Like før sommerferien la en samlet politikergruppe fram en intensjon om å bli enige om et nytt barnehageforlik. Nå i høst fortsetter diskusjonene. Fra venstre: Himanshu Gulati (FrP), Grete Wold (SV), Hege Bae Nyholt (R), Grunde Almeland (V), Kari-Anne Jønnes (H), Elise Waagen (Ap), Irene Ojala (PF), Marit Knutsdatter Strand (Sp) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF).Foto: Silje Wiken Sandgrind
– Det er et være eller ikke være for meg som barnehageleder
Barnehageledere over hele landet venter spent på nytt fra forhandlingene om et mulig barnehageforlik. – Det jeg virkelig håper de ikke kompromisser om, er kommunens mulighet til nedtrekk av private barnehageplasser.
Da et knippe av politikerne som enten sitter i eller følger forhandlingene på Stortinget tett møttes til debatt under PBL lederkonferanse, hadde de ikke kommet til de vanskelige temaene knyttet til et mulig barnehageforlik ennå. Men det er et tema som særlig opptar barnehageledere flere steder i landet: Om kommunene skulle få anledning til å dimensjonere barnehagekapasiteten i større grad enn i dag. Sagt på en annen måte: Mulighet til å ta ned antall plasser en privat barnehage er godkjent for.
I et debattinnlegg signert Jørgen Kjørven i Småtjern barnehage er han veldig tydelig på hva det vil innebære:
«Dersom vår kommune skulle vedta at de kan komme til å benytte muligheten til å nedskalere i private barnehager, vil vi bli nødt til å avvikle samme år som de bestemmer det. Vi kan ikke vente til de eventuelt setter det ut i livet. Det vil ikke lenger være mulig å drive Småtjern Naturbarnehage på en god måte», skriver han.
– Hvis kommunen vår bestemmer seg for å benytte den muligheten, vil det ikke være mulig lenger. Kommunen vil jo kanskje ikke benytte seg av muligheten. Men vi blir veldig avhengig av lokalpolitikerne, sier han til barnehage.no, og legger til at konsekvensene av den nye barnehageloven potensielt kan bli helt ødeleggende for sektoren.
Han er ikke i tvil om hva han håper blir resultatet av et mulig nytt barnehageforlik:
– Jeg mener det bør være reell likebehandling. At hver krone brukt på kommunale barnehager, også blir brukt på private. Det er det vi trenger for å kunne bygge kvalitet. Samtidig vet jeg det er urealistisk.
– Har du tro på at de blir enige?
– Jeg håper det blir et forlik, og jeg synes de prater om det på en annen måte nå. Jeg håper bare det de blir enige om, gjør at det går an å tenke framover, at det ikke blir en kortvarig løsning. Vi trenger ro og langsiktighet i hele systemet, sier Kjørven.
– Være eller ikke være
Muligheten for å redusere allerede godkjente private barnehageplasser opptar flere:
Annonse
– Jeg
tenker det er kjempebra at politikerne har tatt initiativ til et barnehageforlik, og skjønner
at de sikkert blir nødt til å inngå kompromisser. Men det jeg virkelig håper at de ikke
kompromisser om, er dette med kommunal nedtrekk av barnehageplasser.
Jeg kjenner at det er litt være eller ikke være for meg som barnehageleder, sier Jennie Furulund i Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer.
Hun utdyper:
– For det første blir det veldig vanskelig å ansette folk når jeg kan risikere å miste plasser. Hvis jeg blir nødt til å si at «det er en fast jobb nå, men jeg vet ikke hvordan det blir om tre år...» Slik situasjonen er i dag, vet jeg at om jeg har færre barn nå, så kan vi fylle på ved neste opptak. Men hvis jeg mister godkjenningen på plasser, mister jeg rett og slett grunnlaget for å drive barnehage. Vi har fremdeles lån.
Furulund sier flere av barnehagene i nærheten har ledig kapasitet.
– Jeg blir litt oppgitt over at det stort sett snakkes om at det må legges ned kommunale barnehager, når statistikken viser at det er de private barnehagene som blir borte.
Furulund er en av barnehagelederne som har engasjert seg etter at utkastet til ny barnehagelov ble lagt fram i november i fjor, og den påfølgende høringen. Senest denne uken hadde hun besøk av stortingspolitikerne Tina Bru og Kari-Anne Jønnes fra Høyre, og barnehage.no omtalte besøket fra Venstres Abid Raja tidligere i år.
– Høyre er klare på at de ser verdien i både private og kommunale barnehager, og de har vært tydelige på dette med foreldrenes valgfrihet. Jeg håper de ikke blir nødt til å fire på det i forhandlingene, sier Furulund, og forteller at også Marianne Borgenvik Kveseth, som startet «Mitt barn, mitt valg»-kampanjen, var med på møtet med politikerne.
– Jeg synes tilbakemeldingen fra politikerne så langt, har vært positiv. Et annet tema som er viktig for oss er forslaget om lokale forskrifter for tilskudd, men såvidt jeg forstår er politikerne litt på vei bort fra dette. Det håper jeg virkelig. Vi trenger en forutsigbar framtid.
Borte med et pennestrøk
Hun er klar på hva som motiverer henne til å engasjere seg så sterkt:
– Dette handler om vi skal ha et videre grunnlag for å eksistere. Jeg kan ikke sitte og se på at vi med et pennestrøk kan miste grunnlaget for driften. Da må vi si fra. Heldigvis er vi mange, og vi drar sammen. Dette er den viktigste kampen vi har stått i siden jeg startet i 2008.
