmesidene til Fagforbundet kommer det fram at forbundet er fornøyd med at arbeidstagere som etter avtale med arbeidsgiver tar relevant fagbrev i løpet av tilsettingsperioden, skal lønnes som fagarbeider.
I den nye avtalen står det: Ansatte som, etter avtale med arbeidsgiver, i løpet av tilsettingsforholdet har tatt relevant fagbrev skal lønnsinnplasseres som fagarbeidere, jf. 3.2.3 Lønnsstige fagarbeidere.
– Det er viktig for å oppmuntre til etterutdanning, sikre en lønnsutvikling og øke kompetansen i barnehagene, sier Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen.
Resultatet fra forhandlingene skal godkjennes i uravstemningen, med frist 30. oktober.