Prosjekt «Lekeressurs» ble satt i gang i Lillehammer i 2009, og har senere spredt seg til flere kommuner, deriblant Stavanger og Gauselbakken barnehage hvor ungdomsskoleelev Samuel Falkeid (avbildet) var lekeressurs i 2013. Trine Jonassen
Lekeressurs: Kan oppfylle tre ønsker på én gang
Målet med «Lekeressurs» er å rekruttere flere menn til barnehagesektoren gjennom å la ungdomsskolegutter teste ut jobb i barnehage. Nå har forskere sett på erfaringer med tiltaket, og finner at guttene lærer mye om seg selv og at de kommer inn med en annen type lekekompetanse som også barnehagen kan lære av.
– De ansatte i barnehagene sier at guttene kommer inn med en annen type lekekompetanse. De er verken barn eller voksne og er fortsatt lekne på en annen måte enn personalet ofte er, sier forsker Tonje Lauritzen ved Østlandsforsking.
Lekeressurs er et samarbeid mellom barnehage og ungdomsskole, der ungdomsskolegutter inviteres til å jobbe i barnehagen etter skoletid eller i ferier. Guttene deltar i leken på barnas premisser. Det langsiktige målet med tiltaket er å rekruttere flere menn til barnehagesektoren og øke barnehagens status som arbeidsplass.
Tiltaket ble først prøvd ut på Lillehammer i 2009 etter idé av daglig leder i Lundgaardsløkka barnehage, Jennie Furulund, og med midler fra Fylkesmannen i Oppland. Senere har tiltaket spredt seg til kommuner i nesten alle fylker, noen steder under navnene Lekekompis eller Barnehagekompis.
Sommeren 2015 startet Fylkesmannen i Oppland, Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), Likestillingssenteret og Østlandsforskning et forsknings- og innovasjonsprosjekt for å samle inn erfaringer lekeressursene, barnehagestyrerne, ansatte hos Fylkesmannen, rektorene til ungdomsskolene og barnehageeiere har gjort med Lekeressurs.
Første møte med arbeidslivet
Å være lekressurs er ofte det første møtet med arbeidslivet for ungdomsskoleguttene. Guttene som ble intervjuet i prosjektet oppgir at de ser på Lekeressurs som en nyttig erfaring, også utover det å bli kjent med barnehagens arbeid.
– De får trening i å skrive søknad og CV. Kanskje får de erfaring med jobbintervju. De får også erfaring med å møte nye voksne og med å forholde seg til en arbeidshverdag, sier Lauritzen som er prosjektleder for forskningsprosjektet.
– Guttene var i hovedsak veldig positive til å være Lekeressurs. De oppga at det hadde vært morsomt og lærerikt, at de hadde fått kjennskap til hvordan barnehagen fungerer og om barnehagen som arbeidsplass, og kunnskap om barn og hvordan være sammen med barn. Det var også noen som var kritiske til hvordan tiltaket ble gjennomført i barnehagen og dette har vi tatt med oss i forhold til å kunne justere og videreutvikle tiltaket, fortsetter hun.
Flere av guttene trakk også frem at de hadde lært mye om seg selv i tiden som Lekeressurs.
– Jeg var veldig imponert over hvor reflekterte guttene var. Det var tydelig at de fikk god kjennskap til hva som foregår i barnehagen. Mange fortalte at de hadde forståelse for at arbeid i barnehagen er mer enn omsorg, men også læring, sier dosent Kari Emilsen ved DMMH.
Annonse
Nytt ressurshefte
Nylig ble avslutningen på prosjektet markert med en nasjonal konferanse i Trondheim i regi av DMMH, om hvordan rekruttere og beholde menn i barnehagen.
Forskerne konkluderer blant annet med at det ikke finnes ett svar på hvordan organisere og gjennomføre Lekeressurs på best mulig måte.
– Men vi har klart å peke ut noen forutsetninger for at det skal være et tiltak som fungerer bra for guttene og barnehagene der og da og som et kompetansehevende tiltak i barnehagene, med større muligheter for at det vil virke positivt på holdningene og gjøre barnehage til et aktuelt utdannings- og yrkesvalg, sier Lauritzsen.
Forutsetningene for å lykkes med tiltaket er beskrevet i et nytt ressurshefte som forskerne har utarbeidet.
Heftet er rettet mot fylkesmenn, kommuner, barnehageeiere, styrere og barnehageansatte som ønsker å sette i gang Lekeressurs eller å videreutvikle allerede igangsatte tiltak. Det skal gi tips og inspirasjon til hvordan Lekeressurs som rekrutteringstiltak kan gjennomføres og brukes som kompetansehevende tiltak i barnehagene.
Forskerne understreker blant annet at det er viktig at Lekeressurs er forankret i barnehagens personalgruppe.
– Selv om én ansatt har et overordnet ansvar for tiltaket og for lekeressursene, er det vesentlig at hele personalgruppa er med på å veilede og følge opp guttene når de er i barnehagen, for å gi dem en god opplevelse og gode erfaringer, sier Lauritzen.
