DEBATT

Fra den syvende dagen skulle gjennomlyste barnehagen eggene dem med lommelykt for å se om det var blitt liv inni dem.

– Denne påska gjorde vi alvor av sangen «En liten kylling i egget lå»

– Nå var det nok kyllinger laget av papp og lamineringslommer. Vi ønsket at barna skulle få være med på hele prosessen med å skape og ta vare på et liv, sier leder Unni Åsen i Gnist Trøa. Se bildeserie av prosessen over.

Publisert Sist oppdatert

«En liten kylling i egget lå». Slik starter den velkjente barnesangen vi hvert år bruker å synge rundt påsketider. Og denne påska i 2017 bestemte vi oss for å gjøre alvor av den lille kyllingen i egget. Nå var det nok kyllinger laget av papp og lamineringslommer. Vi ønsket at barna skulle få være med på hele prosessen med å skape og ta vare på et liv.

Fra et bittelite hardt og kaldt egg til en litt større myk og varm klump med lyd og sprellende liv. På avdelingen har vi blant annet hatt fokus på følelser dette barnehageåret, og at denne prosessen har fremkalt både stor glede og sorg har det ikke vært noen tvil om.

Forberedelser

Rugekasse ble laget og forskjellige varmekilder ble testet ut slik at forholdene skulle være så optimale som mulig. Og med det største smilet kunne Elisabeth som jobber på avdeling Revehiet, høre jubelen fra barna den morgenen hun kom til barnehagen og hadde med seg syv aldeles nydelige befrukta egg fra en gård på Stjørdal. Barna forsto at det var noe spesielt på ferde, det var nemlig ikke vanskelig å se på blikkene deres at dette ikke var helt «vanlige» egg man får på butikken, dette var egg det skulle vokse kyllinger inni.

Rugingen

I barnehagen har vi et språkprosjekt med fokus på samspill og dialog. Gjennom prosjektet har vi har hatt mange samtaler og undringer om temperatur, fuktighet, ruging og klekking som de mest naturlige tingene i hele verden. At det var «tåke» på vinduet i rugekassa var en selvfølge siden alle nå visste at kyllingene måtte ha fuktig luft for å klare å komme seg ut av skallet når tiden var inne for det.

Temperaturen skulle være 37 eller 38 grader, ikke snakk om at eggene våre skulle bli kalde, nei. Den omsorgen barna viste allerede fra første dag, varmet de kalde vinterkroppene våre slik at hjertene våre smeltet mer og mer for hver dag som gikk, i takt med snøen ute på lekeplassen. Nå var våren virkelig på vei for fullt, fra den syvende dagen skulle vi lyse på dem med lommelykt for å se om det var blitt liv inni dem.

Med gladtårer i øynene kunne vi slå fast at det svømte et bittelite liv rundt i hvert av de syv eggene. Vi kunne også se mange små blodårer på innsiden av egget. Hver gang eggene ble lyst gjennom kunne vi se at den sorte prikken vokste mer og mer. Til slutt fylte kyllingen hele egget! Mot slutten av rugeperioden oppdaget vi en dag at blodårene, som ellers brukte å være så klare og tydelige, hadde forsvunnet inne i det ene egget. Hva kunne dette bety?

Barna visste at det var gjennom blodet kyllingene fikk næring slik at de klarte å vokse seg stor nok til å hakke seg ut av egget. Så når blodårene nå var borte kunne de slå fast at kyllingen inne i dette egget ikke klarte å vokse mer, den hadde dødd. Nå måtte vi bare krysse fingrene våre for at det skulle gå bra med resten av de små gullene.

Klekkingen

Den store dagen nærmet seg med stormskritt, nemlig dag 21, selveste klekkedagen! Timene gikk og klokken ett oppdaget vi den første sprekken i det ene egget. Noe av skallet hadde til og med falt av og landet på bakken. Barna forsto at noe var i gjære, både av det de kunne se, men også av at de kunne høre kyllingene prate ivrig til hverandre. Kvitter og piping fylte rugekassen og hjertene våre til randen.

Resten av dagen og om natta skjedde det ikke noe særlig mer. Noen små sprekker dukket opp på de andre eggene også, men sammen bestemte vi oss for å hjelpe kyllingene litt på vei. De voksne tok bort litt og litt av skallet på det første egget. Barnas øyne hadde vel aldri før vært større og rundere enn de var den første gangen de fikk se en sprellende kyllingvinge komme snikende ut av det hvite egget. Den var blodig, slimete og spinkel, men for noen av barna var dette det søteste de noen gang hadde sett! Alle måtte ned i kjelleren for å se på kyllingvingen.

– Kyllingen kommer, kyllingen kommer! ropte barna da de kom opp fra kjelleren og løp over lekeplassen i ekstase.

Etter dette gikk det slag i slag. En etter en ble kyllingene hjulpet ut av egget sitt. De første to var ganske livlige av seg og kom fort til hektene etter at de hadde kommet ut av egget. Siden kom det to som var litt ekstra slitne etter denne siste lange ferden på vei ut hit til vår store verden. De trengte litt ekstra kos og et varmt bad for å komme seg ordentlig i form og klare å stable seg opp på beina. Så var det de to siste, da. To gule små som så vidt klarte å trekke pusten da de kom ut. Både barn og voksne skjønte ganske raskt at her måtte det et aldri så lite påskemirakel til for at de skulle overleve.

Begravelse

De to siste kyllingene overlevde ikke, og siste fredag før palmehelga holdt barna begravelse for de to gule kyllingene og det ene egget som ikke klarte seg gjennom rugeperioden. «En liten kylling i egget lå» ble sunget med dempede og forsiktige stemmer etter at alle barna som var med hadde fått lagt jord over kyllingene. Elisabeth leste dikt og sammen fikk vi kjenne på en del av livet vi ellers kanskje ikke tenker så mye på i en barnehagehverdag som i all hovedsak er fylt av latter og glede.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Kyllinger

Nå skal kyllingene mates og stelles. Koses med og passes på. Nysgjerrige barn og nysgjerrige kyllinger nyter godt av hverandres utforskende små hender og nappende nebb. En følelse av forståelse for at det er greit å være forskjellig gror disse vårmånedene særdeles godt på Trøa. Noen kyllinger er store, noen er små. Noen kyllinger er sorte, noen er gule. Noen kyllinger kvitrer høyt, noen kvitrer lavt. Noen kyllinger trenger litt hjelp, andre kyllinger liker best å klare det meste selv. Noen kyllinger trasker rolig rundt, noen kyllinger løper nesten hele tiden. Likevel er vi nøyaktig like glade i dem, alle sammen.

Rammeplanen for barnehagen sier at likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, lek og læring i barnehagen.

Har du en historie fra barnehagen du ønsker å dele med andre? Send den til oss på red@barnehage.no sammen med et eller flere bilder.

Powered by Labrador CMS