Digitalisering i barnehagen: Tidlig opplæring og dømmekraft

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Digitalisering blir stadig viktigere i barnehagepedagogikken og barna skal tidlig oppøve sin dømmekraft i møte med digitale verktøy. Samtidig skal digitale praksiser bidra til barns lek, kreativitet og læring.

Det har vært en viss skepsis mot bruk av skjermbaserte digitale verktøy i barnehagen, noe som også er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om begrenset skjermtid for barn under to år. Det er viktig å forstå at digitalisering i barnehagen ikke er ensbetydende med skjermbruk.

Forskningsprosjektet Building Sustainable Digital Practices (DIGISUS) ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har klart å finne en balanse mellom digital teknologi og barns behov for sanseopplevelser og lek ved å kombinere skjermbaserte og ikke-skjermbaserte aktiviteter som fremmer barns språklæring, kreativitet og uttrykksfulle lek. Målet er å lære barna våre å mestre det digitale landskapet på en meningsfull måte.

I DIGISUS-prosjektet ble teknologi som Makey Makey og micro:bit, i kombinasjon med koding i Scratch, brukt for å la barna interagere med fysiske objekter. Dette skapte en unik opplevelse hvor barna kunne berøre, utforske og til og med smake på ekte frukt, samtidig som de lærte om elektrisitet og lyd. Denne tilnærmingen demonstrerer hvordan teknologi kan være en kilde til sanselige og kroppslige opplevelser som er avgjørende for barns utvikling.

Vi vet at de yngste barna er spesielt sanselige og kroppslige i sin væremåte. I studiet fikk de utforske blant annet digitaliserte objekter som frukt, laminerte bilder av dyr som ble hengt på store kasser, laminerte bilder av seg selv og laminerte bilder med eventyrfortellinger på. Personalet benyttet de digitale programmene for å lage lyder til objektene slik at eventyr, fortellinger og lydsignaler ble spilt av når barna kom i berøring med de ulike objektene. Personalet hengte for eksempel opp bilder av barna på veggen, der de på forhand hadde lest inn tekster om noen barnet har nærhet til hjemme, eksempelvis et søsken, kjæledyr eller en kosebamse.

Ikke uventet var denne aktiviteten noe de yngste barna ble særlig opptatt av. Barna viste større interesse for hverandre og de andre barna sine historier. Personalet uttrykte at det ble en fin ramme for lek, identitetsskaping og språkutvikling. Objektene var alltid tilgjengelige for barna på avdelingen, slik at de kunne utforske objektene på egen hånd i barnehagehverdagen.

En annen viktig lærdom fra DIGISUS-prosjektet er betydningen av gjentakelse. Selv om voksne kan oppfatte gjentakelse som rutinepreget, har det vist seg å være en viktig kilde til glede og læring for de yngste barna. Det er pedagogen som kjenner barna og barnegruppens kultur best, og er derfor best rustet til å skape meiningsfulle digitale praksiser. Dette mener vi kan ivaretas gjennom å benytte denne typen digital teknologi i barnehagen. Det gir personalet i barnehagen muligheten til å være aktiv i hele prosessen fra programmering til å velge ut innhold i objektene som interesserer barn – noe et «ferdiglaget» produkt vanskelig kan gjøre. Det er fristende å ty til ferdige apper og programmer, men ved å velge teknologi som gir rom for pedagogisk veiledning kan vi sikre at digitaliseringen i barnehagen er meningsfull og tilpasset barnas behov.

Så la oss sammen omfavne digitaliseringen i barnehagen! Med forsiktighet og klokskap. La oss bruke teknologien til å berike barnas sanselige opplevelser, oppmuntre til interaksjon og glede, og støtte deres tidlige læringsprosesser.