Stor konferanse: Starter kampen mot radikalisering allerede i barnehagen

Det er temaet når Nordisk ministerråd denne uka setter inkludering i skole og barnehage – og forebygging av radikalisering – på dagsorden.

– Norden har et stort fortrinn. Nå må vi se på hvordan barnehager og skoler kan bli enda bedre til å inkludere og integrere barn og unge i fremtiden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Nordisk konferanse

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 og kunnskapsdepartementet har invitert til en nordisk konferanse om barnehagen og skolen som sentrum for inkludering og demokratisk medborgerskap.

Tirsdag og onsdag denne uken er deltakere fra hele Norden samlet i Oslo for å diskutere demokrati, inkludering og hvordan forebygge radikalisering, hatytringer og polarisering.

– Menneskeverd, likeverd, likestilling og ytringsfrihet står sterkt i den nordiske skolen og den nordiske barnehagemodellen. Dette er holdninger som favner, som river ned murer, og som tilrettelegger for mangfold, sa nordisk samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen, da han åpnet konferansen tirsdag ettermiddag.

– Vellykket integrering og inkludering av nye nordiske samfunnsmedlemmer er et medmenneskelig ansvar. Det er også en økonomisk og sosial nødvendighet. Derfor står det også sentralt i det nordiske samarbeidet. Barnehagen og skolen er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ikke bare styrker disse arenaene opplevelsen av tilhørighet og deltakelse for barn og unge. De legger også til rette for at enkeltindividet skal mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn, sa Bakke-Jensen fra talerstolen.

• LES OGSÅ: – Det som er bra for flyktningbarn, er bra for alle barn
• LES OGSÅ: Deltar i internasjonalt barnehageprosjekt for å forebygge diskriminering

Føler lite tilhørighet

Ifølge en ny rapport fra OECD er Norge ett av de landene hvor førstegenerasjons innvandrerelever føler minst grad av tilhørighet til skolen, sammenlignet med elever uten innvandrerbakgrunn. Samtidig er Norge ett av landene hvor andregenerasjons innvandrere utmerker seg ved at de føler sterkere tilhørighet til skolen enn førstegenerasjons innvandrere.

– Dette viser at vi har utfordringer med å inkludere elever som kommer til Norge fra andre land. Verden er mer omskiftelig og dynamisk enn på lenge, og det er viktig at vi gir de barna som kommer hit en best mulig start, sier kunnskapsministeren i pressemeldingen.

Lav inntekt – lav mestring 

De ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at 36 prosent av alle innvandrerbarn tilhørte en husholdning som sliter med dårlig råd over lengre tid.

Samtidig sliter skolen med å gi like muligheter for alle. Rundt halvparten av elever som selv har innvandret ligger på de to laveste mestringsnivåene i regning og lesing på nasjonale prøver på 8. trinn, ifølge kunnskapsdepartementet.

– Barnehagen og skolen kan ikke løse alt dette på egen hånd, men det er ingen tvil om at de spiller en avgjørende rolle for barn og unges utvikling. Regjeringen jobber for en skole som gir like muligheter til alle, uansett hvor de kommer fra og hvor mye utdanning foreldrene deres har, sier Røe Isaksen.

barnehage.no følger konferansen og vil komme tilbake mer med.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.