«Dispensasjonsordningen er en fornærmelse mot barnehagelærerprofesjonen»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Som student spurte jeg en pedagogisk leder på dispensasjon om hun opplevde det som utfordrende å gå fra en assistentstilling til å bli pedagogisk leder. Hun nølte litt og sa: «Næh, det er egentlig ikke så stor forskjell, jeg gjør det samme som før.»

Det er per dags dato en lov som tillater barnehager å søke om dispensasjon fra utdanningskravet ved en ansettelse. Dette betyr at en ufaglært ansatt kan få lov til å jobbe som pedagogisk leder i opp til ett år om gangen.

På barnehagelærerutdanningen lærer studentene om språkutvikling, og hvordan språket er sammensatt av morfemer, semantikk og fonologi. Man blir undervist i ulike tilknytningsteorier, læringsteorier og observasjonsmetoder. Lærerne har satt i gang ulike tankeprosesser hos oss hvor vi har drøftet, problematisert, og reflektert over problemstillinger knyttet til barn, og barns utvikling, lek og læring.

Når en pedagogisk leder er på jobb, og møter barna så er det et profesjonelt møte. Vi er utdannet til å gi profesjonell omsorg, legge til rette for mestring og fungere som et støttende stillas. Barnehagelærere tar profesjonelle vurderinger, og setter inn tiltak, gjennomfører og evaluerer. Dette er en kompetanse som blir tilsidesatt, og bagatellisert i det øyeblikket en ufaglært får lov til å jobbe som pedagogisk leder.

Helsefagarbeidere får ikke dispensasjon fra utdanningskrav og jobbe som sykepleier selv om det er mangel på sykepleiere? Jeg har ikke hørt om tannhelsesekretærer som får jobbe som tannpleiere og tannleger? Hvorfor skal da ufaglærte ansatte få jobbe som pedagogiske ledere? Dersom en sykepleier var på dispensasjon hadde kvaliteten på tilbudet vært dårligere, og vi ville vært misfornøyde som voksne. Hvorfor unner vi ikke barna den samme kvaliteten på tilbudet de skal få i barnehagen?

Dispensjonsordningen er ikke bare en hån mot barnehagelærere, men det er også med på å forsterke den flate strukturen som allerede er i barnehagene. For hvordan kan det ha seg at pedagogiske ledere i barnehagen opplever utfordringer med å finne sin plass i personalgruppen når 2/3-deler av personalet allerede har jobbet som «pedagogisk leder» på dispensasjon og derfor også fortsetter å føle eierskap til stillingen? Dette gjør det vanskelig å være en leder og har blitt en problemstilling mange ferske barnehagelærere møter på, og som det snakkes lite om.

Andelen styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning har økt kraftig, og det er flere som utdanner seg som barnehagelærer enn før. Barnehagen har også fått en mer sentral rolle i samfunnet, og er blitt en del av utdanningsløpet i Norge. Det som i utgangspunktet skulle være en midlertidig ordning, er blitt et langvarig problem og bør egentlig avskaffes.