Dette vil regjeringen at kommunene skal kunne kreve

1. november ble regjeringens forslag til nye regler for styring og finansiering av barnehagesektoren sendt på høring.

Lovforslaget innebærer at hver kommune skal  gi forskrift om beregning av tilskudd til private barnehager, men åpner også for at kommunene kan gi forskriftsfestede føringer på flere felt.

Begrunnelsen som oppgis i høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet er denne:

«For å kunne sikre et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet uavhengig av om barna går i en kommunal eller privat barnehage, bør kommunen etter ha mulighet til å fastsette noen felles krav som skal gjelde for alle barnehagene».

Grense for kostpenger og foreldrebetaling

I dag er det som kjent nasjonale grenser for foreldrebetaling i barnehagene. Betaling for kost kommer i tillegg. Det er ingen øvre grense for kostpengene, men de får ikke overstige barnehagens faktiske utgifter for mat og drikke til barna. Kostpenger kan eventuelt brukes til å lønne kokk/kjøkkenassistent.

Departementet foreslår nå å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om lavere foreldrebetaling enn det som er fastsatt sentralt, for alle barnehager. Motivet er å hindre eventuell overkompensering av private barnehager som hittil ikke har vært forpliktet til å følge egen kommune i denne typen satsinger.

Når det gjelder kostpenger, trekker departementet fram at det i dag er stor variasjon i hvor mye barnehagene tar. I 2022 var gjennomsnittlig kostpris i kommunale barnehager 309 kroner per måned, mens private i snitt tok 370 kroner.

I høringsnotatet står: «En hjemmel for kommunen til å avgjøre hva som skal være et felles maksimalt nivå for foreldrebetaling og kostpenger, vil gi kommunen mulighet til å sette et tak på hva foreldrene samlet sett må betale for barnehagetilbudet. På denne måten kan man lokalt bestemme at alle barnehagene i kommunen skal ha samme pris på barnehagetilbudet, og hva denne prisen skal være».

Kan svekke omfang og kvalitet på mattilbud

Ifølge departementet kan en slik forskriftshjemmel bidra til å minske forskjellene mellom barnehagene slik at det ikke er prisen som for noen blir avgjørende for valg av barnehageplass.

«Å gi kommunen mulighet til å gjøre denne typen lokale valg, vil gi økt demokratisk styring», står det.

Høringsnotatet inneholder også en erkjennelse av at forslaget vil kunne svekke tilbudet til barna noen steder:

«Det er variasjon i hvor mange måltider og hva slags mat som tilbys i ulke barnehager. En lokal forskrift om maksimalt nivå på kostpenger kan føre til at enkelte barnehager må redusere omfanget eller kvaliteten på dagens mattilbud».

Men det presiseres at makspris ikke vil være til hinder for at barnehagen bruker det ordinære driftstilskuddet på mat til barna, i den grad enkeltbarnehager likevel ønsker å prioritere mattilbudet.

Prioritering ved opptak av barn i barnehagen

Et annet av områdene hvor man vil øke kommunal innflytelse, er prioritering ved opptak av barn. Private barnehager behøver i dag ikke (med enkelte unntak) å prioritere barn med rett til plass i barnehage foran barn uten rett til plass. Det er barnehagens egne vedtekter som styrer opptaket.

For foreldre til barn med rett til plass, vil åpningen for å utarbeide kommunal forskrift om prioritering styrke muligheten til å få plass i den barnehagen foreldrene ønsker. Samtidig kan den føre til at de private barnehagene ikke kan tilby plass til de søkerne de ønsker, skriver departementet.

For eksempel barn som søker overflytting fra annen barnehage i samme kjede. Eller barn som etter loven ikke har rett til plass, enten fordi de er for små (nullåringer) eller har søkt etter fristen.

Om kommunen forskriftsfester kriterier, vil private barnehager måtte prioritere søkere i tråd med forskriften, og bare ved ledig kapasitet kunne ta inn søkere som etter loven ikke har plass.

«For foreldre som har behov for en slik barnehageplass, vil det være en ulempe hvis de private barnehagene blir pålagt å prioritere dem sist. Det kan gjøre overgangen mellom foreldrepermisjon og retur til arbeidslivet noe mer utfordrende for enkelte familier», skriver departementet.

Opp til kommunen å vurdere hvilke hensyn som skal tas

Departementet mener likevel at kommunen bør ha mulighet til å bestemme dette i lokal forskrift.

«Kommunen har ansvaret for å tilby barnehageplass til barn som har rett til plass etter barnehageloven § 16 første og andre ledd. Kommunen bør derfor kunne prioritere disse barna foran barn uten rett til plass», heter det i høringsbrevet.

