Hver mandag ettermiddag åpner Disen Gård Kanvas-barnehage i Oslo dørene for barnefamilier bosatt på Refstad transittmottak, som ligger et par steinkast unna barnehagen.
Initiativet til ordningen kom fra daglig leder, Birgit Somby, som etter å ha sett hjerteskjærende bilder av barn og voksne på flukt i fjor høst, følte at hun måtte gjøre noe.
– Det var hjerteskjærende å se de redde øynene på disse barna, og jeg tenkte at det er ingen barn som skal være nødt til å ha det sånn. Barn trenger andre barn. De trenger å leke. De trenger pusterom og aktiviteter, og akkurat det kunne jo jeg være med på å bidra til, sier Somby til barnehage.no.
Birgit Somby, daglig leder.
Barn i alle aldre
Disen Gård Kanvas-barnehage består av en heldagsavdeling med plass til 18 barn, og en åpen barnehageavdeling der barn uten barnehageplass kan komme i følge med en voksen mellom klokken 09.15 og 13.45.
– Jeg fikk en idé om at vi kunne lage et tilbud for flyktningbarn på mandager hvis vi fikk låne den åpne avdelingen innenfor barnehagens åpningstid. Disengrenda Borettslag som eier selve bygget, syntes det var et veldig bra tiltak og vi fikk full støtte til dette, forteller Somby.
Resultatet ble et aktivitetstilbud mellom klokken 14 og 17 hver mandag, for til sammen 20 barn og voksne fra Refstad transittmottak. Oppstart var 11. januar og med engasjementsmidler fra Kanvas har barnehagen mulighet til å holde på ut juni 2016.
– Egentlig skulle dette bare være et tilbud for barn fra null til seks år, men jeg har skjønt at det er viktig at det er bredde i aldersgruppen. At det også er større barn, syv- åtteåringer, ungdommer og voksne. Vi sier ikke nei til noen, sier den daglige lederen.
Tøff reise
Syriske Yaser Ali og hans tre sønner på tre, syv og åtte år, er blant dem som har tatt turen fra asylmottaket en regntung mandag i februar. Trebarnsfaren beskriver timene i Disen Gård Kanvas-barnehage som en velkommen pause fra hverdagen i mottaket.
Annonse
– Det er et veldig bra sted for barna å leke. På mottaket er det små rom og de samme menneskene hver dag. Der møter de ikke norske barn, bare de samme barna hver dag. Barna kan slappe av når de er utenfor mottaket. De får en pause, sier han, og forteller at han gjerne vil benytte seg av aktivitetstilbudet igjen.
Ali, kona og de tre sønnene kom til Norge for snart fire måneder siden etter at de hadde flyktet fra bomberegnet i den syriske byen Raqqa. Familien tok seg fra Tyrkia til Hellas med båt og videre oppover i Europa, før de til slutt kom frem til Norge. Reisen varte i 20 tøffe dager.
– Det var veldig vanskelig. Vi bodde ute og var ofte syke, forteller Ali.
Trebarnsfarens håp for fremtiden er at sønnene skal lære seg norsk og få utdanning.
– Jeg ønsker at barna mine skal få de samme mulighetene som norske barn, sier Ali.
Selv håper han å få seg jobb, men er foreløpig usikker på fremtiden som flyktning i Norge.
– Vi har ingenting, ingen jobb. Det er veldig vanskelig for alle flyktninger, sier han.
Et av hovedformålene med aktivitetstilbudet er å gi barn og voksne som er nye i Norge en mulighet til å utvide sitt sosiale nettverk. Derfor er det også et poeng at flyktningbarna som besøker Disen Gård, kommer i kontakt med barn fra barnehagens faste avdeling.
Første gang barna fra Refstad transittmottak kom på besøk lurte barnehagebarna på hvem de var, forteller Birgit Somby. Når de ansatte forklarte at disse barna var kommet til Norge fordi de ikke lenger kunne bo i sitt eget hjemland på grunn av krig, var responsen fra barnehagebarna: «Vi vil hjelpe dem og leke med dem».
– Det blir for mange å ta alle de 18 barna våre inn på åpen avdeling, men vi pleier å ha de største barna inne sammen med barna fra mottaket, sier Somby.
