Fyller 75 år: – Samfunnet må få øynene opp for den tidlige barndommen

I år er det 75 år siden 48 kvinner gikk inn døra til den tidligere Bispegården i Bispegata 9 i Trondheim. Kvinnene var de aller første studentene ved Menighetspleiens barnevernsinstitutt, som etter hvert skulle bli til Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Barnehagens innhold og rolle har endret seg mye siden 1947, og DMMH har utviklet seg og vokst seg større.

I dag har DMMH om lag 1400 studenter og 160 ansatte. Høgskolen er fortsatt den eneste utdanningsinstitusjonen i landet som har utdanning av barnehagelærere som hovedoppgave.

Inviterer barnehagene til fest

Høgskolelektor Ingunn Elder forteller at 75-årsjubileet skal markeres på mange måter.

– Gjennom året vil det foregå stort og smått som vil bidra til å synliggjøre DMMHs forskning og arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ansatte, de ulike seksjonene og studenter bidrar sammen gjennom hele året, opplyser hun.

I forbindelse med jubileet lager høgskolen blant annet en egen podkast-serie som har fått navnet «Til barns beste». Denne løfter frem ulike temaer som det forskes på ved DMMH.

– Podkasten lages av en av høgskolens studenter, Adrian Castillo, og nye episoder publiseres fortløpende på vår jubileumsnettside, forteller Elder som har ansvar for jubileumsprogrammet.

I overgangen mai-juni står en festuke på programmet. Da blir det «Åpen dag», samlingsstund for barnehager midt i sentrum av Trondheim, og konsert for høgskolens studenter og ansatte.

– Mandag 30. mai blir det samlingsstund fra torgscenen. Her blir barnehagene og 4 til 6-åringene invitert til fest. Samlingsstunden vil bli ledet av Sonja Kibsgaard, og en nykomponert bursdagssang urfremføres av DMMHs musikkseksjon med sang, musikk og bevegelse, forteller Elder.

På høsten blir det også en konferanseuke med både en internasjonal og en nasjonal konferanse. Sistnevnte vil ha temaet «Livslang leking», opplyser Elder.

Flyttet i 1976

Ivar Selmer-Olsen arbeidet ved høgskolen fra 1979 til 2017, som førsteamanuensis og prorektor. I dag sitter han i DMMHs styre.

Han trekker frem flyttingen fra den gamle bispegården i sentrum av byen til campus Dalen i 1976 som en milepæl for høgskolen.

– Nybyggene som ble reist fra 1994 og utover var helt nødvendige. At vi tidlig fikk til et hovedfag i barnehagepedagogikk i samarbeid med NTNU, og at vi fra 2016 kunne tilby hele fire masterutdanninger på egen kjøl, er også avgjørende steg i utviklingen, sier Selmer-Olsen.

– Men det viktigste er, og har alltid vært, å forsyne samfunnet med barnehagelærere med en solid, praksisrelevant og forskningsbasert grunnutdanning, legger han til.

I dag tilbyr DMMH masterprogrammer blant annet i barnehagekunnskap og barnehageledelse, i tillegg til bachelor- og videreutdanning. Høgskolen tilbyr også en deltids barnehagelærerutdanning med vekt på ledelse i Kristiansund.

Den tidlige barndommen

– Hvordan vil du beskrive høgskolens utvikling disse 75 årene?

– Først må jeg si noe om «hvorfor». Det er i den tidlige barndommen at den viktigste utviklingen i livet skjer, og den utviklingen bør skje i et trygt miljø preget av lek, tilhørighet og tilknytning. Samtidig er den tidlige barndommen ikke bare en utviklingsperiode, det er en like fullverdig del av livet som på ethvert annet alderssteg, sier Selmer-Olsen.

I dag legger samfunnet opp til at barn skal tilbringe store deler av sin tidlige barndom i barnehage, en institusjon som krever sin egen kunnskap og pedagogikk, påpeker han.

– DMMHs utvikling har fulgt barnehagens økte betydning for samfunnet og for småbarnas og familienes liv. Samtidig har samfunnet valgt å forsyne denne viktigste utviklingsperioden i menneskets liv med lærere som har landets korteste lærerutdanning, man har valgt å gi barnehagelærerutdanningene færre forskningsmidler og svakere grunnfinansiering enn andre lærerutdanninger, sier Selmer-Olsen, og fortsetter:

– I den store barnehageutbyggingen har man prioritert kvantitet framfor kvalitet, og gjennom «6-årsreformen» har man forkortet barndommen med et helt år. Det er i denne virkeligheten DMMH, som en ren og samlet barnehagelærerutdanningsinstitusjon, har og har hatt sitt meningsfulle virke gjennom 75 år for å kjempe for de yngste barnas beste. Gjennom solid ledelse og økonomistyring framstår DMMH i dag som en av landets største og viktigste barnehagelærerutdanninger med et høyt kompetent personale der erfaring fra barnehagen verdsettes for å kunne gi en profesjonsnær utdanning.

– Vil ligge i front

De første 33 årene av DMMHs historie ble høgskolen ledet av Astrid Vatne. Etter at hun gikk av med pensjon i 1980 har høgskolen hatt ni rektorer. Sist i rekken er Else Berit Skagen som har vært rektor siden august 2020.

Hun forteller at DMMHs ambisjon for fremtiden er å ligge i front når det gjelder kompetanse og engasjement til barns beste.

– Vi har tro på at både de yngste barna, barnehagen og samfunnet er tjent med en samlet, fokusert og selvstendig barnehagelærerutdanning og barnehageforskningsinstitusjon som DMMH.

– Vi skal også i fremtiden konsentrere vår innsats til å utdanne kunnskapsrike, kritisk reflekterende og omsorgsfulle barnehagelærere, barnehagelektorer og kompetente ledere, sier hun.

Etterlyser bedre bemanning og økonomi

Skagen mener samfunnet må få øynene, og lommeboka, opp for den tidlige barndommen.

Hun har følgende oppfordring til myndighetene:

– Barnehagene må få styrket bemanningen og økonomien sin. Det må bli naturlig for barnehagelærerne å ta masterutdanning og «barnehagelektor» må bli en stillingskategori i alle barnehager. Bevilgningene til utdanningen må økes slik at den blir på samme nivå som for grunnskolelærerutdanningen. Skolen må også ta barnehagelærerne og barnehagepedagogikken inn i småskolen igjen.

– I tillegg mener vi at tiden er overmoden for å øke forskningen på feltet, og at innsatsen må styrkes vesentlig. DMMH ønsker å bidra til dette blant annet gjennom etablering av en egen doktorgradsutdanning for barnehagefeltet, sier rektoren ved DMMH.

Fremtidig rekruttering

Økt bevissthet og kunnskap i samfunnet om barnehagens betydning for barns utvikling og oppvekst samt profesjonens kompleksitet og kompetansebehov, er sentralt for profesjonens og utdanningens status, mener Skagen.

– Profesjonens status i samfunnet er igjen avgjørende for en god rekruttering til utdanningen og tilgangen til høyt kvalifiserte barnehagelærere, barnehagelektorer og ledere i barnehagen i fremtiden. Her har alle vi som jobber med og for de yngste barna en rolle i å bidra med å skape og spre kunnskap i samfunnet og framsnakke profesjonen, sier hun.