«Kjære barn, nå skjedde det igjen, det som ikke skulle skje...»
Børge Ravndal setter i dette diktet ord på noen av øyeblikkene da vi voksne ikke er de voksne vi ønsker å være i møtet med barna.
- Dette innlegget ble først publisert i august 2018, og hentes fram på nytt til glede for nye lesere.
Kjære barn
Kjære barn, nå skjedde det igjen
det som ikke skulle skje
du, min gode , lille venn
at jeg ikke klarte se
hva du prøvde å fortelle
med din kropp og dine ord
jeg burde vært mer rolig, jeg som er så stor
Kjære barn, nå ble det en gang til
at jeg ikke prøvde nok å se din verden
slik den oppleves for deg, det er det jeg gjerne vil
slik at du får trøst og trygghet her på ferden
for noen ganger blir du lei og sliten
og du ser etter en voksen som kan hjelpe der og da
du er sint, frustrert og kjenner deg så liten
og et fang og trøst og varme vil jo virke veldig bra
Kjære barn, jeg var ikke helt tilstede
da du kom til meg så glad og med et smil
jeg fikk ikke med din mestring og din glede
for jeg ser jeg burde lagt bort min mobil
kjære barn, kan vi begynne om igjen
for jeg vil så gjerne være her for deg
og vil prøve å forstå deg, lille venn
å få gode øyeblikk for deg og meg !
Hilsen Far
