– Vi trenger mer sløyd i barnehagen

Andreas Voldseth Heitmann (20) har brukt de siste par årene som praktikant og tilkallingsvikar i barnehage. Med seg i jobbsekken, har han en genuin interesse for sløyd og trehåndverk og håpet også på å få bruke kunnskapen sammen med barna i barnehagen. Det skulle vise seg å bli alt annet enn lett.

Det var rett og slett ikke særlig fokus på trearbeid og håndtering av verktøy, og Heitmann lurer på hvorfor det er slik.

– Det er vanskelig å få pedagogene med på å la ungene holde på med verktøy og spikkekniver, sier Heitmann.

Han synes det er ekstra synd når ungene gir uttrykk for at de elsker å få bruke verktøy.

– Er det av sikkerhetshensyn, kjønnsbalanse eller hva?

Kjønn og interesser

Seniorrådgiver Ole Bredesen Nordfjell i Ressurssenter for menn (Reform), tror grunnen til at barnehageansatte bruker lite verktøy i barnehagen, henger sammen med både kjønn og interesser.

– Vi har ulike erfaringer og kompetanser. Barnehagens innhold gjenspeiler det ansatte brenner for. Det er helt topp at noen ansatte ønsker å drive med håndverk og det hører absolutt hjemme i barnehagen. Det er uheldig om enkelte barnehager ikke ønsker sløyd og trebearbeiding, for i et land som Norge bør vi kunne bruke litt verktøy og ha vært borti en hammer og en kniv før skolen, sier Nordfjell.

Han sier at man ikke trenger å være snekker, men at trearbeid bør være en del av kunst, kultur og kreativitet. I Rammeplan for barnehage leser vi at:

«Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, pråk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna gi barna anledning til å bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet.»

Dette er det nærmeste man kommer emnet sløyd i dagens rammeplan. Dermed er det opp til den enkelte barnehage å velge materiale og uttrykksform for barna. Trehåndverk kan altså lett velges bort. Det synes Nordfjell er veldig synd.

Trenger sløyd

– Sløyd hører hjemme i barnehagen! Det er uheldig om de ansatte ikke ønsker å lære barna om dette. Det er det samme som når barna får ta del i matlaging og kutte grønnsaker med kniv. Barnehagene må lage et pedagogisk opplegg rundt barns bruk av verktøy, sier Nordfjell og synes det er bra at Heitmannn belyser emnet.

– Samtidig har det nok aldri vært mer spikking i norske barnehager, noe som henger sammen med andelen menn i barnehager og at antallet friluftsbarnehager har økt, tror Nordfjell.

Han tror dette gjelder enkeltbarnehager, dog, og ønsker seg lik praksis i alle barnehager. For selv om 20-åringens hjertesukk dreier seg om kun egen erfaring, tror Nordfjell at dette er noe som går igjen i alt for mange barnehager.

Tre lite brukt

Jørgen Moe er høgskolelektor ved seksjon for kunst og håndverk ved barnehagelærerutdanningen på Dronning Mauds minne høgskole i Trondheim. Han henviser til en undersøkelse fra 2004/05 der praksisstudenter fikk i oppgave å kartlegge materialer de brukte i barnehagen. Tre var det veldig lite av.

– Skal du spikke i tre, må du ha kompetanse om materialet. Det er for eksempel stor forskjell på en tørr kvist og en myk, fersk gren. I utdanningen har dette med ressurser å gjøre. Vi har generelt lite tid med studentene og må prioritere, sier Moe.

Mye plaster og sår

Mangelen på kompetanse blant elevene ble godt synlig da Moe tok med seg klassen på tur i skogen utstyrt med spikkekniv. Studentene hadde lite erfaring med spikking og turen resulterte i en del plaster og sår.

– Det er ikke så rart at det blir lite sløyd i barnehagen, da. Angsten for å gi barna en kniv når du selv kan lite om emnet, stopper deg. De er redd for at noen skal bli skadet. Men det er viktig at det legges til rette for trearbeid i barnehagen! Vi vil at barna skal få møte ulike materialer, det har med deres utvikling å gjøre. Derfor må vi bruke tid på dette i utdanningen, for det er en krevende jobb å omsette lærdommen til noe studentene skal ta i bruk i barnehagen senere, sier Moe.

