Nå er dysleksitesten for barnehagebarn ferdig

Hvert år starter rundt 60.000 førsteklassinger på skolen i Norge, og mellom fem og ti prosent av disse har lese- og skrivevansker på grunn av dysleksi. Dysleksi er en skjult språklig-kognitiv svikt, som er arvelig, og som blant annet kan resultere i lese- og skrivevansker.

– Dysleksi er ikke noe som oppstår når man begynner på skolen, sier professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Trude Nergård Nilssen.

Hun har jobbet med lese- og skrivevansker i mange år, og ledet Dysleksistudien i Tromsø fra starten i 2010 fram til den ble avsluttet høsten 2019. For to år siden inviterte hun barnehager over hele landet til å bidra i utviklingen av det som nå har fått navnet Literate Barnetest (Dysmate-C). Enkelt forklart en screeningtest for barn i førskolealder som kartlegger risiko for dysleksi.

– Men, og dette er viktig: Jeg vil understreke at man ikke kan bruke testen til å stille en diagnose. Den kan kun gi en indikasjon på at barnet er sårbart for å utvikle lese- og skrivevansker senere, sier Nergård Nilssen til barnehage.no.

Bakgrunnen for utviklingen av testen er forskningen i dysleksistudien. Der ble en gruppe barn fulgt fra de var 12 måneder gamle til de gikk i 3. klasse, kartlagt jevnlig og testet for å måle utvikling over tid. Dermed oppsto behovet for gode tester - som ikke fantes i Norge.

– Etter hvert så vi at disse testene fungerte så bra at vi ønsket å standardisere dem.

Mange ville bidra

Testene ble først utviklet for elever på første til syvende trinn i barneskolen. For to år siden etterlyste hun barnehager gjennom en artikkel i barnehage.no i forbindelse med utviklingen av en tilsvarende test for barnehagebarn.

Og fikk svar:

– Vi fikk mange henvendelser fra barnehager som ville bidra. Det var helt supert, og avgjørende for at vi fikk tilpasset testen til barn i førskolealder.

Bak testen ligger en normeringsstudie gjort i barnehager over hele landet, og med et sted mellom 400 og 500 barn.

– Vi fikk med et representativt utvalg barnehager, både geografisk og når det kommer til type. Og jeg føler meg veldig trygg på at vi har fått et veldig representativt utvalg unger som går det siste året i barnehagen.

Nergård Nilssen forteller om et arbeid som strakk seg ut i tid, blant annet fordi alle bokstavene i alfabetet måtte testes på alle barna, som en del av utviklingen av testen.

– Det fikk vi en del tilbakemeldinger på fra de ansatte: Er det virkelig forventet at ungene skal kunne bokstaver som x og w? Nei, men vi måtte finne ut hvilke bokstaver de fleste kunne, og hvilke andre oppgaver som ville fungere og ikke fungere. Vi måtte finne variasjonene, og hva som er typiske ferdigheter for alderen.

– Hvordan kan man finne ut om et barn har risiko for dysleksi allerede i barnehagen - før de kan lese og skrive?

– Man kan ikke kartlegge verken lese- eller skriveferdigheter, og heller kan man ikke bruke bokstavkunnskap fordi det er så store variasjoner. Vi har dessuten ingen formening om at barna skal begynne med bokstavtrening. Vi skjønte veldig tidlig at vi ikke kunne bruke det, sier hun, og fortsetter:

– Det vi gjør er å kartlegge språklige kognitive evner, talespråklige ferdigheter som sier noe om hvor godt de vil lese og skrive senere.

– Nå er det laget en test for barnehagebarna. Er det også etablert et apparat som tar vare på dem hvis screeningen viser at de er i risikosonen?

– Screeningen handler aller mest om å se hvilke barn som kanskje strever, med tanke på å gjøre dem best mulig rustet før de begynner på skolen. Alle skoler er pålagt å sette inn tiltak hvis det er nødvendig, ifølge opplæringsloven, sier Nergård Nilssen.

– Hvis man tester et knippe barn, og noen viser seg å være i risikosonen: Hva kan man som barnehageansatt gjøre?

– Man kan sette inn språkstimulerende tiltak, og legge et godt grunnlag. Hensikten er å finne ut hvilke unger vi skal ha et ekstra øye med når de begynner på skolen, og lese- og skrive opplæringa starter, sier hun, og legger til at testen må brukes med skjønn og sunn fornuft.

– Poenget er å ikke ha en vente og se-holdning. Barn som blir flagga ved hjelp av testen, og i tillegg har problemer med å lese og skrive i familien, der må det settes inn tiltak.

Går under radaren

Nergård Nilssen underviser ved masterprogrammene i spesialpedagogikk og logopedi ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø.

– Mange av studentene mine jobber som barnehagelærere, og jeg får ofte tilbakemeldinger som: «Jeg skulle ønske jeg visste dette før, for jeg kjenner igjen flere barn fra tidligere.» Det er i barnehagen disse risikobarna skal fanges opp, sier professoren, og fortsetter:

– Og det gjør barnehageansatte i stor grad. Men samtidig er det store forskjeller - noen kan mye om språkvansker, andre veldig lite. Og så har vi tradisjon for å tenke at «la nå ungene få utvikle seg i eget tempo». Det er jo en fin ting, men samtidig noe som gjør at ungene går under radaren, og igjen får unødvendig mye trøbbel på skolen. Det ligger et stort ansvar på de barnehageansatte for å fange opp disse ungene.

LES OGSÅ:

Utvikler dysleksitest - ønsker hjelp fra flere barnehager

– Spennet mellom lek og læring i barnehagen kan gjerne fortone seg som et minefelt. Er det noe du har tatt i betraktning?

– Ja, og jeg er selvsagt opptatt av at ungene skal få utvikle lekkompetanse og kreativitet. Det finnes en rekke undersøkelser som viser at foreldrene er superfornøyd med barnehagene her til lands, og det er det all grunn til. Men samtidig ser jeg at når det gjelder språkvansker: Selv om man ikke lærer mye om det i utdanningen, er det viktig at barna blir fanget opp og hjulpet så tidlig som mulig. Hvis barn som går siste år i barnehagen henger etter språklig, kan man gjøre mye for å forebygge hvis man setter inn riktige tiltak.

Samtidig, understreker hun:

– Det finnes ikke noen quick-fix for å jobbe forebyggende med dysleksi og språkvansker, men det hjelper om man har en bevissthet rundt at dette er unger som trenger kontinuerlig oppfølging.

Nergård Nilsen forteller om barn hun har fulgt i dysleksistudien, som forteller om nederlagsfølelsen som følger med å slite med språkvansker og lese- og skrivevansker.

– Det ligger så mye frustrasjon i dette. Vi ser at enkelte barn har utviklet adferdsproblemer, de henger ikke med i leksammenheng og andre sosiale settinger. Samtidig som vi vet at mange er utsatt for psykiske helseproblemer videre i livet.

Skal jobbe videre

Med ferdigstillelsen av barnehagetesten jobbes det videre med andre sider av problematikken.

– Akkurat nå holder vi på å starte et stort, nytt prosjekt der vi skal se på tiltak for de yngste skolebarna.

Hun forteller at rundt 300 barn i risikogruppen for å få dysleksi skal delta fra kommende høst. Halvparten av barna blir trukket ut til å prøve et forskningsutviklet tiltak, mens den andre halvparten får vanlig tilpasset opplæring.

– På den måten kan vi se hva som virker og ikke virker. Det blir et skikkelig nybrottsarbeid, og vi er spente på resultatene.