Etterlyser mer forskning på barns utelek og barnehagens uteområde

Hagen, som var en av innleggsholderne under Dronning Mauds Minne Høgskoles barnehagekonferanse «Barn og rom», uttrykte fra talerstolen at det er viktig å observere og dokumentere innholdet i utetiden i barnehagen, og se på hvordan ulike komponenter i uteområdet påvirker leken som er der.

Selv har han gjennomført en mindre studie av uteleken i tre Trondheimsbarnehager for å få et lite innblikk i hvilken innvirkning barnehagens fysiske utemiljø har på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Noen av studiens resultater ble presentert på konferansen.

– Det jeg har sett er at ungene liker miljøer som er varierte og uforutsigbare, forteller Hagen.

Faste lekeinstallasjoner blir derimot fort oppfattet som lite spennende når barnets ferdigheter overgår utfordringene lekeapparatet kan tilby, opplyser han.

Hva tenker barna om uteområdet?

Hagen benyttet seg av flere ulike metoder i studien; observasjon, intervju med barn og pedagogisk leder, samt omvisning på lekeplassen med noen av barna og deretter med pedagogisk leder. Barna ble også bedt om å tegne hva de likte å gjøre når de var på barnehagens uteområde. Forskeren valgte å bruke femåringer som informanter ettersom de hadde best kjennskap til uteplassen.

– Jeg var interessert i å finne ut mer om hva barna selv uttrykker om leken i barnehagens uteområde, og litt mer om hvor og hva barna leker, hvem de leker med og hvordan de ansatte er i uteleken, forteller han.

– Barnehagens uteområde er ganske standardisert, så hvordan er egentlig denne leken og den frileken som vi liker å fremheve i uteområdet? Det er ofte mye faste installasjoner, lekeapparater som skal være trygge og holdbare, og det innebærer også at de er veldig lite formbare. Barns natur er å utforske og være nysgjerrige. De er i barnehagen i fem år og de kommer til å være i et uteområde som er relativt likt hver dag. Jeg ville finne ut hva som skjer når de har utforsket dette hundre ganger. Er det fremdeles spennende? sier Hagen.

– Lekeapparater blir kjedelige etter hvert

I en av barnehagene forskeren besøkte, en toavdelings barnehage med 60 barn, så han klare aldersspesifikke forskjeller når det gjaldt bruk av de faste lekeinstallasjonene.

Uteområdet i barnehagen bestod av ulike husker og klatrestativer, sykkelveier, scene, ballbane, sandkasse, lavvo og gapahuk med ildsted. Mest populære blant de faste installasjonene var klatrestativet og huskene.

De eldste barna viste imidlertid liten interesse for lekeplassinstallasjonene. Så å si alle femåringene beskrev dem som kjedelige. Og når de eldste brukte installasjonene brukte de dem gjerne til andre ting enn hva de opprinnelig var tiltenkt fra produsentene, opplyser Hagen.

– Femåringene brukte også klatrestativet ganske mye, men de latet heller som om det var et hus. Det var veldig mye rollelek, forklarer han.

Blant treåringene var klatrestativet derimot et populært klatrested.

– De har kikket på dette klatrestativet og villet prøve det lenge. Når de endelig har blitt tre år og begynner å få det til er klatrestativet helt fantastisk og kjempepopulært i en stund siden det matcher akkurat det de klarer å mestre, sier Hagen.

– Mest tro på dynamiske lekemiljøer

Det mest populære stedet på barnehagens lekeplass var «skogen», et område i hjørnet av uteplassen som bestod av en liten rekke med trær. Her foregikk det mye rollelek og treklatring.

– Der var det løse materialer, det var litt formbart og viltert, mer å utforske og flere aktivitetsmuligheter. Det er tydelig at dette appellerer, sier Hagen.

Dette kom også til uttrykk i femåringenes tegninger. Når de ble bedt om å tegne sin favorittaktivitet på lekeplassen tegnet flertallet at de klatret i trær. Ingen av tegningene inneholdt aktiviteter i de faste installasjonene.

– Det er tydelig at når du har holdt på med de samme lekeapparatene i ganske mange år så blir de litt kjedelige. Dette er en viktig tanke å ta med seg, kanskje særlig hvis man tenker at man skal jobbe med uterommet og gjøre noen endringer i barnehagen, sier forskeren.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det å bruke en halv million på et nytt klatrestativ er den beste løsningen, for det blir fort statisk og er kun interessant i den perioden utfordringen med det apparatet samsvarer med ferdighetene til barnet. Jeg har mer tro på lekemiljøer som er mer dynamisk og som er mer levende, det appellerer i større grad til barna, legger han til.

• LES OGSÅ: Dette trenger barnet i barnehagen
• LES OGSÅ: – Barn har rett til å bli skitne

De voksnes rolle i uteleken

Hagen fant at det var barna selv som både initierte og styrte aktivitetene i uteleken, mens de ansattes pedagogiske praksis bar preg av en rolle som aktive observatører. De trådte støttende til når det oppsto konflikter eller noen barn hadde problemer med å finne seg til rette i leken.

– Selv om barns medvirkning og valg av aktiviteter i utetiden forbeholdes barns premisser så betyr ikke det at de ansattes påvirkning er uviktig. Den er kjempeviktig og det er tydelig at de voksne er de store rollemodellene, sier forskeren, som mener de ansatte har stor påvirkningskraft på barnas aktivitetsvalg.

– Det var også tydelig at barna elsket at de voksne hev seg med i leken, fortsetter han.

Trenger mer kunnskap

Forskeren mener utetiden, på samme måte som aktiviteter inne, bør være gjenstand for planlegging, gjennomføring og evaluering. Gjennom målrettet tilrettelegging og forsterking av ulike elementer i uteområdet kan man også i større grad påvirke barnas valg av aktiviteter og lede innholdet mot mål i barnehagens årsplan, påpeker han.

Hagen understreker at studien han har gjennomført er for liten til å kunne komme med klare konklusjoner om hvilken påvirkning barnehagens fysiske utemiljø har på barn og ansatte. Til det trengs det mer forskning.

– Det å ha mulighet til å skape et mer fleksibelt verktøy som kan brukes til å finne ut mer om barns bruk av uteområdet i barnehagen, som kan gjennomføres i mange barnehager og på kryss av landegrensene, hadde vært veldig interessant. Det kan gi bred og dyp innsikt både i hvordan barn og ansatte påvirkes av det fysiske miljøet og hvordan dette gjenspeiler seg i barnas lek og de ansattes pedagogiske praksis, avslutter forskeren.

Les mer om Hagens studie her.