Mener myndighetene bør være mer samstemte i sine råd om skjermbruk

I sommer oppnevnte regjeringen et utvalg som skal gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

15. desember leverte utvalget sin første delrapport i form av to temanotater – ett om konsekvenser av skjerm i skolen og ett om konsekvenser av skjermbruk for barn i alderen null til fem år.

Sistnevnte notat oppsummerer forskning på de yngste barnas skjermbruk, hvordan barna blir påvirket av foreldrenes skjermbruk og skjermbrukens konsekvenser for barnas utvikling, helse, søvn og tilknytning til foreldrene.

– Mange små barn bruker tid foran skjermen daglig, både hjemme og i barnehagen. Jeg forstår at foreldre gjerne blir bekymret over de minste sin skjermbruk, og lurer på om det er bra for barnet eller ikke. Rapporten fra utvalget kommer med gode råd om dette. Blant annet at vi må skille mellom ulike typer skjermbruk, og om skjermbruk skjer alene eller sammen med andre. Dette er viktig kunnskap i arbeidet med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst, som regjeringen skal legge fram i 2024, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding fra regjeringen.

Temanotatet om de yngste barnas skjermbruk viser at:

• Det er behov for mer forskning om norske barns skjermbruk i aldersgruppen 0 til 5 år. Man kan ikke si med sikkerhet hvordan og hvor mye de yngste barna bruker skjerm verken hjemme eller i barnehagen, skriver utvalget i notatet.
• Forskningen sier ikke noe entydig om hvordan skjermbruken påvirker de yngste barna.
• Studier på feltet finner ingen sterke negative sammenhenger mellom barns skjermbruk og deres psykiske helse og utvikling.
• På noen områder finner forskning positive sammenhenger, for eksempel når det gjelder språkutvikling, og forutsatt at skjermbruken har pedagogisk innhold og skjer sammen med voksne.
• Hva barna gjør og ser på skjerm, og om de gjør det sammen med aktivt deltakende voksne, synes å ha en vesentlig betydning for hvordan skjermbruk påvirker barna.
• Ett av de tydeligere funnene fra forskningen er at å se på TV eller nettbrett rett før sengetid kan ha en sammenheng med dårligere søvn for barna.
• Utvalget mener det er viktig at myndighetene differensierer på type skjermbruk, når de gir råd, og mener begreper som mediebruk eller skjermbruk er for uklare.
• Utvalget mener myndighetene bør være tydelige på om rådene for eksempel er knyttet til aktiv skjermtid eller passiv skjermtid, og om rådene gjelder skjermbruk som foregår alene eller sammen med andre (fysisk eller digitalt).

Det er krevende for foreldre å navigere i ulike råd som ikke peker helt i samme retning, påpeker utvalget i temanotatet. De mener myndighetene bør være mer samstemte i sine vurderinger av og råd om skjermbruk.

«Barne- og familiedepartementet og Medietilsynet, som er koordinerende myndigheter for trygg digital oppvekst, bør ta dette med seg inn i sitt arbeid. Det er også viktig at både offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner er tydelig på hvilken kunnskap som ligger til grunn for deres råd, og de bør vurdere kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget. Dersom kvaliteten på kunnskapen ikke er god nok, men at rådene gis av et føre-var-prinsipp, bør det omtales eksplisitt» skriver utvalget.

Temanotatene som ble publisert 15. desember er en delrapportering fra utvalget, som skal levere sin utredning innen 1. november 2024.