– Dessverre liten sammenheng mellom det hun framsnakker, og de faktiske forslagene

– Det er hyggelig at den nye statsråden snakker positivt om private barnehager og anerkjenner de private barnehagene for den fantastiske jobben de har gjort for å sikre 50 prosent av tilbudet på et høyt nivå. Det har vært mange år med nedlatende karakteristikker og retorikk, så det er positivt at statsråden framsnakker private barnehager, sier PBLs administrerende direktør til barnehage.no.

– Dessverre er det liten sammenheng mellom det hun framsnakker og de faktiske forslagene hun har lagt fram i dag, fortsetter Schjelderup.

– Like viktige og verdifulle

Det var blant annet i et intervju med VG onsdag om regjeringens forslag til nye regler for styring og finansiering av barnehagesektoren, at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) framhevet de private barnehagene, med uttalelser som:

‒ Halvparten av ungene våre er i private barnehager. Det samme gjelder de ansatte. De private barnehagene er like viktige og like verdifulle som de offentlige.

‒ Det er viktig for meg at ungene er like viktige og de ansatte er like viktige i private og kommunale barnehager. Og at alle skal sikres rammer for å gi best mulig tilbud til ungene våre.

Og:

‒ For meg er det viktig å anerkjenne tilbudet de gir. De er med på å bygge ungene våre. Jeg har selv søkt om plass i privat barnehage, men det ble ikke slik.

Les også: Nye regler for styring og finansiering - nå er forslaget klart

‒ En stor ansvarsfraskrivelse

Men forslagene som nå er sendt på høring, overbeviser ikke Schjelderup.

‒ Jeg vil karakterisere dem som først og fremst tilpasset kommunene, og kommunenes behov.

Det er spesielt to ting PBL reagerer på:

‒ Det ene er at Stortinget nå i over 20 år har gått inn og lagt nasjonale føringer og standarder for bemanning, pedagogtetthet, foreldrebetaling og så videre. Og så fjerner man i praksis de nasjonale regelverkene, i det som ser ut som en stor ansvarsfraskrivelse. Vi skal selvsagt dypdykke i alle dokumenter og være konstruktive, men det ser ut som man bare løfter nasjonale normer på et frivillig tilbud, over til egne vedtak og forskrifter i hver enkelt kommune, sier Schjelderup.

‒ Og så blander man inn elementer som levekårsutsatte barn i skjønnsmessige vurderinger av hva slags barn som går i hvilken barnehage, hvilket behov de har, og hvilket tilskuddsnivå det skal være.

Schjelderup er tydelig på at PBL savner innramming på nasjonalt nivå.

‒ Her sauser man sammen mange ting, og lar hver enkelt kommune lage sine egne regler. Det kommer til å bli tidenes kaos, slik jeg leser presentasjonen i høringsnotatet.

Spår lokalpolitiske kamper

Ankepunkt nummer to, er åpningen for at kommunene kan gå inn og fjerne allerede offentlig godkjente barnehageplasser.

‒ Private barnehager tar all risiko i dag. Får de ikke nok søkere, utløses verken foreldrebetaling eller offentlige tilskudd for ubenyttede plasser, minner Schjelderup om.

‒ 99 av 106 barnehager som forsvant i fjor, var private. Enten fordi tilskudd fra kommuner som har effektivisert egen barnehagedrift ble for lave. Eller fordi de ikke klarte å fylle opp plassene sine.

Det regjeringen nå legger opp til, er at kommunene kan gå direkte inn i foreldres valgfrihet knyttet til det frivillige tilbudet som barnehager er, poengterer PBL-lederen.

‒ Her blir det lokalpolitiske kamper. Den eneste grunnen kommunene kan ha for å ta ned kapasiteten i private barnehager, må være at de ikke klarer å fylle egne kommunale barnehager, resonnerer han.

‒ Slik vi leser notatet trenger man ikke å hensynta om den private barnehagen har nok av søkere eller sågar venteliste. Det er et paradoks at man går bort fra et prinsipp som har stått så sterkt. Hele sektoren er jo bygd ut fra foreldrenes behov og etterspørsel, og de private barnehagene som ikke lenger eksisterer, har sannsynligvis levert for dårlig tilbud. Eller fått for lite tilskudd over tid.

Muligheter for omfordeling

Enkelte vil kanskje innvende at ingen lokalpolitikere ville redusere antall plasser i populære barnehager som foreldrene tydelig etterspør.

- Kan godt hende, men det å gi dem muligheten gjør at det vil bli usikkerhet om drift og rekruttering, mener Schjelderup.

Han ser heller ikke tegn på at finansieringen vil øke med forslagene som nå ligger på bordet. Og synes det vitner om mangel på forståelse for hva som skal til for å videreutvikle høyere kvalitet.

‒ Alt som skal gjøres vil måtte tas av den potten som går til ordinær drift i dag. Det borger for oppsmuldring i stedet for satsing på høyere kvalitet.

Når kommunene får større muligheter til å styre hvor mye penger de private barnehagene skal ha å drive for, så er man i PBL langt fra sikre på at det vil slå positivt ut.

‒ Vi frykter overføringa som skal skje til kommunale forskrifter om tilskudd. Der vil det være store muligheter til å omfordele midler man allerede i dag har for lite av i forhold til nasjonale normer.

Kort oppsummert:

- Dette er noen av de mest ekstreme forslag vi har sett noen gang i sektoren. Og forslag som bryter en del «hellige» prinsipper, sier Jørn-Tommy Schjelderup.