Han mener at den nye rammeplanen for utdanningen er alt for generell.

– Det er lett å luke bort sløyd, fordi det ikke står spesifikt at det skal jobbes med tre og spikking. Trearbeid er så viktig for barns motorikk og det ligger mye læring i dette, sier Moe.

• LES OGSÅ: Tok skolestarterne med på rypejakt.
• LES OGSÅ: Snekret egen kafé.

Går glipp av livslang læring

Han er ikke helt enig i kjønnsgeneraliseringen til Ole Bredesen Nordfjell, og har hatt kvinnelige studenter som var veldig flinke i sløyd.

Følgegruppa for barnehagelærerutdanning følger den nye rammeplanen for utdanning nøye og meldte i fjor om at enkelte faglærere føler de får bruke mindre tid i sitt fagfelt. Den tverrfaglige delen av rammeplanen forringer enkeltfagene og gjør det vanskelig å dyrke faget. Dette er Moe helt enig i. Det er også en kjensgjerning at sløyd var en større del av utdanningen før. Undervisningstimene var flere og det var tid til å dvele og jobbe med fag over tid.

– Det er trist om dagens barn går glipp av sløyd. Dette er ferdigheter som er en del av livslang læring som bør starte i barnehagen. Lærdommen i å kjenne motstanden i treet og forme det. Men om barnehageansatte ikke har peiling på trær, er vi like langt. Det er ingen vits i å introdusere studentene for noe de ikke vil få muligheten til å mestre, sier Moe.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Barnelærdom

For Andreas Voldseth Heitmann, er det nedslående å ikke få bruke interessen for sløyd i barnehagen. Han trives best med kroppslig arbeid og har fått sløyd inn med morsmelka.

– Jeg liker å bruke kroppen, lage, og fikse ting. Jeg har ingen formell opplæring, men har vært med på byggeprosjekter med min far. Det førte til at jeg og noen venner lagde en gapahuk med stoler og bord i skogen, sier Heitmann, som satte stor pris på sløydtimene i barne- og ungdomskolen.

Han vil gjerne fortsette å jobbe i barnehage, men er usikker på om det er der framtiden ligger.

– Det er mulig jeg velger en jobb der jeg får bruke kroppen mer, som gårdsbruk eller bygg og anlegg. Men jeg ser ikke bort fra at jeg tar med meg denne kompetansen inn i barnehagen etter endt utdanning, sier Heitmann.

Det håper Ole Bredesen Nordfjell inderlig at 20-åringen gjør.

– Det er flott at han interesserer seg for dette og han må for all del fortsette å dyrke interessen i barnehagen. Dette er viktig og noe vi trenger! sier Nordfjell, som mener det er synd om slike som Heitmann skal forsvinne fra sektoren.

Her er noen greie retningslinjer for bruk av kniv i barnehagen:

Det er viktig at kniver som barn skal bruke har fingerstopper. Det er også viktig at knivene holdes skarpe, da sløve kniver gjør at barna må bruke mer kraft. Dermed blir bevegelsene mindre kontrollerte, og det er lettere å være uheldig, i tillegg blir evt. kutt styggere og gror senere.  

Regler:

• Kniver brukes kun under oppsikt av en kyndig voksen.
• Hvor mange som kan spikke samtidig er avhengig av om de er vant til å bruke kniv fra før eller om det er nybegynnere, noe som vurderes til enhver tid av kyndige voksne.
• Hvem som kan spikke er avhengig av modenhet hos det enkelte barn. Hvis barnet ikke kan bruke kniven på en forsvarlig måte må hun/han vente en stund før de kan få prøve på nytt.
• Når vi spikker skal vi sitte støtt og spikke fra oss og nedover mot bakken.
• Det må ikke stå noen foran en som spikker.
• Kniver må puttes tilbake i sliren og legges på plass etter bruk.

Hvilke erfaringer har du med sløyd i barnehagen? Del i kommentarfeltet under.