Samtidig er hun klar på hva som eventuelt vil kunne drepe motivasjonen.
– Jeg har ikke lyst til å drive barnehage hvis det blir sånn at kommunen kan ta ned antall plasser i barnehagen vår. Da kommer ingen til å ønske å jobbe her, og foreldrene vil heller ikke søke barna hit. Jeg håper og tror at politikerne ser hva de mister i Barnehage-Norge hvis dette går gjennom. Gløden og motivasjonen kommer til å bli helt borte.
Ikke rosenrødt
I foreldreeide Fanatunet barnehage i Bergen deler daglig leder Tore Hetland mye av det samme engasjementet.
– Jeg er ganske spent akkurat nå, for hvis politikerne blir enige kan det hende at det blir en mer forutsigbar framtid. Det er i alle fall det som er drømmen, sier han, og forteller at så langt har livet som barnehageleder vært langt fra en rosenrød drøm:
– Siden jeg startet, har en stor del av jobben min handlet om å sikre driften av barnehagen. Det har vært mye jobb, og mange diskusjoner med kommunen. Til tider har jeg måttet slåss for å kunne gjøre jobben min, sier han.
Hetland forteller om tilskudd under gjennomsnittet, og en kamp for å få dekket kostnadene til pensjon. Et tema han blant annet løftet under Bergen kommunes budsjetthøring.
– I år er det bare to av de private barnehagene som har fått dekt utgiftene sine til pensjon etter søknad. Det er så urettferdig, det er fullstendig galskap. Det er jo ikke sånn at vi forsøker å lure dem, vi ønsker bare å få dekket de reelle kostnadene våre.
– Forferdelig tanke
Også han deler frykten for at kommunene skal få anledning til å ta ned antall plasser i de private barnehagene.
– Det er en helt forferdelig tanke. Vi er en ettertraktet barnehage, og jeg er veldig bekymret for hvordan det vil kunne påvirke oss. Det vil gjøre det veldig vanskelig å planlegge fram i tid. Det er en ekstra usikkerhet vi ikke trenger. Det vi ønsker, er jo å fokusere på å drive barnehage best mulig.
Nå håper han politikerne følger opp taktene fra brevet som ble sendt Kunnskapsdepartementet før sommeren. Der ber partiene departementet jobbe videre med en modell for nasjonal regulering av driftstilskudd.
– Jeg håper de kommer fram til en løsning med samtidig finansiering, uten de ekstreme forskjellene vi ser i dag. At de blir enige om en ordning som faktisk fungerer. Det vil gi oss mulighet til å planlegge lenger fram i tid.
– Tror du de klarer å bli enige?
– Man må jo være positiv og framoverlent for å drive barnehage, men realisten i meg er spent. Men jeg håper det. Og jeg håper å kunne bruke mer tid på personalet og jobbe med pedagogisk utvikling, i stedet for å bruke kreftene på å berge drifta.
– Positive signaler
Styrer Christian Sæter Gulbrandsen i Hagebyen barnehage på
Valentinlyst i Trondheim mener signalene fra Elise Waagen under Arendalsuka er positive:
– At hun har bedt KS og PBL om innspill til forslaget om at kommunene skal kunne ta ned plasser, mener jeg er positivt. Det er veldig bra at de tar en runde til på det. Det går på foreldrenes rett til å velge barnehage. I dag vet jeg at det er en risiko at foreldrene velger en annen barnehage, men jeg vil ikke risikere at foreldre som ønsker plass hos oss, i stedet må velge en kommunal barnehage. Og det virker det jo som foreldrene heller ikke vil godta, sier han, og viser til «Mitt barn, mitt valg»-kampanjen.
– Går de videre med forlaget om å kunne ta ned antall plasser hvert tiende år, river de bort all forutsigbarhet. Når det nærmer seg fristen, vet man ikke om det kommer et nedtrekk som vil ta bort grunnlaget for hele driften.
Gulbrandsen er tydelig på at det er viktig å sette søkelys på den enorme forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private barnehager.
– Det forrige barnehageforliket er en av de mest vellykkede velferdsreformene vi har hatt i Norge. Men nå brenner det ordentlig i hele sektoren, og vi risikerer at mye av det bra som er bygget opp forsvinner. Når vi vet at rundt halvparten av alle private barnehager går med underskudd, samtidig som vi får 87 kroner for hver hundrelapp som brukes på kommunale barnehager, henger det ikke i hop. Det er urovekkende tall, og det skaper en uro for hva framtida vil bringe. Både hos oss som driver barnehager, og for foreldrene.
Han er klar på at det er på tide at hele sektoren får et løft.
– Det er helt avgjørende at vi kommer styrket ut av forhandlingene. En tom plass i en privat barnehage koster ikke AS Norge en eneste krone, og derfor er dette systemet ganske økologisk. Får vi ikke søkere, må vi i verste fall legge ned. Det gir private barnehager et insentiv til å jobbe med kvalitetsutvikling, for å tiltrekke oss søkere. Noe som er vanskelig slik det fungerer i dag. Det blir i alle fall vanskelig når situasjonen er slik over tid, og nå er vi kommet til et bristepunkt.
Han mener likevel signalene som er kommet i den siste tiden, gir grunn til en viss optimisme.
– Jeg håper på et forlik som vil sikre framtida. Men det er spennende, det som skjer.