Ønsker flere mannlige ansatte i britiske barnehager – ser til Norge

Kun to prosent av alle ansatte i britiske barnehager er menn. Til sammenligning er det rundt ni prosent mannlige ansatte i norske barnehager.

– Her har vi mye å lære, sier Jo Warin ved Lancaster University, ifølge Trondheim kommunes hjemmeside.

Warin leder et forskningsprosjekt i Storbritannia for å rekruttere menn til landets barnehager. Nylig var hun og flere kolleger fra forsknings- og barnehagefeltet på besøk i Trondheim for å få innspill og dele erfaringer med representanter fra Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og norske barnehageansatte.

– Vi ønsker å vite mer om hvordan dere i Trondheim og Norge rekrutterer menn, hvordan dere støtter dem underveis og hvordan dere klarer å beholde dem i barnehagen, sier Warin ifølge kommunens hjemmeside.

Overfor dmmh.no forklarer Warin at det er flere årsaker til den lave prosentandelen menn i britiske barnehager, blant annet at det å jobbe i barnehage rett og slett ikke er noe britiske menn tenker på i utgangspunktet og at yrket er lavtlønnet og har lav status.

Samarbeider med DMMH

DMMH er partner i forskningsprosjektet, som har fått omkring 3,4 millioner kroner i støtte av det britiske forskningsrådet.

Hovedfokus vil være rettet mot å rekruttere flere menn til å arbeide med de yngste barna i Storbritannia og å beholde og støtte menn som arbeider i barnehage. Det vil også forskes på om menn som arbeider med de yngste barna blir satt til stereotypiske arbeidsoppgaver.

Prosjektet startet opp denne høsten.

Ønsker å skape oppmerksomhet rundt temaet

Kari Emilsen var vert for den britiske delegasjonen. Hun er dosent ved seksjon for samfunnsfag ved DMMH, og har arbeidet med temaer som rekruttering av menn og likestilling og likeverd i barnehagen i 20 år.

Emilsen ble kjent med prosjektleder Jo Warin gjennom deltakelse på konferanser i regi av det internasjonale forskernettverket EECERA – Gender balance.

– Slik fant vi ut at vi burde samarbeide for å skape mer oppmerksomhet omkring rekruttering av menn til barnehagen. Det har resultert i dette prosjektet, sier Emilsen.

– DMMH ønsker å være i front når det gjelder å rekruttere menn til barnehagelærerutdanningen, og slik sett er det viktig for DMMH å bidra inn i et slikt forskningssamarbeid, legger hun til.

Så på barnebøker fra de to landene

Britene stilte med syv representanter på den to dager lange samlingen i Trondheim. Der fikk de utveksle erfaringer med et tilsvarende antall representanter fra norske barnehager og fra DMMH.

Med på samlingen var nestorer på området som Pia Friis og Øyvind Hornslien fra Stiftelsen Kanvas, Asgeir Berg fra MIB Asker, og Paal Cristian Bjønnes som sammen med Emilsen, drifter nettstedet mennibarnehagen.no. Også førsteamanuensis Elin Birgitte Ljunggren og høgskolelektor Henrik Berger fra DMMH deltok på samlingen.

Dialogen rundt bordet dreide seg i all hovedsak om forskningsprosjektets tre viktigste stikkord; rekruttere, beholde og støtte menn i barnehagen, opplyser Emilsen.

– Vi hadde i tillegg en spennende sesjon hvor vi så på barnebøker fra de to landene og på hvordan menn i barnehagen blir fremstilt i disse bøkene – hvis de er til stede i det hele tatt da. Her fant vi store forskjeller mellom landene, sier hun.

I løpet av samlingen i Norge ble det også tid til et besøk i Granåsen barnehage. Ved Granåsen barnehager, som består av avdelingene Granåsen, Kolsås og Brannhaugen, er ti av 48 ansatte menn.

– Barnehagebesøket var veldig spennende både for britene og oss nordmenn. Da fikk vi virkelig høre hvilke forskjeller og likheter som ble observert. Og ikke minst; vi fikk reflektert sammen i praksis og ikke bare i teorien, forteller Emilsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Satsingen i Norge har stagnert

– Hva kan Storbritannia og Norge lære av hverandre?

– Det er alltid interessant å høre hva ulike land tenker om tidlig barndom, hvilke systemer de har for omsorg for de yngste, og hvordan dette foregår i praksis. Og også hvordan det gis rammer og rom for omsorg for de yngste, og hvilke politiske strategier, samt vilje og motivasjon, som finnes, sier Emilsen.

Hun syntes det var spennende å høre om likheter og forskjeller i hverdagen til for eksempel en barnehage i Klæbu og en barnehage i London.

– I dette prosjektet vil det også være spennende å dele oppfatninger av omsorg generelt, hva barnehager er for barna og ikke minst hvilken plass særlig menn har i omsorgen for de yngste barna, sier Emilsen, og fortsetter:

– Etter samlingen i Norge så vi at UK kan lære mye om våre satsinger gjennom flere handlingsplaner og konkrete tiltak som har resultert i mange menn i norske barnehager. Vi ble også smertelig klar over at vi her til lands må få revitalisert arbeidet og tydeliggjøre at satsingen i Norge har stagnert, sier Emilsen, og viser til at prosentandelen mannlige ansatte i norske barnehager har ligget stabilt på rundt ni prosent de siste par årene.

Skal samarbeide videre

– Hva vil skje videre i prosjektet?

– Samarbeidet fortsetter. Nå skal britene samle inn data både kvantitative og kvalitative. Ikke minst skal de utarbeide ressursmateriell for å øke oppmerksomheten omkring temaet i UK. Det er fire ledere som skal sørge for aktiviteter i sitt distrikt i UK – så dette er praksisnært, sier Emilsen, som sitter i styringsgruppa for prosjektet.

– Under samlingen ble det nevnt at flere av tiltakene, og verktøy, vi har prøvd ut tidligere i Norge, skal omskrives til UK-kontekst og prøves ut, avslutter Emilsen.