Den daglige lederen håper barnehagen også kan bidra med veiledning til foreldrene, blant annet når det gjelder påkledning ut fra de ulike årstidene.
Forenes i sang
I løpet av de tre timene flyktningbarna er i barnehagen får de servert frukt og grønnsaker, og får tilbud om å delta i ulike aktiviteter, som maling av karnevalsmasker eller bollebaking.
– Vi lager alltid mat. Det kan for eksempel være boller, men ønsket vårt er at vi skal få innspill fra de voksne slik at vi i tillegg kan lage mat fra deres hjemland. Ellers er det alltid populært med maling eller plastelina. Når det blir sommer vil vi også bruke hagen ute, sier Somby.
Sang er også en sentral del av tilbudet. Hver mandagsettermiddag innledes med en sangsamling.
– Å synge er alltid samlende. Det er veldig mye læring, latter og glede selv om barna ikke skjønner innholdet, sier den daglige lederen.
– Det er min erfaring at man kan lære mye og få mye språk gratis gjennom å synge. Ofte lærer barna sangene først uten å skjønne hva de synger. Etter en stund klarer de å forstå ordene i sangen. Noen ord forstår de raskt fordi vi bruker sanger som er beregnet på små barn, som «Hode, skulder, kne og tå» og «Lille Petter edderkopp». Da bruker vi ikke bare ordene, men viser det også visuelt med bevegelser, sier Somby, som også tidligere har jobbet en del med fremmedspråklige barn.
Ifølge Somby kan det til tider være utfordrende når barn og voksne ikke forstår engelsk eller norsk.
– Det kan være utfordrende med språket, men ellers er det ikke så mange utfordringer. Det er mest glede og positiv energi. Barna som kommer hit har forventninger om at noe skal skje. De skal leke, de vet ikke helt hva de skal få og spise og hva de skal gjøre av forming. De gleder seg, men vet ikke hva som skal skje på forhånd. Det kommer alltid som en overraskelse, sier den daglige lederen.
Frivillige
Alle de ansatte som jobber i barnehagen mellom klokken 14 og 17 på mandager gjør dette på frivillig basis. I tillegg til Birgit Somby og barne- og ungdomsarbeider Catalina Stoicheff, som til daglig jobber på den åpne avdelingen, får de hjelp av frivillige fra andre barnehager.
– Vi vil veldig gjerne ha frivillige. Om man bare kan jobbe en eller to timer er vi glade for det også, sier Somby. Hun påpeker at andre personer også kan jobbe som frivillige så lenge de har godkjent politiattest.
Selv synes den daglige lederen at de som har midler og mulighet, har et ansvar for å bidra til at flyktningene har det bra.
– Har du noen tips til andre barnehager som kan tenke seg å gjøre noe lignende?
– Det er ikke alle barnehager som har tomme lokaler i tre timer slik som oss, men det går an å gjøre andre aktiviteter, for eksempel invitere flyktningbarn til å ha noen fellesaktiviteter ute. Det trenger ikke å være så ofte som én gang i uken, sier Somby.
– Er det noe spesielt man bør tenke på når man tar imot flyktningbarn?
– Vi kan ikke vite hvilke opplevelser barna har med seg og hvordan dette gir seg utslag. Det kan vi heller ikke vite med de voksne, men jeg tenker at det er viktig å være medmennesker og møte dem med respekt og høflighet. Da får man det samme tilbake, sier Somby.
Reidar Hjermann, psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.
– Viktig å gi barnaen sikker sone
Psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, Reidar Hjermann, mener det er svært viktig at barn på flukt får tilbud om barnehage.
– Barnehagen gir et frirom for lek, utfoldelse og utvikling. Dessuten forebygger det at barna blir skadelidende av å leve hele døgnet i det som ofte er en belastende og trøstesløs situasjon i flyktningmottak, sier han til barnehage.no, og tilføyer:
– Vi vet jo hvor viktig barnehagen er selv for trygge barn i gode, norske hjem. Med gode fagpersoner som vi må forutsette jobber i norske barnehager, så er det særlig viktig for barna på flukt. De vil stå bedre rustet til mestring nå og i framtiden, avslutter Hjermann.
