Fransk interesse for den nordiske barnehagemodellen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I internasjonal sammenheng omtales ofte den nordiske barnehagemodellen som ECEC, Early childhood education and care, altså et barnehagetilbud der vi vektlegger et helhetlig syn på barn og barndom, på omsorg, danning, lek og læring, for barn fra 1-6 år. I mange andre deler av verden møter de yngste barna først og fremst et omsorgstilbud i barnehagen, for deretter å møte et skolelignende tilbud i 4-års alderen.

Med ønske om å samle og spre kunnskap om de første 1000 dagene i et barns liv

I uke 23 besøkte en fransk delegasjon Norge for å lære mer om hvordan vi arbeider med de yngste barna i barnehagen. Delegasjonen kom fra organisasjonen Ensamble pour L’education pour la petite enfance. De ønsker å samle og spre kunnskap om de betydningsfulle første 1000 dagene i et barns liv til franske foreldre, helseinstitusjoner og barnehager.

Fra barnet er 0-3 år vokser og utvikler hjernen seg enormt raskt. Og ikke bare det, jo flere positive erfaringer barna får, og jo mer språk de hører, jo flere koblinger oppstår i hjernen. Lederne av delegasjonen kunne fortelle at i Frankrike er det mange som ikke har denne kunnskapen, og at det er vanlig å se de yngste som «human becomings», heller enn i lys av deres kompetanser, nysgjerrighet og utforskertrang her og nå.

Å se oss selv med franske briller

Delegasjonen bestod blant annet av eksperter på barns helse og utvikling og av representanter fra barnehagesektoren i Frankrike. De hadde et spennende program hele uka, blant annet med besøk hos Oslo kommune, Oslo Met, og forskningssenteret BARNkunne.

Kunnskapsdepartementet ba Espira ta imot delegasjonen på besøk, fortelle om vårt pedagogiske arbeid og vise dem en av våre barnehager. Dette var en spennende oppgave som også utfordret oss til å se oss selv fra utsiden. Hvor bevisste er vi selv på å være en trygg havn for de yngste, og samtidig støtte dem i deres utforsking? I hvilken grad er vi bevisste på å lytte til og tolke de yngstes kommunikasjonsformer? Hvilken dialog har vi med våre foreldre om de yngste barnas behov? Setter vi grenser for barna når leken blir risikofylt?

Onsdag 8. juni tok vi imot 30 ivrige og vitebegjærlige franskmenn. De kom rett fra barnehagebesøk i bydel Alna, og var allerede fulle av inntrykk.

Administrerende direktør i Espira, Marit Lambrechts, snakker flytende fransk og kunne ønske hjertelig velkommen til Norge og Espira. Hun har selv hatt barn i fransk barnehage i Frankrike, og kan bekrefte at tilbudene er ganske forskjellige. Tilbudene opp til 3 år har ofte begrensede pedagogiske tilbud, og «le maternel» fra 3-6 år er veldig skolepreget med mye voksenstyrt læring.

Espiras fagavdeling holdt presentasjoner om hvordan vi arbeider systematisk med språk, realfag og bevegelse for de yngste barna, basert på forskningsbasert kunnskap. Det var viktig for oss å formidle at våre barnehagelærere ikke underviser, men at de vektlegger barns medvirkning og utforskende arbeidsmåter for å bidra til barns utvikling, læring og danning. Vi ble minnet på at det kan være utfordrende å snakke om våre barnehagelæreres tilnærming til det pedagogisk arbeidet fordi begreper som «undre seg sammen med» kan være vanskelig å gripe for en med et blikk utenfra.

Meningsfulle og varierte lekemuligheter

De yngste barna i Frankrike tilbringer mye tid innendørs, også i barnehagen, og møter med natur og fysiske utfordringer er lite vektlagt. Derfor var gruppen også interessert i utelek og risikofylt lek. Her er det et tydelig skille mellom hva som anses som akseptabel risiko for barn i Norge og i Frankrike. Delegasjonen kunne fortelle at franske foreldre ikke tillater at barna deres klatrer i trær, løper raskt eller husker høyt i barnehagen.

Derfor formidlet vi blant annet resultater fra et forskningsprosjekt om barnehagens fysiske inne- og utemiljøer, ledet av DMMH. Prosjektet gikk fra 2017-2021 og Espira deltok i prosjektet sammen med to andre barnehageeiere. Et sentralt funn i prosjektet er at når barn leker godt, trives de bedre og er mer fysisk aktive. Resultatene understreker ansvaret vi har for å legge til rette for meningsfulle og varierte lekemuligheter, inne og ute. Dialog og samarbeid med foreldre rundt tema som sikkerhet, risikofylt lek og gode lekemiljøer bidrar til gjensidig forståelse.

Uteleken i praksis

Etter faglige innlegg var det tid for å observere fri og noen ganger risikofylt lek i Espiras friluftsbarnehage, Tomm Murstad, i skogkanten ved Tryvann. Vi ankom barnehagen etter et regnskyll og både barn og ansatte var kledd i regntøy og støvler. Utforskende og nysgjerrige barn klatret i trær, hvilte seg i hengekøyer, spikket og hogget ved med øks. Alt mer eller mindre vanlig praksis i norske barnehager.

For delegasjonen ble kontrasten til den franske barnehagen stor, og noen synes nok også det så litt skummelt ut. Styrer i barnehagen gjorde sitt beste i å besvare spørsmål som: «Er det vanlig at de ansatte har klær tilpasset utelek?», «Holder dere barna inne når det er mørkt om vinteren?», «Rømmer ikke barna når det ikke er gjerder rundt barnehagen?».

At vi observerte barna i fri lek ute, ledet også til en interessant utveksling om hva som er en god balanse mellom vokseninitierte aktiviteter og barneinitierte aktiviteter, og hvordan ansatte bør bruke begge disse situasjonene til å støtte barns utvikling og læring.

À la Résidence de France

Fra Tryvann gikk turen til den franske ambassaden i Oslo, der både delegasjonen og Kunnskapsdepartementet, Oslo kommune, Oslo Met, og Espira var invitert. Ambassadøren holdt tale og trakk fram viktigheten av internasjonalt samarbeid på barnehagefeltet.

Vi er enige med representanten fra Kunnskapsdepartementet, Tove Mogstad Slinde, som sa at det er når vi får besøk at vi virkelig kan se oss selv i speilet og utvikle oss videre. Vi er i alle fall inspirert til å jobbe enda mer med å løfte kunnskap om de yngste barna frem for våre ansatte og ikke minst støtte kompetanseutvikling i praksis!