KUMBA-prosjektet hadde oppstart i november 2021 og avsluttes ved utgangen av 2024.
Illustrasjonsfoto: Getty Images
– Barnehagekvalitet handler om barns trivsel og levd liv
– Vi må lytte til barns erfaringer og opplevelser med å være i barnehagen, sier professor Monica Seland som leder KUMBA-prosjektet.
Målet med det treårige forskningsprosjektet KUMBA, er å utvikle et kvalitetssystem eller støttemateriell som kan brukes i arbeidet med å vurdere og videreutvikle kvalitet i egen barnehage.
Det opplyser prosjektleder Monica Seland som er professor i barnehagevitenskap ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).
– Det er et økende fokus på kvalitet i norske barnehager, både fra barnehagene selv og fra myndighetenes side. Det jobbes mye med kvalitet, men per i dag finnes det – så vidt vi vet – ingen forskningsbaserte metodikker som er utviklet her i Norge basert på våre pedagogiske tradisjoner og rammeplan, sier Seland.
– Mange barnehager har tidligere tatt i bruk ståstedsanalysen til Utdanningsdirektoratet, men den er nå lagt ned og det jobbes med å utvikle et nytt verktøy. En del bruker også CLASS (Classroom Assessment Scoring System), som er et system utviklet innenfor en annen pedagogisk tradisjon og som det kreves sertifisering for å ta i bruk. Vi ønsker altså å utvikle en norsk forskningsbasert metodikk eller et system som barnehagene kan bruke i arbeidet med å vurdere og videreutvikle kvalitet. Hvis det viser seg å fungere etter hensikten, er målet vårt å gjøre det lett tilgjengelig og gratis å ta i bruk, legger hun til.
Samarbeider tett med barnehagene
Kvalitetsutvikling gjennom medvirkning i barnehagen er prosjektets fulle navn, og det skal inkludere både intern vurdering av kvalitet i egen barnehage, der alle ansatte deltar, og en ekstern vurdering fra en samarbeidende barnehage.
– Barnehagekjeden Espira og Levanger kommune er samarbeidspartnere i prosjektet. Espira har utviklet et eget system for å jobbe med kvalitet kalt «BLIKK», som de har brukt i sine barnehager i flere år. I prosjektet tar vi utgangspunkt i dette systemet, vurderer det, omarbeider det og videreutvikler det i samarbeid med barnehagene, forteller Seland.
– I tillegg har noen av oss her på DMMH utviklet et digitalt verktøy kalt «Barnehagens trivselsmonitor» som har vært gratis tilgjengelig for alle barnehager siden 2014. Det er et systematisk samtaleverktøy som man kan ta i bruk for å snakke med 4-6 åringer om hvordan de trives i barnehagen. Levanger kommune har brukt dette støttemateriellet i noen år og kjenner det godt. Nå jobber vi sammen med dem for også å vurdere og videreutvikle trivselsmonitoren, legger hun til.
Barnas erfaringer
I arbeidet med å vurdere og videreutvikle kvaliteten er det viktig å lytte til barnas erfaringer og opplevelser med å gå i barnehagen, understreker Seland.
– Det er mange måter å definere kvalitet på. I tillegg til å følge lover, regler og rammeplanen, handler det om erfaringene med å være i barnehagen. Man spør foreldre i diverse spørreundersøkelser om hvordan de opplever barnehagen, men det er barna som tross alt blir omfattet av det som skjer der. Vi må lytte til barna og hvordan de opplever barnehagehverdagen sin, sier hun.
Det finnes imidlertid mange måter å få tak i barns perspektiver på, som observasjon, barnesamtaler og uformelle samtaler, påpeker forskeren. I KUMBA-prosjektet tar man utgangspunkt i systematiske barnesamtaler.
– Barnehagekvalitet handler også om barns trivsel og levd liv. Derfor er det viktig at barn får mulighet til å komme med sine synspunkter, sier Seland.
– I startfasen
I tillegg til DMMH, Espira og Levanger kommune deltar Nord Universitet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager som er eid av PBL, samt internasjonale partnere fra Danmark og Irland i forskningsprosjektet. Det er også to stipendiater tilknyttet KUMBA.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og hadde oppstart i november 2021. Det avsluttes ved utgangen av 2024.
– Vi er enda i startfasen. Til nå har vi videreutviklet, prøvd ut og justert de to systemene som vi har tatt utgangspunkt i. I løpet av høsten skal vi prøve dem ut mer systematisk i enda flere barnehager, der et utvalg av barnehagelærerne i samarbeidsbarnehagene bidrar aktivt inn som medforskere i prosjektet. Det blir spennende, sier Seland.