– Nettbrettet gjør barn dårligere til å leke

Medietilsynets rapport «Foreldre om småbarns mediebruk» for 2014 viser at bruken av nettbrett blant de aller yngste øker raskt. Sju prosent av barna fra 1 til 4 år har tilgang til nettbrett fra eget rom. Det er mer enn en dobling fra forrige undersøkelse i 2012.

TNS Gallups undersøkelse Mediebarn 2014 — som måler mediebruk blant barn mellom 3 og 11 år — viser at 88 prosent av barn mellom 3-11 år har tilgang til nettbrett i husstanden, og at 43 prosent av barna har eget nettbrett.

Trenger voksenkontakt

I Fossegrenda barnehage i Trondheim jobber de ikke med IKT. Styrer Merethe Foss mener barna får mer enn nok av det andre steder, og at det er andre ting som er langt viktigere å bruke tiden på med barna.

– Ønsker bevisst å være en motpol til alt stresset i dagens digitale samfunn — hvor idealet er at alt og alle skal være perfekt. Vi har mye fri lek og vi har, avhengig av alder, heller ikke for mye organisert i løpet av dagen, sier Foss.

Hun mener barnehagen har en viktig oppgave med å fortelle foreldre at det er viktig at de tilbringer tid i direkte kontakt med barna sine.

– En toåring trenger ikke et nettbrett. Den trenger å spille bildelotto med mamma og pappa, påpeker Foss.

Mindre kreative

Med 14 års erfaring fra barnehagen, merker hun stor forskjell på dagens digitale barn.

– Vi ser at barn i dag trenger stimuli fra bilder, og ikke lenger er så flinke til å lytte og danne egne bilder ut fra det de hører. Det er også færre barn i dag som er kreative, og de er tydelig vant til stillesittende aktiviteter som barne-tv og nettbrett. Det er flere som ikke klarer å fordype seg i leken, men som vandrer rundt, forteller Foss.

Hun ønsker i stedet at barna skal bli selvtenkende og bruke kreativiteten til å finne på ting selv, og at det er viktig at de får tid til å vurdere selv hva de vil bruke tiden sin på. Det aller viktigste er å lære barna grunnleggende sosial kompetanse.

– Det å bli gitt muligheten til å finne på ting, og få det til, er viktig for å stimulere selvstendighet, mestring, selvtillit og selvfølelse. Jeg har tro på at barn ikke trenger å få så mange aktiviteter presset på, sier Foss og understreker:

– Vi må styrke barna slik at de får selvtillit og et godt selvbilde. Å føle at du mestrer gjør deg lykkelig, og ansiktet til barn som lykkes med noe er verdt millioner.

Digital demens

Den tyske psykiateren Manfred Spitzer hevder at digitale verktøy som nettbrett og mobiltelefoner hemmer barns hjerneutvikling, og at den utstrakte bruken vil føre til flere demente i fremtiden.

Spitzer mener at barn ikke er klare for digitale medier før de er 15 år, og er spesielt kritisk til at foreldre og barnehager lar småbarn bruke digitale verktøy. Da han lanserte boken sin «Digital demens» på norsk i fjor vår, sa han følgende til Dagbladet:

– Folk tror de stimulerer læring hos barn, men de gjør det motsatte. De første årene utvikles sanseapparatet og det visuelle senteret i hjernen, noe all senere læring baserer seg på. Da blir det helt feil å tro at barn kan lære noe av et nettbrett der man ikke sanser noe som helst, og gjør alt med én bevegelse.

Også den norske barnelegen Melanie Ekhold Huynh har advart mot små barns bruk av nettbrett.

– Nettbrett bør ikke brukes av barn de første tre leveår fordi hjernen er ekstremt påvirkbar. Barna trenger først å lære om den fysiske verden før de skal oppdage den virtuelle verden, sier Huynh, konstituert overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved BUP Grorud til TV2.