Når det gjelder barnehager etablert med formål om å gi en bestemt gruppe barn et barnehagetilbud, for eksempel samiske barnehager, sykehusbarnehager, studentbarnehager og livssynsbarnehager, så foreslår imidlertid departementet å lovfeste adgang til å prioritere den aktuelle gruppen. Likevel skal søkere med rett til plass uten gruppetilhørighet prioriteres foran søkere uten rett til plass.

Det bør etter departementets syn være opp til kommunen å vurdere hvilke hensyn som skal gi grunnlag for prioritering og hvordan de ulike hensynene skal rangeres, basert på forholdene lokalt og innspillene fra barnehagene og foreldrene i kommunen.

Prioriteringen skal skje mellom søkerne til den aktuelle barnehagen. Reglene om prioritering ved opptak av barn skal være objektive og etterprøvbare (konkrete).

Lokal bemanningsnorm og krav til kompetanse

Et tema som har vært flittig debattert i påvente av lovforslaget, er satsinger knyttet til bemanning og kompetanse.

I høringsnotatet hevdes det at dagens system gir få insentiver til økt bemannings- og pedagogtetthet i den enkelte kommune, ut over de nasjonale normene, fordi slike satsinger kan øke tilskuddene til private barnehager uten at private barnehager er forpliktet til å delta.

Departementet mener at kommunen bør ha mulighet til å sette krav til tilbudet i barnehagene uavhengig av om barnehagene er kommunale eller private.

Man foreslår derfor å gi kommunen hjemmel til å fastsette en lokal forskrift med krav til bemanning, pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse ut over det som følger av nasjonalt regelverk.

Kommunen vil etter den foreslåtte hjemmelen kunne fastsette egne krav til hvilken type kompetanse ansatte i barnehagene skal ha, og regler om hvor stor andel av de ansatte som skal ha den aktuelle kompetansen.

Men muligheten kommer tilsynelatende uten at det følger ekstra penger med. Det presiseres at eventuelle lokale forskriftskrav skal finansieres av kommunen.

Detaljstyring av åpningstider

Etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager, har et heltids barnehagetilbud ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. I praksis har ofte de kommunale barnehagene i en kommune lik åpningstid, mens åpningstidene i de private barnehagene varierer ut fra den enkelte barnehages vedtekter.

I 2022 var landsgjennomsnittet det samme i kommunale og private barnehager: 9,5 timer per dag.

Likevel argumenters det i høringsnotatet for endring også her:

«Departementet mener at en hjemmel for kommunen til å avgjøre hva som skal være barnehagenes åpningstid, vil gi kommunen mulighet til sikre at alle barnehagene har åpningstider som gir barna og familiene et godt barnehagetilbud.»

«En slik hjemmel vil også gi kommunen økt styring med hva tilskuddet til de private barnehagene skal gå til og det kan minske forskjellene mellom de kommunale og private barnehagetilbudene».

Departementet legger til grunn at forskriftshjemmelen skal omfatte bestemmelser om både daglig åpningstid og om når barnehagene kan ha feriestengt.

At behovet for lengre åpningstid kan være større i noen barnehager enn andre, for eksempel grunnet beliggenhet og reisevei, mener man at kommunen skal kunne ta hensyn til i forskriftsreguleringen.

Forventer økte kostnader og mer arbeid

I kapittelet om økonomiske og administrative konsekvenser, vurderer departementet at det kan oppstå noen økte kostnader for kommunen når lokale forskrifter skal på plass.

Ikke minst: «Det vil medføre en del administrativt arbeid for kommunene når de skal utarbeide lokale forskrifter som gir tilstrekkelig tydelig regulering».

Det slås fast at kommunene har ulike ressurser og kompetanse, og følgelig ulike forutsetninger for å kunne lage lokale forskrifter i tråd med gjeldende regler. Konkret nevnes regler for saksforberedelsen, formkrav og kunngjøring, høring og uttalelser fra interesserte, inhabilitet, og adgangen til å fravike en forskrift.

«Samtidig vil forslaget gi kommunen mer styring og kontroll med de samlede kostnadene til barnehagesektoren».

For nye private barnehager vil lokal forskrift gi større forutsigbarhet, fordi barnehagen på et tidlig stadium kan innrette virksomheten i tråd med føringene i forskriften, poengteres det. Og til slutt:

«Departementet mener det er viktig at endringer i lovverket innføres på en god måte, herunder at det gis tilstrekkelig tid til å implementere endringene, og at det gis veiledning til kommunene. Departementet viser til at det blant annet vil utformes veiledningsmateriell med eksempler på mulige lokale innretninger en kommune kan velge å bruke.»

Ifølge Udir har 228 av landets kommuner private barnehager.