– Vi var ute i barnehagene og observerte og gjorde intervjuer med guttene og barnehageansatte. Og vi så eksempler på at noen av guttene ikke følte seg helt hjemme hvis personalet ikke tok dem imot på en ordentlig måte. Det er veldig viktig at guttene føler seg ivaretatt, at de blir satt til noen oppgaver og blir inkludert, legger Kari Emilsen til.
Samarbeid mellom barnehage og skole
Tonje Lauritzen understreker at det i tillegg er viktig å ha gode rutiner for gjennomføringen av Lekeressurs.
– Hvordan man velger å gjøre det, om guttene er i barnehagen i ferier eller på ettermiddager, er opp til hver enkelt barnehage og hva de har kapasitet til og ønske om, men det må være et system rundt det, sier hun.
Lekeressurs forutsetter også samarbeid mellom barnehager og ungdomsskoler. I intervjuer med rådgivere og ledere på ungdomsskolene kom det frem at de stilte seg positive til slike rekrutteringstiltak, men at Lekeressurs i stor grad ble ansett som barnehagenes prosjekt.
– Det er kanskje her vi ser størst potensial for å utvikle tiltaket videre, ved at skolene kan bruke guttenes erfaringer mer i etterkant. For eksempel kan guttene dele sine erfaringer fra arbeidet i barnehagen i utdanningsvalg-faget eller i samfunnsfaget. På den måten kan Lekeressurs også bli skolenes prosjekt, og komme til nytte i undervisningen, sier Lauritzen.
Emilsen og Lauritzen mener Lekeressurs også kan være en god anledning for barnehagene til å se nærmere på egen organisasjon og arbeide konkret med kompetanseheving.
– Personalet kan lære noe av å ha lekeressursene i barnehagen hvis de klarer å se at guttene er en ressurs utover å «bare» være der i noen timer. De stiller også spørsmål knyttet til hva vi gjør i barnehagen. Personalet kan observere situasjoner med lekeressursene som de kan løfte opp i personalgruppa og diskutere, sier Lauritzen.
Forskningen viste flere eksempler på at refleksjon ble igangsatt hos den enkelte ansatte, noe som igjen ledet til felles refleksjon på avdelingen og i hele personalgruppa.
Finnes ikke statistikk
– Lekeressurs er et praktisk rekrutteringstiltak som treffer i en alder hvor vi tror det kan åpne for at guttene ser på barnehagesektoren som en aktuell karrierretning. Ved å gjøre dem kjent med barnehagen som arbeidsplass så tidlig som på ungdomsskolen, gjør det det også mulig for en del gutter å velge helse- og omsorgsfag på videregående og ta fagbrev for eksempel i barne- og ungdomsarbeid, sier Tonje Lauritzen.
Per i dag finnes det ikke tall på hvor mange barnehager og kommuner som har prøvd ut tiltaket. Det finnes heller ikke tall på hvor mange gutter som har vært Lekeressurs, opplyser forskerne.
– Men vi vet at alle fylkesmenn, med unntak av tre, har bevilget penger til tiltaket. Et interessant prosjekt videre ville være å få barnehagene til å føre statistikk og rapportere inn til fylkesmennene for å finne ut hvor mange som har vært Lekeressurs. Og også kontakte guttene etter noen år for å se om noen av dem har valgt barnehagesektoren. Dette lå ikke innenfor rammene våre i dette prosjektet, sier Lauritzen.
Savner satsing på rekruttering
De siste par årene har andelen mannlig ansatte i norske barnehager ligget stabilt på rundt ni prosent.
Lauritzen og Emilsen mener andelen er for lav og etterlyser en ny offentlig satsing på å rekruttere flere menn til barnehagesektoren.
– Forrige handlingsplan for likestilling i barnehagen gikk ut i 2014 og det finnes ikke noen nye tiltak eller øremerkede midler til tiltak for å rekruttere flere menn, sier Kari Emilsen.
– Det er større mulighet for å få et mangfold i barnehagene hvis man har både kvinnelige og mannlige ansatte, avslutter hun.
Om prosjektet:
- Lekeressurs retter seg både mot rekruttering av menn til barnehagene og å beholde ansatte gjennom kompetanseheving i den enkelte barnehage.
- De siste tre årene har forskere og rådgivere fra DMMH, Østlandsforsking og Likestillingssenteret, sammen med barnehager, videreutviklet tiltaket Lekeressurs gjennom prosjektet «Lekeressurs – en rekrutterings- og kompetansestrategi for barnehagesektoren».
- De deltakende barnehagene har vært Brekkåsen Idrettsbarnehage Læringsverkstedet, Betel barnehage, Lundgaardsløkka, Steinrøysa og Jørstadmoen barnehager. Lillehammer kommune har også deltatt i utviklingen av tiltaket.
- Bakgrunnen for prosjektet var en begrenset evaluering av Lekeressurs-prosjektet i Lillehammer på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland. Resultatene viste at det var et positivt syn blant guttene på det å jobbe i barnehage og at en del av dem kunne tenke seg det i fremtiden. Evalueringen ga ellers flere spørsmål enn svar og det ble søkt om midler til prosjektet «Lekeressurs – en rekrutterings- og kompetansestrategi for barnehagesektoren».
- Prosjektet er finansiert av Regionalt forskingsfond Innlandet, Fylkesmannen i Oppland, Lillehammer kommune og de deltakende barnehagene.