Ikke bekymret

Det er ikke alle som deler bekymringen mot effekten digitale medier har på små barn. Anne Inger Helmen Borge — professor i utviklingspsykologi og forskningsleder ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo — tror ikke på at barn i dag er blitt dårligere til å leke som følge av digitale medier.

– Det er ingen som har undersøkt dette forskningsmessig, så dette blir ren synsing uten evidens, sier Helmen Borge og legger smilende til:

– Etter 30 år med forskning i barnehagen kan jeg i alle fall slå fast én ting, og det er at barnehagelærere er skeptiske til tekniske nyvinninger. Jeg husker da videospilleren kom, og to kanaler på tv — også da var barnehagelærerne bekymret på barnas vegne.

I stedet for å bekymre seg for negative virkninger og automatisk fordømmelse, oppfordrer hun barnehager til å heller se på hvilke fordeler den digitale teknologien har, omfavne den og inkorporere nettbrettet som en naturlig del av barns utvikling.

– Det er blant annet et fantastisk tiltak for barn som sliter med konsentrasjonen, har dårlig oppmerksomhet eller er umodne. De kan få enkle programmer som gir umiddelbar feedback og god begrepslæring, foreslår Helmen Borge.

Alt med måte

Helmen Borge understreker at barn er robuste skapninger og at det skal en stor dose av vonde ting til før det er skadelig for — og at barn normalt vil regulere seg selv og lære det de skal lære. Og, som oss voksne, vil de helst ikke øve på det de ikke er flinke til.

– Jeg har forsket i barnehagen siden 1985, og det som går igjen er at barn trenger å slippe og hele tiden være en del av gruppen. De ønsker å sette seg ned alene og ha en stille stund, og da kan denne like gjerne være med et nettbrett. Og jeg synes det er fint at mine barnebarn bruker nettbrettet etter barnehagen, sier Helmen Borge.

Som tror at nettbrettet i de fleste tilfeller er et positivt tilskudd for barn.

– Men selvfølgelig; alt med måte. Og det er flott hvis barnehagelærerne kan regulere bruken, påpeker Helmen Borge.

– Så foreldre trenger ikke ha dårlig samvittighet for at de lar barna bruke nettbrett?

– Nei, tvert i mot. Barna må gjerne sitte i en krok med nettbrettet mens foreldrene lager i stand middag. Da får de være for seg selv og holde på med noe rolig som gir fantastiske muligheter for læring. Og så må foreldrene ta den koselige hylingen når man setter grenser for bruken. Det er viktig læring det også.

Skapende verktøy

Førsteamanuensis Mari-Ann Letnes ved Dronning Maud Minnes Høgskole har skrevet doktoravhandling om digital dannelse i barnehagen. Hun mener det kan være grunner til å være oppmerksom på små barns bruk av nettbrett og digitale medier.

– Det avhenger av hva barn bruker nettbrettet til. Dersom det bare er konsum, som å se på barne-tv, Disney Channel eller Youtube, så er det sikkert ikke bra, sier Letnes.

Hun påpeker at dette uansett er en samfunnsutvikling det er umulig å få snudd, og at det vil være galt å nekte barn å bruke teknologien. I stedet for å være motpol til den digitale utviklingen, oppfordrer hun barnehager til å bidra til å endre barns bruk av digitale medier på fritiden.

– De bør ta nettbrettet inn som enda et verktøy i den virksomheten de allerede driver, og at bruke den teknologien som tjener mediet. Når barnehagen lærer barna hvordan de kan bruke digitale medier til å lage animasjonsfilm, så gir det ikke bare stor glede der og da, det kan også bidra til å endre hvordan barn bruker medier på fritiden, sier Letnes og legger til:

– Barna vil dannes i møtet med det sosiale samfunnet de vokser opp i, og nettbrettet er nå her. Dersom barnehagen da skal være en motkultur, så forblir kanskje barna konsumenter. Da er det bedre at barnehagen setter dem på sporet av digitale medier som skapende verktøy.